Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen
1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.
Foto: H.Østholt (1908)

Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.

I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...

 
Smakebiter
Samfunnshuset - Samfen - Huset - Huze på Steinkjer, slik det tok seg ut en sein novemberkveld i 2008
Foto: Bjarne J. Arnøy 13. november 2008

Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer.

Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging.   Les mer …

I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum.
Foto: Einar Dahl
(2017)
J.F.D. Macks herskapelige hus har hatt en bemerkelsesverdig historie.
Foto: Chr. Hansen
(1917)
Etter det fornemme borgerskap overtok Forbrukerlaget. Men huset kunne fremdeles brukes til kongemiddager, her i 1946 eller 1950.
Foto: Ukjent
I 1960 holdt standarden kanskje ikke kongelig nivå.
Foto: Knut Dyvik
Fra den gamle inngangen mot nord.
Foto: H.A. Brandt
(1960)

Storgata 95 i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet.

Familien Mack

Storgata 95 ble oppført i 1838 av Johan Friedrich Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800, og Nanna Sabine Klerck Mack fra Alta i Finnmark. Det var Nanna Sabines farsarv som gjorde det mulig for det unge paret å reise bygningen. I likhet med mange andre som etablerte seg i Tromsø på denne tiden, var de innflyttere. Kjøpmann Wilhelm Mack og hans kone Helene, f. Schøning, bodde her også.

Nanna Sabine hadde ansvaret for hus og hushold. Mange hender trengtes i et hus med 20 rom, 15 kakkelovner og 60 vinduer. Hvor stort husholdet var i Nanna Sabines yngre dager vet vi ikke, men i 1875 var det 19 personer. I tillegg til fire barn og to pleiebarn, var det fem tjenestepiker, en handelsfullmektig og en gårdsdreng. Handelsfullmektigen drev krambod i første etasje, mens drengen tok seg av familiens hest og kyr.

Å drive et hushold i byens øvre sosiale sjikt innebar ofte besøk av reisende fra Sør-Norge og utlandet på sommeren. Om vinteren hadde man omgang med byens lille, tette overklasse, blant annet med selskaper, kunst og kultur.

Som en rekke av de andre i byens overklasse hadde Mack-familien et landsted «oppe paa øen», Elvebakken, der Conrad Holmboes vei går i dag.

Empirestilen

Som de fleste andre hus fra samme periode er bygningen bygget i empire. Stilretningen er kjennetegnet med rene linjer, symmetri og dekorative elementer hentet fra antikkens greske og romerske arkitektur, noe som særlig er synlig i dørportalene. Huset skiller seg fra de fleste av byens samtidige bygg ved at det er sterkt inspirert av bergensempire med liggende panel, midtark og svai i takflatene. Dette har trolig sammenheng med at Ananias Falck var byggherre. Han var fra Bergen, og gikk i lære hos Snekkermester Gerhard Armauer, et firma som hadde stor innflytelse på utformingen av empire bygg i Bergen.

Handelshuset

Daniel Mack drev handel. Han eide flere skip og skipsdeler, og eksporterte varer til utlandet. Blant annet sendte han tørrfisk til Venezia og tran til Bremen på 1830-tallet. Han etablerte byens første tranbrenneri og seinere en eddikfabrikk.

Krakk i det internasjonale markedet for fisk og fiskeprodukter gjorde at firmaet gikk konkurs i 1878, og familien tok i bruk Elvebakken som helårsbolig.

Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Fra 1864 var sønnen Wilh. Henrik K. Mack kompanjong i forretningen. I 1873 måtte firmaet søke akkord og ga opp for godt i 1878. - J.F.D. Mack døde i 1875, sønnen i1902.

Johan og Johanne Rye Holmboe

Huset ble i Mack-familiens eie til 1894 da kjøpmann Joh. Rye Holmboe og Johanne Adolfa Holmboe kjøpte gården på auksjonsskjøte til spottpris: 24.000 kr. Johan Rye Holmboe blir gjerne omtalt som Tromsøs eneste industrigründer rundt forrige århundre. Han drev blant annet Nordlandske Not- og Garnfabrikk, Tromsø Tønnefabrikk og Tromsø Sildemel og Tranfabrikk. Han var også medeier, seinere eneeier, for Teglverket i Tromsdalen. Johanne er oppført som disponent for tylvask for notfabrikk. Sammen med dem bodde fem barn.

Etter kjøpet av huset flyttet familien Rye Holmboe selv inn i husets hovedleilighet. I tillegg leide de ut to leiligheter til velstående leietakere. Blant disse var familien Fabricius som flyttet inn i 1901. De hadde datteren Sara, som seinere skulle bli kjent under forfatterpseudonymet Cora Sandel. Flere av Sandels litterære verk er plassert i «en småby i nord», som klart er inspirert av ungdomstiden i Tromsø.

Andre beboere var overrettssakfører Carl Skaar med kona Betty og tre barn, Martine Clodius og husholderske Hansine Petrine Fredriksen. Skaars flyttet til Parkgata 24/26 og ble etterfulgt av Jens Fabricius med familie. De kom fra Bankgata 13 etter århundreskiftet og bodde her med datteren Sara til 1906.

Eiendommen gikk helt ned til sjøen og den tilhørende brygga, notfabrikk og kontorer gikk med i storbrannen i 1902. Som ved et under lyktes det å redde Holmboes pakkhus som var fullt av tran og tomtønner. Huset fattet ild flere ganger, men med iherdig oversprøyting ble pakkhuset berget. – Etter brannen ble Bispegata regulert helt ned til sjøen i 20 meters brede og de gamle Mackbryggene (JRHs og D. Macks) ble ikke gjenoppbygd.

Eiendomshistorikk og tinglysninger (1828–1910)

Utmålingsattest fra Finmarkens amt til Leinik og Holmboe, datert 24. mai 1828, tinglyst 1833. - Målebrev til Nicolai Blickfeldt, datert 14. jan. 1829, tinglyst 20. juni 1831.

Skjøte fra Leinik til E. og M. Holmboe, 1831. – Skjøte fra M. og E. Holmboe til Christian Holst, 1833.

Skjøte fra P. Hansen til J.F.D. Mack i 1839. – Edelig erklæring om at konsul Mack har bygget husene, 1839.

Skjøte fra skifteretten i J.F.D. Macks bo til Mack & Co, 1881.

I 1885: Kjøpmann Søren Schjelderup Holst Giæver med kona Thora (f. Wessel) og fire barn, tjenestepike Anna Norby, butikkjomfru (hos Giæver) Oline Hansen, handelsfullmektig (hos A. Ebeltoft sr.,) Fredrik Wilhelm Thue med kona Thrine Olufine (f. Dreyer), sønnen Christian Fredrik og tjenestepiken Guri Erlandsen, dreng (hos sakfører Daniel Mack) Torberg Nilsen.

Delingsforretning hvor en parsell ble utskilt og gitt matrikkelnummer 233b (Bispegata 1) og en parsell fikk nr. 233c (Havnegata 7), i 1902.

Kjøpmann Johan Henrik og Johanne Adolfa Rye Holmboe m/familie, tjenestepikene Marie og Helga Solberg, Johanna Holst, strikkeforretning/handel, Guri Haugseth, skoledirektør Tøger og Bolette Nissen Hagemann m/familie, kokkepike Marie Gjørv, i 1910.

Leiekontrakt hvor J. Rye Holmboe bortleier til Singer Co Symaskin A/S 9 værelser i 1. etg., kjeller, m.v. til 10. des. 1915, i 1910.

Folkets hus

I 1911 ble Johan Rye Holmboe statsråd for Høyre. Familien flyttet da til Oslo, og huset ble solgt via en mellommann. Kjøperne var Tromsø Samvirkende forening som omgjorde borgerskapsboligen til Folkets Hus. Huset ble i all hemmelighet kjøpt av «Tromsø Samvirkende Arbeiderforeninger» den 19. juni 1911 og ble byens første «Folkets hus».

De gjorde en rekke ombygginger innvending for å tilrettelegge for en ny type virksomhet. Blant annet ble fasjonable leiligheter omgjort til enkle boliger for husets vaktmester og samorganisasjonens sekretær, samt rom for møter og sammenkomster. I tillegg til politisk virksomhet ble lokaler utleid til fester, kulturbegivenheter og ikke-sosialistisk foreningsvirksomhet. En av husets egne organisasjoner med stor aktivitet var Arbeiderpartiets kvinneforening. Den ble i 35 år ledet av den markante arbeiderpartikvinnen Gitta Jønsson. Foreningen samlet byens sosialistiske kvinner til ordinære foreningsmøter, inviterte til debatter og samlet inn penger til tiltak som mødrehygienekontor, rimelig vaskeri og klippestue.

Første etasje ble fra overtakelsen og frem til midten av 1950-tallet leid ut til forretningsvirksomhet. Blant annet drev Tromsø Forbrukerlag butikk i søndre del fra 1922 - 1955. Anny Buresunds skinnforretning holdt til i nordenden, der det seinere ble fargehandel. I perioder ble det også blant annet drevet ullvarefabrikk, begravelsesbyrå og tobakksforening. Det mest originale foretaket var det husets vaktmester, Haagen Haagensen, som stod for. Han drev en mineralvannsfabrikk som ifølge annonse solgte bruslimonade, sportsøl og den russiske drikken kvas. Dette var trolig et enmannsforetak. I andre etasje mot sør leide avisa Nordlys lokaler fra 1920 til 1935. I 1932 brøt det ut brann i huset. Bygningen fikk store skader, spesielt i sørenden, og avisa Nordlys mistet hele sitt arkiv.

Bygningen huset mange ulike virksomheter i årene fremover.

I 1916: Anny N. Opsahl, pelsvareforretning, Dekin, (russer), Hansine og Harriet Dekin, fabrikkformann Haagen Magnus og Else Marie Haagesen, handlende Guri Haugseth, handlende Johanne Pauline Holst, kafévertinde Oliva Magdalene Isaksen, ekspeditrice Lise Madsen, syerske Beret Nilsen, seilmaker Harald Kristian og Ivanna Karoline Pedersen, syerske Ragnhild Robertsen.

I 1920: Johanna Holst og Guri Haugseth drev handel med garn og trikotforretning, bestyrer for det Faglige oplysningskontor Harald Kristian Pedersen med kona Ivanna Karoline og barna Hjalmar Nikolai (løpegutt på Nordlys’ kontor), Ivar Harry, Anna Ivara, Hans Johan, Knut Victor, Helge Tormod og Nicolai Waldemar, transportarbeider Harald Olsen med kona Anna Josefine og barna Ole Johan, Emilia Hansine og Haldis Antone, tjenestepike Berte Elsa Hansen, styrmann Jakob Edvin Jøsok med kona Oliva Magdalene og døtrene Aslaug Nikoline og Ada Johanna, murer og gårdbruker Lauritz Anthon Enoksen, brusfabrikant Haagen Magnus Haagensen med kona Elisa Marie og sønnen Einar Olander, tjenestepike Maly Charlotte Sørensen, fabrikkarbeider Erland Høk Karlsen, konditorsvenn Knut Ystenes.

Avisa Nordlys hadde sin redaksjon her 1920-35 mens trykkeriet var i Søndre Tollbodgate 2. I 1924 kom Ingvald Jaklin inn som redaktør og ble der i over 40 år. Avisen kom ut daglig fra 1933.

Tromsø samvirkelag drev butikk i søndre del av huset i 1923-26, gikk konkurs, men gjenoppsto samme høst som Tromsø forbrukerlag og slet seg gjennom de harde 20- og 30-årene. Omsetningen økte og i 1955 kunne de flytte inn i Samvirkegården i Stortorget 1. Samtidig ble det gamle navnet gjenopptatt. (1984).

Haagen Haagensen drev Nor Mineralvandfabrikk i bakgården i 1920, han var vaktmester i Folkets Hus. Dette skal ha vært en fortsettelse av Tromsø Mineralvandfabrik. På 1930-tallet var «Nor» eid av Haakon Hepsøe i Grønnegata 102. Haagensen solgte, i tillegg til brus og alkoholfritt øl, også den russiske øltypen «kvas».

I nordenden drev Anny Opsahl (Buresund) pelsvareforretning fra 1916, senere en sigarforretning og Begravelsesbyrået A/S (1932). Etter krigen flyttet hun forretningen over i den tidligere bårstua til nr. 95, Bispegata 3.

Det brøt ut brann i Folkets hus i sept. 1932, mot verdensteateret. Det brant friskt, men man klarte å slukke.

I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. Museet kjøpte huset i 2005. Siden åpningen i 2004 har museet vist skiftende utstillinger. Åpningsutstilling var «Tromsø rocké! Ungdom – musikk -møteplass».

Odd Johannesen drev Farveutsalg AS her fra 1930-årene, (Johannessens Farvehandel i 1946), fram til 1955. Da ble hele 1. etg. overtatt av Samfunnskaféen, i 1956. De drev til 1989, da ble etasjen delt med Gjøa pub i nord og mathuset Fram i sør.

Birgers gatekjøkken, (1986/90), Folkets hus, (1990/99), Mathuset Fram, (1990/99), Gjøa pub, (1990/99), Tromsø og omegn travlag, (1990).

I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum.

2. verdenskrig, samfunnskafè og Perspektivet Museum

Storgata 95 ble rekvirert av tyskerne under krigen. Det ble fredet i 1942 sammen med tre andre bygårder: Skippergata 11 og 19, samt Den katolske bispegården. Da Kong Haakon besøkte Tromsø i 1946, ble festmiddagen holdt i 2.etasje i Folkets Hus.

I 1956 åpnet Samfunnskafeen i første etasje. Den moderne kafeen hadde spenstige fargevalg, fliser på gulvet, og ikke minst, selvbetjeningsdisk. Kafeen var gjennom mange år et populært møtested, ikke minst for gymnaselever som stakk innom etter skoletid, delte ei flaske solo og diskuterte de nyeste amerikanske filmene som ble vist i nabobygget Verdensteateret.

Andre og tredjeetasje ble fortsatt benyttet til variert møte- og foreningsaktivitet. I tillegg til politiske møter og fagforeningsarbeid var det stor aktivitet innen kultur og underholdning. Fortsatt ble fest- og møtelokaler leid ut til foreninger og privatpersoner utenfor arbeiderbevegelsen. Det kunne være både bryllup og barnedåper, religiøse møter, sjakktureninger og militærsesjoner. Aktiviteten reflekterte utviklingen i Tromsø-samfunnet generelt. På 60-tallet ble det arrangert fredagsdans med levende musikk fra trekkspill og gitar, mens man på 1990-tallet hadde raveparty og danset til afrikanske rytmer på Savannah Night Club.

Galleri

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
Amt2 tromsoe-amt-21 1918.jpg Arbeiderbevegelsen inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 69.652327° N 18.959234° Ø

  Les mer …

Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer …

Olav Hindahl omkring 1930.
Foto: Ukjent
Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 19191921 var han formann i foreningen. 19241925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer …

Folkets hus på Hamar, der arkivet hadde lokaler fra 1984 til 2023/24.
Foto: Trond Nygård (2012).

Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) var et arkiv for arbeiderbevegelsen i tidligere Hedmark fylke, nå del av Innlandet. Arkivet var aktivt fra 1984 til 2025, og hadde det meste av perioden tilhold i Folkets husHamar. AAH var ett av flere lokalarkiv tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo, og hadde som mål å ta vare på verdifulle arkiv etter lokale fagforeninger, samvirkelag, småbrukerlag og andre lag og foreninger i «det røde fylket». Midt i 2010-åra begynte AAH å vurdere flytting til nye lokaler, og etter å ha valgt bort alternativer med flytting til Statsarkivet i Hamar eller til nye lokaler på Lillehammer, gikk man i 2021 inn for å flytte til Anno museums lokaler i Elverum. Norsk skogmuseum (NSM) overtok formelt eierskapet og forvaltningen av samlinga i januar 2023, samlinga ble flyttet i løpet av de neste to åra, og AAH ble formelt nedlagt ved årsmøte 5. april 2025.

  Les mer …

Lørenskog Kommunale Forening ble stiftet 10. juni 1926, først under navnet Lørenskog kommunale funksjonærforening, men på anmodning fra Norsk Kommuneforbund, som foreningen sluttet seg til, ble navnet endret bare tre dager etter stiftelsen. Foreningen skulle samle alle kommunale lønnstakere i Lørenskog, både kvinner og menn, for å verne om og fremme deres økonomiske og sosiale interesser. Videre skulle de kommunale lønnstakernes lønns- og arbeidsforhold gjøres best mulig. Lønns- og tariffspørsmål har alltid stått sentralt. Pensjonsordning (innført i 1943 og senere endret) og bedriftslegeordning (innført i 1972) har vært blant foreningens merkesaker. Da foreningen ble stiftet, var det relativt få kommunalt ansatte i Lørenskog. På stiftelsesmøtet var det derfor ikke flere enn 12 til stede. Mellom oktober 1940 og mai 1945 var foreningens virksomhet nedlagt. I de påfølgende åra begynte antallet kommunalt ansatte å øke kraftig, og det var først da at foreningens medlemstall virkelig begynte å stige. 50 medlemmer ble passert i 1952, 100 i 1964, 200 i 1969 og 500 i 1979. Pr. 2008 organiserer Lørenskog Kommunale Forening 835 av kommunens omkring 2000 ansatte. Dertil inkluderer medlemslistene 340 pensjonister og uføretrygdede.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Arbeiderbevegelsen
 
Andre artikler