Sarvendra Tharmalingam (ukjent fødselsår, født i Sri Lanka) er en norsk-tamilsk samfunnsviter, journalist, skuespiller og regissør, som ifølge Umapalan Sinnadurai «har vært en frontfigur i tamilens frigjøringskamp».Sarvendra er utdannet ved University of Jaffna, der han også underviste en periode før han ble assisterende redaktør i avisa Eelamurazu. Etter at India og Sri Lanka inngikk en fredsavatale i 1987 - en avtale som innebar delvis selvstyre for de tamilske områdene nord og øst på øya, i bytte mot avvæpning av tamilmilitsene - satte avisa et kritisk søkelys på avtalen, og ikke minst på de indiske styrkenes framferd overfor den tamilske befolkningen. Flere andre tamilske aviser gjorde det samme, og ifølge Umapalam Sinnadurai resulterte den kritiske journalistikken i at avislokalene ble utsatt for ødeleggelser og journalister ble arrestert og mishandlet. Også lokalene til Eelamurazu ble rasert og redaksjonen arrestert. Sarvendra satt fengslet i tre og en halv måned. Og da han slapp ut, flyktet han til Norge.Etter at han kom til Norge i 1988, har Sarvendra gjort en betydelig akademisk karriere. Les mer …
 Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963.  «Lønnebo» på Jessheim i Ullensaker, hvor Anne-Cath. Vestly bodde fra 1928 til 1931. Foto: Leif-Harald Ruud (2023) Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser. I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive.
Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet. Les mer …
 Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene. Les mer …
 Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968. (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie. Les mer …
 Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. , født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Les mer … | 
