 Marcus Thrane. Foto: Ukjent, ukjent år (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Thrane ble fengslet for revolusjonsforsøk, og etter endt soning utdannet han seg til fotograf. Etter å ha blitt enkemann, emigrerte Thrane med barna til USA, hvor han slo seg opp som bladredaktør og forfatter.Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane og Helene Sophie Bull. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren Paul Thrane, som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid føra Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken. Les mer …
 Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken». Foto: Ukjent dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell. Les mer …
 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906. Foto: ukjent. Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl.
I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside.
Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.
Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai. Les mer …
 Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag. Les mer … | 
