Forside:Husflid

Om Husflid Husflid - kunstnerisk og praktisk på samme tid. Foto: Olve Utne (2013) Husflid er produksjon av ulike gjenstander, redskaper, plagg eller annet som kan utføres hjemme med nokså enkle midler. Ofte begrenser en det til å gjelde produksjon med tradisjonelle metoder og former/motiv, men også mer moderne uttrykk kan regnes med i huflidsbegrepet. Husflidsprodukter er gjerne brukskunst, der dekoren og nytteverdien begge er helt sentrale. Typiske former for husflid er veving, strikking, søm, treskurd, beinskurd og smikunst. En regner også enkelte former for folkekunst, som rosemaling, og bunadssøm med i huslidsbegrepet. Ordet ble i først brukt i Norge i denne betydningen av Henrik Wergeland omkring 1830. Bakgrunnen for husflid er den tradisjonelle hjemmeproduksjonen som foregikk på gårder og plasser rundt om i landet, for eget bruk eller for salg eller bytte. Takket være tradisjonsbærere som har formidla gamle teknikker har mye av kulturarven som ligger i husfliden blitt tatt vare på, men det er også mange teknikker som har gått tapt. På 1800-tallet begynte man mange steder å danne husflidsforeninger som kunne formidle og ta vare på tradisjonene, og Den Norske Husflidsforening ble stiftet i 1891. I dag er mange lokale og fylkesvise lag organisert gjennom Norges Husflidslag.   Les mer ...   Smakebiter Bildevevd motiv lagd på bildevevkurs i Stokke husflidslag 2012-2013. Foto: Ellen Holtan Folkestad (2013) NEG 212 Hobbyen min er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Hobbyen min. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Bibliotekar og skredder i Kviteseid. Foto: Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.   Les mer … Smettvev. Smettvevteknikken er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. Fjærland i Sogn var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. Anne Britt Lotsberg (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. Bortsett frå omreisande vevarar (Flamsvevinga) og i laugssystemet har veving stort sett vore kvinnene sitt arbeid. Det var særleg naudsynt attende i det sjølvforsynte bondesamfunnet å skaffe seg det meste sjølv. Og det var kvinnene som var ansvarlege for tekstilane. Etter kvart som ein kunne få det ein trong utanfrå, vart bruken av til dømes dei vovne gjenstandane endra. Slik var det med åkle som hadde vore nyttige som sengjeteppe og som «isolasjon» på veggen – no vart dei nytta meir til «pynt». Det synte seg at i Sogn greidde dei ein periode å få i stand ei ganske stor næring innan åkleveving. Det var i Fjærland (og til dels Jølster og Balestrand) dette fann stad.   Les mer … Snippeteppe vevd på 50-tallet av Ågot Sletten. Foto: Heidi Thöni Sletten Snippeteppe er ein vevtradisjon i Gjerstad (Aust-Agder) og nærliggande distrikt. Teppene er vevd med filler i to-skaft med smett. Som ein fusjon mellom åkletradisjonen og filleryer. Mønstertradisjonen er lik åkleet, med geometriske formar. Mønsteret består ofte av parallellogram, noko som truleg også har gjeve teppene namnet («snipp» som i sirupssnipp). Teppene var anvendelige tekstiler, og har vært nytta både på golv, vegger og oppå sengehalmen.   Les mer … Gunhild Aarflot var gardkone på Ekset – og styrte ofte garden medan mannen var vekke. Foto: Heidi Thöni Sletten (2009) Gunhild Aarflot (fødd ca 1757, død 22. mars 1838) frå Bakken, Eikrem, Volda. Foreldra var Rasmus Larsson Eikreim og Sissel Jonsdotter. Den 28. juni 1789 gifta Gunhild Rasmusdotter Eikrem seg med Sivert Aarflot. Dei fekk fem born. Frå 1798 budde dei på Nedre Ekset i Volda. Som mange andre koner på Vestlandet måtte Gunhild styre garden medan mannen var vekke på fiske eller ute på forretningar. Sivert Aarflot skriv om kona si i sjølvbiografien (1815): I 1789 giftede jeg mig med en sund, driftig og i en tarvelig Huusholdning opdragen Pige Gunille Rasmusdatter Ekrem, der ei mindre end jeg blev omhyggelig for Jordforbedringens og Huusflidens Fremme.   Les mer … Pitesamisk kvinnekofte (t.v.) og mannskofte (t.h.) ved Dållågádden i Beiarn kommune. Foto: Olve Utne (2017) Den pitesamiske drakttradisjonen hører, som pitesamisk kultur generelt, heime i området kring Saltfjellet og Sør-Salten så vel som i store deler av Pite lappmark i Svensk Lappland. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av lulesamisk drakttradisjon, har den pitesamiske kofta oftast djup v-hals. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter.   Les mer …		Se også Bibliografi for husflid og kunsthandverk Norges Husflidslags rødlisteprosjekter Husflids- og håndgjerningsutdanning Arbeidsoppgaver Kategorier for Husflid Husflid Husflidslag   Andre artikler Østre Toten husflidsskole for smågutter Sofie Borchgrevink Vottar Husflid Vestfold Husflidlags mannsbunad Nordlandsbunad Grene Knivslire Anna Kreetz Gudrun Dahlberg Hulda Garborg Gunhild Aarflot Heimeyrkerådet Fillerye Sjøvottar Anne Hørte Hellstrøm Bunadtilvirker Telemark Husflidssentral Telemark Husflidslag Marte Karine Enger Nordsamisk drakttradisjon Lulesamisk drakttradisjon NEG 119 Fra spinnemateriale til tråd NEG S7 Renning og vadmel NEG 212 Hobbyen min Bærum Husflidsforening Andørja husflidslag Bodø husflidslag Enebakk husflidslag Lørenskog Knivklubb