Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}})
 
(just.)
 
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{| class="forside border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;"
|-
| colspan=3 |
|-
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
{|width="100%" class="forside"  style="background-color: #f7eada"
|{{Navigasjon_Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
|-
!Om {{PAGENAME}}
|-
|class="padded justify"|{{:{{PAGENAME}}}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[{{PAGENAME}}|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span>
|-
| &nbsp;
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
!Smakebiter fra artikler
|-
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
|}<!--End nested table at left-->
| &nbsp;
| width="40%"|
<!-- =================================== Begin nested table at right ============================ -->
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e4dfca"
|-
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
|-
!Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
|}<!--End nested table at right-->
|}<!--End outermost table-->
 
{{#if: |[[Kategori:{{{forsidetype}}}|{{PAGENAME}}]]|[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]}}
{{#if: |[[Kategori:{{{kategorisering}}}|  ]]|[[Kategori:{{PAGENAME}}|  ]]}}
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2022 kl. 15:08

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Historiske toll- og skipsanløpslister er et prosjekt utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som varte fram til våren 2017 og ble ledet av Ragnhild Hutchison. Samarbeidspartnere var Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt.

Fra flere norske havner, deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg, er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tollkammeret i Drøbak.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.

Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962.   Les mer …

Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.
Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.   Les mer …

Tollboden i Arendal.

Arendal fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Risør i 1723 og etter en lengre drakamp med Kristiansand. Arendal hadde lange tradisjoner som utskipingssted for trelast og handelsmøteplass for hollandske skippere og lokale bønder og handlende i hvert fall siden tidlig på 1500-tallet. På 1700-tallet var fremdeles trelasthandelen stor på grunn av stadig tilsig av tømmer fra det omfangsrike Arendalsvassdraget med Nidelva som hovedåre. Mange av byens skippere gikk også på fraktfart på havner på Østlandet og i utlandet. Byen hadde også en del innenlandsskippere som fraktet jernmalm fra Solberg-gruvene og andre gruver i Arendalsdistriktet til jernverk østover.

Grimstad lå under Arendal, men fikk egen tollbetjent i 1780 som følge av at Froland jernverk hadde fått losse- og lasterett for verkets produkter og for varer man trengte på verket. Det var imidlertid svært svært få skipsanløp inn og ut av Grimstad de første årene og i 1786 er det kun registrert ett inngående og to utgående skip. I 1794 var det tre inngående og fire utgående skip. Alle skipene gikk til eller fra Danmark eller andre innenlandske havner.   Les mer …
 
Se også
Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)