Forside:Høgtider og merkedager: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Forside Høgtider og merkedager)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=*Høgtider og merkedager}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Høgtider og merkedager}}

Nåværende revisjon fra 4. des. 2017 kl. 16:11

Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter
Afsløringen af Henrik Wergelands Monument i Christiania 17. Mai 1881.
Foto: Severin Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket
NEG 161 Nasjonalfølelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel 161 Nasjonalfølelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Knut O. Hoslemo (1889-1929) gjer oppskrift etter Svein K. Hovden. Biletet er teke i 1922 i stoga i Hovden Der nede. Frå Åshild Hoslemo via Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 170.
NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

Geburtsdagsselskap i Nergarden Drogset i Snertingdalen (gnr. 108/5) sommaren 1957. Anne Saksberg vart 75 år. Sigurd og Anne Saksberg flankert av barn og barnebarn. Bak frå venstre står Sigbjørn Saksberg, Ragna Enger, Anne Karin Saksberg, Alf Saksberg, Solveig Hvalby, Arvid Hvalby, Ester Engen, Odleif Saksberg (delvis skjult) med Wenche Saksberg på armen, Arne Engen. Foran er Hans Enger, Ragnar Enger, Thore Saksberg, Anne Solfrid Saksberg og Astrid Hvalby. Til høgre for Anne Saksberg er muligens Knut Engen.
Foto: Ukjent
(1957)

NEG 130 Fødselsdagsfeiring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1980 med tittel Fødselsdagsfeiring. Utsendar var Anne Moestue.

Denne spørjelista har samanheng med spørsmåla som er stilt om bursdagar i NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar i 1953 og NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag i 2023.   Les mer …

St. Hansfeiring på Larkollen i Rygge.
Foto: Mittet, 1956
NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1958 med tittel Bålbrenning på visse dager i året. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Heidi Grønnerud feirer sin første jul, på fanget til Solveig Grønnerud i 1964. Paulsberg ved Gjøvik.
Foto: Kai Hansen
(1964)
NEG S51 Juletrepynt er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Juletrepynt. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Helene Ugland
Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.   Les mer …
 
Kategorier for Høgtider og merkedager
 
Andre artikler