Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen 1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: H.Østholt (1908) Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på. I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...   Smakebiter Bjarne Berg-Sæther, ordfører i Sandtorg og Harstad i til sammen 20 år. Foto: Harstad Tidende. Harstad Arbeiderparti er tilsluttet Troms Arbeiderparti, som igjen er en gren av moderpartiet Arbeiderpartiet (tidligere Det norske Arbeiderparti). De lokale partidannelsene av Arbeiderpartiet kom i forbindelse med at sokneprest Alfred Eriksen stiftet Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening 10. desember 1902 som ble grunnlaget for Troms Arbeiderparti. I 1921, samme år som den første store splittelsen i arbeiderbevegelsen oppsto, ved at Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet, ble også partiorganisasjon i Sør-Troms delt i Trondenes Arbeiderparti og Senjens Arbeiderparti. Disse kretspartilagene ble i 1935 slått sammen til Sør-Troms Arbeiderparti og varte til 1968 da fylkets lag ble slått sammen under paraplyen Troms Arbeiderparti.   Les mer … Olav Hindahl omkring 1930. Foto: Ukjent Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 1919–1921 var han formann i foreningen. 1924–1925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer … Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted. For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid".   Les mer … Ivar Sæter. Foto: ukjent. Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 3. juli 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer … Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor. Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag.   Les mer … Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.   Les mer …		Se også Bibliografi:Arbeiderbevegelsen Arbeidsoppgaver Kategorier for Arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelsen Arbeideridrett Arbeiderkor Arbeiderkorps Arbeidernes Avholdslandslag Arbeidernes internasjonale kampdag Arbeiderpartiet Arbeiderungdomslag Fagforeninger Fagforeningsfolk Folkets hus Landsorganisasjonen Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund Norsk Sangerforbund Syndikalisme Thranerørsla   Andre artikler Norges Kommunistiske Parti Dagens Nyheter Syndikalisme Årbok (Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus) Brevig Arbeiderforening Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus Lillestrøm Arbeideravholdslag Arbeidernes Aktietrykkeri Storstreiken 1921 Follafoss Musikklag Arbeidernes ungdomsfylking Rachel Grepp Heimen Grimstad & omegns Arbeiderblad Arbeider-Avisa Arbeiderungdomslag i Lørenskog Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening Nes kommunale forening (Hedmark) Nes skog- og landarbeiderforening (Hedmark) Redskapssentralens Arbeiderforening (Hamar) Løten kommunale forening Telemark journalistlag Ruud skog- og landarbeiderforening Vestfjorddalens funksjonærforening Lillestrøm Typografiske Forening Folkets Hus (Strømmen) Sverre Iversen LO i Asker og Bærum Vesla Vetlesen (1930–2024) Eugene Olaussen Guldbergs Akademiske Kor