| Om Arbeiderbevegelsen
|
 1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: H.Østholt (1908) Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen.
Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.
I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Les mer …
Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville. IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896. Les mer …
 Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953. Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer. Les mer …
 Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Arbeiderbevegelsen
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
