Forside:Arbeiderbevegelsen

Om Arbeiderbevegelsen 1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: H.Østholt (1908) Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på. I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...   Smakebiter Fra Torvet i Harstad 1. mai 1971. Mikal Berg er stødig plakatbærer - mot EEC. Foto: Gunnar E. Kristiansen (1971) NEG S46 1. mai er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel 1. mai. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Kristian Nymoen hadde vært i Amerika en tur. Da han kom heim igjen ble han formann i det sosialistiske ungdomslaget. Ungdomslaget Midnatsol var et sosialdemokratisk ungdomslag i tidligere Sandtorg herred i Troms. Stiftet 2. juni 1918. Av ukjente grunner meldte laget seg ut av Arbeiderpartiet i 1927.Redaktør Harald Langhelle i avisa Folkeviljen holdt foredrag på skolen i Fauskevåg søndag 2. juni 1918. Tema for møtet var velvalgt: «Venstres meritter siden partiet kom til magten». Dette temaet gjorde seg meget godt til å agitere med i Fauskevåg, der så mang en stor Venstre-mann var fra.Etter foredraget ble det stiftet et nytt socialdemokratisk ungdomslag, som fikk navnet «Midnatsol». Det tegnet seg 30 medlemmer på møtet.   Les mer … Bjarne Berg-Sæther, ordfører i Sandtorg og Harstad i til sammen 20 år. Foto: Harstad Tidende. Harstad Arbeiderparti er tilsluttet Troms Arbeiderparti, som igjen er en gren av moderpartiet Arbeiderpartiet (tidligere Det norske Arbeiderparti). De lokale partidannelsene av Arbeiderpartiet kom i forbindelse med at sokneprest Alfred Eriksen stiftet Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening 10. desember 1902 som ble grunnlaget for Troms Arbeiderparti. I 1921, samme år som den første store splittelsen i arbeiderbevegelsen oppsto, ved at Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet, ble også partiorganisasjon i Sør-Troms delt i Trondenes Arbeiderparti og Senjens Arbeiderparti. Disse kretspartilagene ble i 1935 slått sammen til Sør-Troms Arbeiderparti og varte til 1968 da fylkets lag ble slått sammen under paraplyen Troms Arbeiderparti.   Les mer … Avishodet i november 1905 Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen. DAGGRY var forløperen til sosialistavisa Framsteg, som kom med sitt første nummer mandag 20. august 1906. Da hadde redaktør K. A. Jensen allerede gitt ut DAGGRY i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet DAGGRY var forløperen til Framsteg. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på Steinkjer, var altså DAGGRY. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme Kristian A. Jensen som også ble redaktør for avisa Framsteg.   Les mer … Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. Foto: Gunnar Reppen 2008. Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer … Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent. Foto: Ernest Rude (1919) Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …		Se også Bibliografi:Arbeiderbevegelsen Arbeidsoppgaver   Kategorier for Arbeiderbevegelsen ▼ Arbeiderbevegelsen ► Arbeideridrett ► Arbeiderkor ► Arbeiderkorps ► Arbeidernes Avholdslandslag ► Arbeidernes internasjonale kampdag ► Arbeiderpartiet ► Arbeiderungdomslag ► Fagforeninger ► Fagforeningsfolk ► Folkets hus ► Harstad AUL ► Landsorganisasjonen ► Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ► Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ► Norsk Sangerforbund ► Syndikalisme ► Thranerørsla Arbeidsoppgaver   Andre artikler Arbeiderpartiet Folkeviljen Oslo Arbeidersamfunn Folkvang (Oslo) DAGGRY Ungdomslaget Marcus Thrane «Internasjonalen» Sarpsborg Arbeiderblad Norsk Sangerforbund Østkantutstillingen Hokksund Arbeiderforening Arbeidernes Musikkorps (Steinkjer) NEG S46 1. mai Rachel Grepp Heimen Jonas Gahr Støres regjering Ungdomslaget Midnatsol Furnes kommunale forening Vallset skog- og landarbeiderforening Brøttum skog- og landarbeiderforening Brumunddal Transportarbeiderforening Moelv støperiarbeiderforening Hamar sag- og høvleriarbeiderforening Telemark journalistlag Varaldskog skog- og landarbeiderforening Holt skog- og landarbeiderforening Folkets Hus (Sandvika) Rolf Wickstrøm Ole Olsen Lian Guldbergs Akademiske Kor Esten Trøan