Forside:Gravlunder og gravminner

Sideversjon per 10. jul. 2015 kl. 11:07 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (ny forside)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Leirvågen kolerakyrkjegard.
Foto: AFNDG
(2017)

Leirvågen kolerakyrkjegard ligg nær sjøen i Leirvåg ved Valevåg i Sveio kommune. Det går ein mur rundt heile gravplassen, med smijernsport i. Det er no ingen synlege graver inne på plassen. Muren blei restaurert i 2014.

Kyrkjegarden blei vigsla i 1849, då koleraepidemien råka vestlandskysten. Det skal ha vore den hollandske skonnerten «Magdalene Christine» som tok bakterien til Noreg då skonnerten la til kai i Bergen i desember 1848, og skapte ein koleraepidemi i Bergen og tok der livet av over 600 menneske i løpet av tre månadars periode og preidde seg raskt under sildefisket. Koleragravplassane ligg ofte langt frå folk og hus, då ein den gången trudde dei døde kunne smitta også etter at dei var komne i jorda.   Les mer …

Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage
(2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.

Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.

Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt.   Les mer …

Botne kirke ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som utgjorde Botne kommune fram til 1964.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Botne kirke og Botne kirkegård ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som inntil 1964 utgjorde Botne kommune, med adresse Kirkeveien 19. Botne kirke er en steinkirke fra 11/1200-tallet, med senere ombygninger. Ved kirken ligger Botne kirkegård.

Før Holmestrand kirke ble innviet i 1674, benyttet også innbyggerne i Holmestrand Botne kirke. Botne prestegård ligger sør for kirken.   Les mer …

Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer …

Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.
Foto: Möbius
Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler