Forside:Arbeiderbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Arbeiderbevegelsen
1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.
Foto: H.Østholt (1908)

Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.

I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946.
Foto: Ukjent / FNs fototjeneste
Frieda Dalen, f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen.   Les mer …

Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer.   Les mer …

Sogn lærarlag var eit krinslag i Norges lærerforening (seinare Norsk lærarlag). Laget vart skipa på eit lærarmøte i Balestrand 27. august 1896 og gjekk inn i Sogn og Fjordane lærarlag frå 1. januar 1967. Lærarane i Sogn hadde møttest jamleg sidan 1869, men det var fyrst etter skipinga av Norges lærerforening i 1892 at det kom i stand ei fastare fagforeiningsorganisering mellom lærarar utover i landet. Alt på skipingsmøtet i 1896 vart det vedteke mot berre 2 røyster at lovene for laget skulle skrivast på landsmål. Sogn lærarlag vart frå skipinga heilt sentral i målreisinga i Sogn. Det fyrste lærarmøtet i Sogn var i 1869, og det vart gjerne skipa til prostilærarmøte med nokre års mellomrom med Sogns lærerforening som tilskipar. Det var eit lærarmøte i Sogndal i 1872 og eitt i Skjolden i 1880 der målsaka vart drøfta.   Les mer …

Gullsmed Magnus Nilssen, som i 1921 ble partiets formann. Bildet kan være tatt i forbindelse med stiftinga av NSA.
Foto: Anders Beer Wilse (1921)

Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den formelle bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne.

Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet.   Les mer …

Petter Kursetgjerde (fødd 12. januar 1913 i Sykkylven, død same stad 29. mars 2010) var ein av pionerane i fagrørsla i Sykkylven, og han var med på å ta initiativet til etableringa av Sykkylven treindustriarbeiderforening i 1945.

Petter Kursetgjerde var yngst av åtte søsken i ein småbrukarfamilie i Hundeidvik. Han hadde i unge år ein draum om å bli lege, men slikt var ikkje til å tenke på for ein med hans bakgrunn.

Han kom tidleg i arbeid og hadde erfaringar både frå Tusvik Møbelfabrikk og Tynes Møbelfabrikk då han byrja ved Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk i 1935. Det var medan han arbeidde ved Vestlandske at han tok initiativet til å starte Sykkylven Treindustriarbeiderforening.   Les mer …

Helene Ugland

Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Nedenes i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.

Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på Falken Forlag i 1991, av Eyvind Viken. I tillegg skriver Martin Nag om henne i verket Glemte arbeiderdiktere fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten»   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Arbeiderbevegelsen/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Arbeiderbevegelsen
 
Andre artikler