Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen 1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: H.Østholt (1908) Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på. I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...   Smakebiter I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) J.F.D. Macks herskapelige hus har hatt en bemerkelsesverdig historie. Foto: Chr. Hansen (1917) Etter det fornemme borgerskap overtok Forbrukerlaget. Men huset kunne fremdeles brukes til kongemiddager, her i 1946 eller 1950. Foto: Ukjent I 1960 holdt standarden kanskje ikke kongelig nivå. Foto: Knut Dyvik Fra den gamle inngangen mot nord. Foto: H.A. Brandt (1960) Storgata 95 i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Familien Mack Storgata 95 ble oppført i 1838 av Johan Friedrich Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800, og Nanna Sabine Klerck Mack fra Alta i Finnmark. Det var Nanna Sabines farsarv som gjorde det mulig for det unge paret å reise bygningen. I likhet med mange andre som etablerte seg i Tromsø på denne tiden, var de innflyttere. Kjøpmann Wilhelm Mack og hans kone Helene, f. Schøning, bodde her også. Nanna Sabine hadde ansvaret for hus og hushold. Mange hender trengtes i et hus med 20 rom, 15 kakkelovner og 60 vinduer. Hvor stort husholdet var i Nanna Sabines yngre dager vet vi ikke, men i 1875 var det 19 personer. I tillegg til fire barn og to pleiebarn, var det fem tjenestepiker, en handelsfullmektig og en gårdsdreng. Handelsfullmektigen drev krambod i første etasje, mens drengen tok seg av familiens hest og kyr. Å drive et hushold i byens øvre sosiale sjikt innebar ofte besøk av reisende fra Sør-Norge og utlandet på sommeren. Om vinteren hadde man omgang med byens lille, tette overklasse, blant annet med selskaper, kunst og kultur. Som en rekke av de andre i byens overklasse hadde Mack-familien et landsted «oppe paa øen», Elvebakken, der Conrad Holmboes vei går i dag. Empirestilen Som de fleste andre hus fra samme periode er bygningen bygget i empire. Stilretningen er kjennetegnet med rene linjer, symmetri og dekorative elementer hentet fra antikkens greske og romerske arkitektur, noe som særlig er synlig i dørportalene. Huset skiller seg fra de fleste av byens samtidige bygg ved at det er sterkt inspirert av bergensempire med liggende panel, midtark og svai i takflatene. Dette har trolig sammenheng med at Ananias Falck var byggherre. Han var fra Bergen, og gikk i lære hos Snekkermester Gerhard Armauer, et firma som hadde stor innflytelse på utformingen av empire bygg i Bergen. Handelshuset Daniel Mack drev handel. Han eide flere skip og skipsdeler, og eksporterte varer til utlandet. Blant annet sendte han tørrfisk til Venezia og tran til Bremen på 1830-tallet. Han etablerte byens første tranbrenneri og seinere en eddikfabrikk. Krakk i det internasjonale markedet for fisk og fiskeprodukter gjorde at firmaet gikk konkurs i 1878, og familien tok i bruk Elvebakken som helårsbolig. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Fra 1864 var sønnen Wilh. Henrik K. Mack kompanjong i forretningen. I 1873 måtte firmaet søke akkord og ga opp for godt i 1878. - J.F.D. Mack døde i 1875, sønnen i1902. Johan og Johanne Rye Holmboe Huset ble i Mack-familiens eie til 1894 da kjøpmann Joh. Rye Holmboe og Johanne Adolfa Holmboe kjøpte gården på auksjonsskjøte til spottpris: 24.000 kr. Johan Rye Holmboe blir gjerne omtalt som Tromsøs eneste industrigründer rundt forrige århundre. Han drev blant annet Nordlandske Not- og Garnfabrikk, Tromsø Tønnefabrikk og Tromsø Sildemel og Tranfabrikk. Han var også medeier, seinere eneeier, for Teglverket i Tromsdalen. Johanne er oppført som disponent for tylvask for notfabrikk. Sammen med dem bodde fem barn. Etter kjøpet av huset flyttet familien Rye Holmboe selv inn i husets hovedleilighet. I tillegg leide de ut to leiligheter til velstående leietakere. Blant disse var familien Fabricius som flyttet inn i 1901. De hadde datteren Sara, som seinere skulle bli kjent under forfatterpseudonymet Cora Sandel. Flere av Sandels litterære verk er plassert i «en småby i nord», som klart er inspirert av ungdomstiden i Tromsø. Andre beboere var overrettssakfører Carl Skaar med kona Betty og tre barn, Martine Clodius og husholderske Hansine Petrine Fredriksen. Skaars flyttet til Parkgata 24/26 og ble etterfulgt av Jens Fabricius med familie. De kom fra Bankgata 13 etter århundreskiftet og bodde her med datteren Sara til 1906. Eiendommen gikk helt ned til sjøen og den tilhørende brygga, notfabrikk og kontorer gikk med i storbrannen i 1902. Som ved et under lyktes det å redde Holmboes pakkhus som var fullt av tran og tomtønner. Huset fattet ild flere ganger, men med iherdig oversprøyting ble pakkhuset berget. – Etter brannen ble Bispegata regulert helt ned til sjøen i 20 meters brede og de gamle Mackbryggene (JRHs og D. Macks) ble ikke gjenoppbygd. Eiendomshistorikk og tinglysninger (1828–1910) Utmålingsattest fra Finmarkens amt til Leinik og Holmboe, datert 24. mai 1828, tinglyst 1833. - Målebrev til Nicolai Blickfeldt, datert 14. jan. 1829, tinglyst 20. juni 1831. Skjøte fra Leinik til E. og M. Holmboe, 1831. – Skjøte fra M. og E. Holmboe til Christian Holst, 1833. Skjøte fra P. Hansen til J.F.D. Mack i 1839. – Edelig erklæring om at konsul Mack har bygget husene, 1839. Skjøte fra skifteretten i J.F.D. Macks bo til Mack & Co, 1881. I 1885: Kjøpmann Søren Schjelderup Holst Giæver med kona Thora (f. Wessel) og fire barn, tjenestepike Anna Norby, butikkjomfru (hos Giæver) Oline Hansen, handelsfullmektig (hos A. Ebeltoft sr.,) Fredrik Wilhelm Thue med kona Thrine Olufine (f. Dreyer), sønnen Christian Fredrik og tjenestepiken Guri Erlandsen, dreng (hos sakfører Daniel Mack) Torberg Nilsen. Delingsforretning hvor en parsell ble utskilt og gitt matrikkelnummer 233b (Bispegata 1) og en parsell fikk nr. 233c (Havnegata 7), i 1902. Kjøpmann Johan Henrik og Johanne Adolfa Rye Holmboe m/familie, tjenestepikene Marie og Helga Solberg, Johanna Holst, strikkeforretning/handel, Guri Haugseth, skoledirektør Tøger og Bolette Nissen Hagemann m/familie, kokkepike Marie Gjørv, i 1910. Leiekontrakt hvor J. Rye Holmboe bortleier til Singer Co Symaskin A/S 9 værelser i 1. etg., kjeller, m.v. til 10. des. 1915, i 1910. Folkets hus I 1911 ble Johan Rye Holmboe statsråd for Høyre. Familien flyttet da til Oslo, og huset ble solgt via en mellommann. Kjøperne var Tromsø Samvirkende forening som omgjorde borgerskapsboligen til Folkets Hus. Huset ble i all hemmelighet kjøpt av «Tromsø Samvirkende Arbeiderforeninger» den 19. juni 1911 og ble byens første «Folkets hus». De gjorde en rekke ombygginger innvending for å tilrettelegge for en ny type virksomhet. Blant annet ble fasjonable leiligheter omgjort til enkle boliger for husets vaktmester og samorganisasjonens sekretær, samt rom for møter og sammenkomster. I tillegg til politisk virksomhet ble lokaler utleid til fester, kulturbegivenheter og ikke-sosialistisk foreningsvirksomhet. En av husets egne organisasjoner med stor aktivitet var Arbeiderpartiets kvinneforening. Den ble i 35 år ledet av den markante arbeiderpartikvinnen Gitta Jønsson. Foreningen samlet byens sosialistiske kvinner til ordinære foreningsmøter, inviterte til debatter og samlet inn penger til tiltak som mødrehygienekontor, rimelig vaskeri og klippestue. Første etasje ble fra overtakelsen og frem til midten av 1950-tallet leid ut til forretningsvirksomhet. Blant annet drev Tromsø Forbrukerlag butikk i søndre del fra 1922 - 1955. Anny Buresunds skinnforretning holdt til i nordenden, der det seinere ble fargehandel. I perioder ble det også blant annet drevet ullvarefabrikk, begravelsesbyrå og tobakksforening. Det mest originale foretaket var det husets vaktmester, Haagen Haagensen, som stod for. Han drev en mineralvannsfabrikk som ifølge annonse solgte bruslimonade, sportsøl og den russiske drikken kvas. Dette var trolig et enmannsforetak. I andre etasje mot sør leide avisa Nordlys lokaler fra 1920 til 1935. I 1932 brøt det ut brann i huset. Bygningen fikk store skader, spesielt i sørenden, og avisa Nordlys mistet hele sitt arkiv. Bygningen huset mange ulike virksomheter i årene fremover. I 1916: Anny N. Opsahl, pelsvareforretning, Dekin, (russer), Hansine og Harriet Dekin, fabrikkformann Haagen Magnus og Else Marie Haagesen, handlende Guri Haugseth, handlende Johanne Pauline Holst, kafévertinde Oliva Magdalene Isaksen, ekspeditrice Lise Madsen, syerske Beret Nilsen, seilmaker Harald Kristian og Ivanna Karoline Pedersen, syerske Ragnhild Robertsen. I 1920: Johanna Holst og Guri Haugseth drev handel med garn og trikotforretning, bestyrer for det Faglige oplysningskontor Harald Kristian Pedersen med kona Ivanna Karoline og barna Hjalmar Nikolai (løpegutt på Nordlys’ kontor), Ivar Harry, Anna Ivara, Hans Johan, Knut Victor, Helge Tormod og Nicolai Waldemar, transportarbeider Harald Olsen med kona Anna Josefine og barna Ole Johan, Emilia Hansine og Haldis Antone, tjenestepike Berte Elsa Hansen, styrmann Jakob Edvin Jøsok med kona Oliva Magdalene og døtrene Aslaug Nikoline og Ada Johanna, murer og gårdbruker Lauritz Anthon Enoksen, brusfabrikant Haagen Magnus Haagensen med kona Elisa Marie og sønnen Einar Olander, tjenestepike Maly Charlotte Sørensen, fabrikkarbeider Erland Høk Karlsen, konditorsvenn Knut Ystenes. Avisa Nordlys hadde sin redaksjon her 1920-35 mens trykkeriet var i Søndre Tollbodgate 2. I 1924 kom Ingvald Jaklin inn som redaktør og ble der i over 40 år. Avisen kom ut daglig fra 1933. Tromsø samvirkelag drev butikk i søndre del av huset i 1923-26, gikk konkurs, men gjenoppsto samme høst som Tromsø forbrukerlag og slet seg gjennom de harde 20- og 30-årene. Omsetningen økte og i 1955 kunne de flytte inn i Samvirkegården i Stortorget 1. Samtidig ble det gamle navnet gjenopptatt. (1984). Haagen Haagensen drev Nor Mineralvandfabrikk i bakgården i 1920, han var vaktmester i Folkets Hus. Dette skal ha vært en fortsettelse av Tromsø Mineralvandfabrik. På 1930-tallet var «Nor» eid av Haakon Hepsøe i Grønnegata 102. Haagensen solgte, i tillegg til brus og alkoholfritt øl, også den russiske øltypen «kvas». I nordenden drev Anny Opsahl (Buresund) pelsvareforretning fra 1916, senere en sigarforretning og Begravelsesbyrået A/S (1932). Etter krigen flyttet hun forretningen over i den tidligere bårstua til nr. 95, Bispegata 3. Det brøt ut brann i Folkets hus i sept. 1932, mot verdensteateret. Det brant friskt, men man klarte å slukke. I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. Museet kjøpte huset i 2005. Siden åpningen i 2004 har museet vist skiftende utstillinger. Åpningsutstilling var «Tromsø rocké! Ungdom – musikk -møteplass». Odd Johannesen drev Farveutsalg AS her fra 1930-årene, (Johannessens Farvehandel i 1946), fram til 1955. Da ble hele 1. etg. overtatt av Samfunnskaféen, i 1956. De drev til 1989, da ble etasjen delt med Gjøa pub i nord og mathuset Fram i sør. Birgers gatekjøkken, (1986/90), Folkets hus, (1990/99), Mathuset Fram, (1990/99), Gjøa pub, (1990/99), Tromsø og omegn travlag, (1990). I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. 2. verdenskrig, samfunnskafè og Perspektivet Museum Storgata 95 ble rekvirert av tyskerne under krigen. Det ble fredet i 1942 sammen med tre andre bygårder: Skippergata 11 og 19, samt Den katolske bispegården. Da Kong Haakon besøkte Tromsø i 1946, ble festmiddagen holdt i 2.etasje i Folkets Hus. I 1956 åpnet Samfunnskafeen i første etasje. Den moderne kafeen hadde spenstige fargevalg, fliser på gulvet, og ikke minst, selvbetjeningsdisk. Kafeen var gjennom mange år et populært møtested, ikke minst for gymnaselever som stakk innom etter skoletid, delte ei flaske solo og diskuterte de nyeste amerikanske filmene som ble vist i nabobygget Verdensteateret. Andre og tredjeetasje ble fortsatt benyttet til variert møte- og foreningsaktivitet. I tillegg til politiske møter og fagforeningsarbeid var det stor aktivitet innen kultur og underholdning. Fortsatt ble fest- og møtelokaler leid ut til foreninger og privatpersoner utenfor arbeiderbevegelsen. Det kunne være både bryllup og barnedåper, religiøse møter, sjakktureninger og militærsesjoner. Aktiviteten reflekterte utviklingen i Tromsø-samfunnet generelt. På 60-tallet ble det arrangert fredagsdans med levende musikk fra trekkspill og gitar, mens man på 1990-tallet hadde raveparty og danset til afrikanske rytmer på Savannah Night Club. Galleri Perspektivet Museum åpnet i Storgata 95 i 2004 med utstillingen Tromsø Rocké! Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Et tidlig foto av Storgata 95. Foto: Johan Henrik Wennberg/Perspektivet Museum Storgata 95, Perspektivet Museum i 2025. Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Cora Sandel/Sara Fabricius bodde i Storgata 95 fra 1901 – 1905. I 2021 åpnet Perspektivet Museum utstillingen Sara og friheten i andre etasje. Flere av gjenstandene i utstillingen har en gang stått i huset. Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Tromsø forbrukerlag drev forretning på gateplan fra 1922 – 55. Foto: Bladet Tromsø I perioden da Storgata 95 var Folkets Hus ble lokaler leid ut til foreningsvirksomhet. Her er Tromsø husmorgymnastikklag i aksjon i Storsalen. Foto: Hennie Markussen-samlingen/Perspektivet Museum Arbeiderpartiets kvinneforening samlet i Storsalen i Folkets Hus, 1937. Foreningens mangeårige leder Gitta Jønsson i midten. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum Kong Haakon på vei til middag i Folkets Hus i 1946. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum 17.-mai-feiring. Foto: Erling Steenstrup/Perspektivet Museum På 1990-tallet var Fram mathus og Gjøa Pub i første etasje. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum Kilder Panteregister for Tromsø kommune. Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918] Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99 Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.   Les mer … Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Bombeangrepene i Oslo 1. mai 1979 var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller. Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av. På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3». En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.   Les mer … Logoen til Verdandi. Foto: William B. Kristiansen, Alkohol-faren, utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi. Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.   Les mer … Kristian Nymoen hadde vært i Amerika en tur. Da han kom heim igjen ble han formann i det sosialistiske ungdomslaget. Ungdomslaget Midnatsol var et sosialdemokratisk ungdomslag i tidligere Sandtorg herred i Troms. Stiftet 2. juni 1918. Av ukjente grunner meldte laget seg ut av Arbeiderpartiet i 1927.Redaktør Harald Langhelle i avisa Folkeviljen holdt foredrag på skolen i Fauskevåg søndag 2. juni 1918. Tema for møtet var velvalgt: «Venstres meritter siden partiet kom til magten». Dette temaet gjorde seg meget godt til å agitere med i Fauskevåg, der så mang en stor Venstre-mann var fra.Etter foredraget ble det stiftet et nytt socialdemokratisk ungdomslag, som fikk navnet «Midnatsol». Det tegnet seg 30 medlemmer på møtet.   Les mer … Avishodet i november 1905 Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen. DAGGRY var forløperen til sosialistavisa Framsteg, som kom med sitt første nummer mandag 20. august 1906. Da hadde redaktør K. A. Jensen allerede gitt ut DAGGRY i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet DAGGRY var forløperen til Framsteg. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på Steinkjer, var altså DAGGRY. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme Kristian A. Jensen som også ble redaktør for avisa Framsteg.   Les mer … Norsk Syndikalistisk Føderasjons andre kongress i 1918. Foto: Ukjent Norsk Syndikalistisk Føderasjon (oppr. Norsk Syndikalistisk Federation, NSF) var en syndikalistisk fagforening som ble grunnlagt i 1916/1917. Føderasjonen var aktiv fram til 1950-åra, da synkende medlemstall og aktivitetsnivå førte til at den gradvis døde hen. Det er mulig at den ble oppløst i 1964/1965, men det var enda i noen år enkelte blaff av aktivitet. I 1973 ble det holdt et nytt møte der en formell nedleggelse er dokumentert. Organisasjonen ble senere, i 1977, gjenopplivet som Norsk Syndikalistisk Forbund. De første tiårene av 1900-tallet var en tid med mange splittelser i arbeiderbevegelsen. I Norge var det i rundt 1910 ikke noe sterkt anarkistisk miljø, men etter en storstreik i Sverige i 1909 kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant rallarne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i 1911 ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor arbeidskonflikt.   Les mer …		Se også Bibliografi:Arbeiderbevegelsen Arbeidsoppgaver Kategorier for Arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelsen Arbeideridrett Arbeiderkor Arbeiderkorps Arbeidernes Avholdslandslag Arbeidernes internasjonale kampdag Arbeidernes Opplysningsforbund Arbeiderpartiet Arbeiderungdomslag Fagforeninger Fagforeningsfolk Folkets hus Landsorganisasjonen Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund Norsk Sangerforbund Syndikalisme Thranerørsla   Andre artikler Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927 Verdal Arbeiderparti Arbeiderbevegelsen i Asker Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag Sverre Ørn-Evensen Verdandi Fagopposisjonen av 1911 Sverre E. Pettersen (1902–1973) Framfylkingen Øivind Hansen Skjetten arbeiderlag Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund Levanger Damekor Bombeangrepene i Oslo 1. mai 1979 Ny Tid (1899–1947) Karl Storø Komintern Bærum Arbeiderparti Harstad Bygningsarbeiderforening Brumunddal Transportarbeiderforening Nes og Helgøya skog- og landarbeiderforening Hamar Murere og Murarbeidere Stange bilarbeideres forening Fagforbundet avd. 091 Stange Ruud skog- og landarbeiderforening Norsk Papirindustriarbeiderforbund Kommunale Funksjonærers Landsforbund Lillehammer trearbeiderforening Tove Åshill Knutsen (1954–2011) Viggo Hansteen