Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Mal:Portal liste
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Kulturhuset i Sykkylven.
Foto: Sykkylven kommune
Sykkylven kulturhus stod ferdig til bruk i 1969. Dei første åra gjekk det under namnet Sykkylven samfunnshus. Det var Sykkylven frilynde ungdomslag som var hovuddrivkraft bak bygginga. Fram til 1969 hadde laget halde til i ungdomshuset Valhall. Valhall stod der Intersport B.S. Aure er i dag. Valhall vart bygd i 1914 og i slutten av 1950-åra var det behov for ein større og kostbar reparasjon. Laget kom til at nytt bygg på ny tomt ville vere det beste, og tomt vart kjøpt på eit stykke aust for staden der Sykkylvsbladet ligg i dag.
Ungdomslaget hadde ein del midlar som kunne settast inn i eit nytt hus. I 1939 starta ungdomslaget og
Aure Sanitets Gjentelag kinodrift i Valhall med 50 % eigardel kvar. I utgangspunktet var det tenkt at overskotet av kinodrifta skulle gå til bygging av folkebad. I åra etter krigen fekk folk flest baderom i eigne husvere, trongen for eit offentleg bad var derfor ikkje lenger påtrengande. Pengane kunne difor nyttast til andre prosjekt, og bygging av eit nytt samlingshus vart eit slikt prosjekt.
Les mer…
Smakebiter fra artikler
Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.
Foto: Jorun Vang (2008)
(født 22. mai 1848 i
Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i
Nordlia, Østre Toten.
Nordliens Meieri, den seinere
Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også
brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for
Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket
Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren
Ole og faren
Fredrik (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige
treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer…
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer… Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer… Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer… 
