Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 samme sted) var stortingspolitiker, journalist, redaktør politisk skribent og aktiv i arbeiderbevegelsen.
Som ung var han et sentralt medlem av den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Så sent som i 1980 hevdet han at han ikke hadde endret politisk ståsted siden tiden i organisasjonen, og at han ikke angret på noe, til tross for et halvt århundre i politikken siden da.
Hegna døde i 1992. Trond Hegnas gate i Stavanger er oppkalt etter ham. Hans urne er internert i Bekkelaget urnelund i Oslo. Les mer …
 Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent , født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen ( Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.
Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene. Les mer …
 Forsamlingshuset Folkvang. er et forsamlingshus på Høybråten i Oslo. Det ble bygd av Høybråten nybyggerforening i 1922, som ser ut til å ha skiftet navn til Høybråten arbeidersamfunn. Det har nå adressa Folkvangveien 26, etter å ha skifta fra den opprinnelige adressa Høybråtenveien 49. Forsamlingshuset ble oppført for Høybråten nybyggerforening, som senere ble Høybråten arbeidersamfunn da foreningen meldte seg kollektivt inn i Arbeiderpartiet. Tidligere ble bygningen brukt som samfunnshus og lokalkino. Det er i 2010-åra sterkt ombygd, og brukes som servicesenter for nærområdet og utleielokale. Les mer …
 Olav Hindahl omkring 1930. Foto: Ukjent (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 1919– 1921 var han formann i foreningen. 1924– 1925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon. Les mer …
 Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted.
For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer …
 Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.  Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.  Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
| 
