Kvitsøykrossen. Foto: Svein-Magne Tunli (2012)
Kvitsøykrossen, eller Steinkrossen på Kvitsøy, er ein skiferkross frå slutten av jarnalderen på Krossøy i Kvitsøy kommune. Han er lett synleg frå skipsleia, og har i mange hundre år vore eit kjend landemerke.
Ein veit ikkje sikkert kvifor det vart satt opp ein kross her, men berre kring 200 meter frå krossen finn ein ruinane av St. Klemens' kyrkje, først nemnd i 1146 og truleg noko eldre enn det. Krossen kan ha vore knytt til denne kyrkja, men han kan óg ha markert ein eldre heilag stad. Det er ikkje noko som tyder på at han er eit gravminne. Ein teori er at det var engelske misjonærar som sett han opp på 900-talet, men krossen kan óg vere eldre enn dette. Kvitsøykrossen kan altså godt ha stått der då Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson inngjekk eit forlik på staden i 1016, men det er óg mogleg at han vart reist noko seinare. Les mer …
Logoen til Kystlaget Fredriksvern Kystlaget Fredriksvern, Stavern i Larvik kommune, ble etablert i 1994 og hadde i 212 medlemmer i 2011. Kystlaget er medlem av Forbundet KYSTEN, og leder pr. 2022 er Pål-Justin Riksfjord Svendsen.
Logoen har avbildet en stedstypisk seilsjekte med losmerke i storseilet. Sjekta har lang og god tradisjon i distriktet, og takket være en del ildsjeler er deler av kompetansen om dette videreført i direkte linje fra 'gammelt av', blant annet fra Ulabrand selv. Les mer …
Gulebuda i Rugsund. Foto: Gert Meyer
Hornelen kystlag (stiftet i 1993) er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og dets virksomhet spenner fra det ytterste skjær til den inste fjordarmen. Kysten går så langt inn som en laks kan fare, og kystlaget er opptatt av at kystkulturen i fjorden er like viktig for kystlaget som ute ved kysten. Les mer …
Langenes brogalleri. Foto: Tommy Gildseth (2009). Langenes batteri i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Les mer …
|