Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(just.)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
{{#if: |{{{navigasjon}}}|}}
{|width="100%" class="forside"  style="background-color: #f7eada"
|{{Navigasjon_Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
|-
|-
Linje 15: Linje 17:
|}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
|-
!Smakebiter fra artikler
|'''Tollmaterialet som kilde'''<br/>
<br/>
{{:Tollmaterialet som kilde}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[Tollmaterialet som kilde|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span><br/>
<br/>
'''Smakebiter fra artikler'''
|-
|-
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
Linje 31: Linje 28:
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
|-
|-
!Eksterne ressurser
!Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)
|-
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
|-
| &nbsp;
|-
!Kategorier for {{PAGENAME}}
|-
| class="padded"| {{#categorytree:{{#if: |{{{categorytree}}}|{{PAGENAME}}}}|depth=1}}
|-
| &nbsp;
|-
!Andre artikler
|-
| class="padded"| '''Tollsteder:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
<br/>
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
<br/>
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>
|-
| &nbsp;
|-
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
|}<!--End nested table at right-->
|}<!--End nested table at right-->
Linje 59: Linje 37:
{{#if: |[[Kategori:{{{forsidetype}}}|{{PAGENAME}}]]|[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]}}
{{#if: |[[Kategori:{{{forsidetype}}}|{{PAGENAME}}]]|[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]}}
{{#if: |[[Kategori:{{{kategorisering}}}|  ]]|[[Kategori:{{PAGENAME}}|  ]]}}
{{#if: |[[Kategori:{{{kategorisering}}}|  ]]|[[Kategori:{{PAGENAME}}|  ]]}}
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2022 kl. 15:08

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Historiske toll- og skipsanløpslister er et prosjekt utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som varte fram til våren 2017 og ble ledet av Ragnhild Hutchison. Samarbeidspartnere var Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt.

Fra flere norske havner, deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg, er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stavanger tollsted har en historie som går tilbake til middelalderen. I motsetning til de fleste bydannelser langs norskekysten handler ikke Stavangers oppkomsthistorie om handel og tollinntekter, men om opprettelsen av et bispedømme omkring 1125. Byen fikk allikevel fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 og Stavanger hadde en oppgangstid på 1500-tallet. Det finnes bevarte tollister fra starten av 1600-tallet som forteller at byen eksporterte trelast i hovedsak til Skottland og Holland i denne perioden, mens de selv importerte korn og andre nødvendighetsvarer. Stavanger fikk et tilbakeslag med opprettelsen av Kristiansand i 1641, da mange administrative oppgaver ble flyttet dit. Stavanger mistet sågar kjøpstadsrettighetene noen år på 1680-tallet. Byen slo seg opp på sildefikset og etterhvert hermetikkindustrien på midten og slutten av 1800-tallet. Det sies at kunsten har gode tider i dårlige tider og fra importlistene fra 1700-tallet kan vi se at det til Stavanger ble importert varer som munnharper, fioliner, fiolinstrenger, harpiks og trykte noter.   Les mer …

Tollkammeret i Drøbak.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.

Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962.   Les mer …

Tollboden i Arendal.

Arendal fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Risør i 1723 og etter en lengre drakamp med Kristiansand. Arendal hadde lange tradisjoner som utskipingssted for trelast og handelsmøteplass for hollandske skippere og lokale bønder og handlende i hvert fall siden tidlig på 1500-tallet. På 1700-tallet var fremdeles trelasthandelen stor på grunn av stadig tilsig av tømmer fra det omfangsrike Arendalsvassdraget med Nidelva som hovedåre. Mange av byens skippere gikk også på fraktfart på havner på Østlandet og i utlandet. Byen hadde også en del innenlandsskippere som fraktet jernmalm fra Solberg-gruvene og andre gruver i Arendalsdistriktet til jernverk østover.

Grimstad lå under Arendal, men fikk egen tollbetjent i 1780 som følge av at Froland jernverk hadde fått losse- og lasterett for verkets produkter og for varer man trengte på verket. Det var imidlertid svært svært få skipsanløp inn og ut av Grimstad de første årene og i 1786 er det kun registrert ett inngående og to utgående skip. I 1794 var det tre inngående og fire utgående skip. Alle skipene gikk til eller fra Danmark eller andre innenlandske havner.   Les mer …
 
Se også
Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)