Forside:Museer

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Platespiller'n på Gjøvik. Bak disken en travel lørdag, Inger Lise Henriksveen, som hjelper alle kundene slik at de får høre kutt fra de nyeste platene.
Foto: Odd Martin Hesjadalen
NEG 246 Bruk av musikk i ungdomstiden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Oppdragelse før og nå. Utsendarar var Anne Danielsen, Arnt Maasø, Audun Kjus og Yngvar Kjus i samband med forskingsprosjektet Sky & Scene: Mediering og mobilitet i samtidens musikkultur ved Institutt for Musikkvitenskap på Universitetet i Oslo.   Les mer …

Geburtsdagsselskap i Nergarden Drogset i Snertingdalen (gnr. 108/5) sommaren 1957. Anne Saksberg vart 75 år. Sigurd og Anne Saksberg flankert av barn og barnebarn. Bak frå venstre står Sigbjørn Saksberg, Ragna Enger, Anne Karin Saksberg, Alf Saksberg, Solveig Hvalby, Arvid Hvalby, Ester Engen, Odleif Saksberg (delvis skjult) med Wenche Saksberg på armen, Arne Engen. Foran er Hans Enger, Ragnar Enger, Thore Saksberg, Anne Solfrid Saksberg og Astrid Hvalby. Til høgre for Anne Saksberg er muligens Knut Engen.
Foto: Ukjent
(1957)

NEG 130 Fødselsdagsfeiring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1980 med tittel Fødselsdagsfeiring. Utsendar var Anne Moestue.

Denne spørjelista har samanheng med spørsmåla som er stilt om bursdagar i NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar i 1953 og NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag i 2023.   Les mer …

Rogneby gård på Østre Toten. Det var flere husmannsplasser tilknyttet gården. Bildet viser gårdens familie i forkant, og sannsynligvis husmannsfamiliene og tjenestefolk i bakgrunnen. Ukjent fotograf, 1867.
NEG 121 Hviledagen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel Hviledagen. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Nils-Arvid Bringéus.   Les mer …

<onlyinclude>
Faksimile av annonse i Aftenposten 10. juli 1861, med reklame for morgendagens meny hos Christiania Dampkjøkken (som var etablert tre år tidligere i Torggata 8): Fersk eller klar kjøttsuppe med ris, ferskt kjøtt, kjøttboller eller pepperrotsaus.
NEG S22 Restaurant-menyer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Restaurant-menyer. Utsendar var Göran Rosander og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.

Introduksjonen til spørjelista

Vi viser til følgebrev. Hvis bedriften har mer enn et serveringslokale, er vi takknemlige for separate svar for hvert av disse, helst på blankettkopi.

Brukt i publikasjonar

  • Ruud, Marit Ekne: Hverdagsmat på landsbygda ved århundreskiftet : fra svarene på NEGs spørrelister. Utg. 1990. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Sauegjeting i Bøgrend i Vinje kommune.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
(1950-52)
NEG 105 Sauehald er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Sauehald. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Gustav Nærland.   Les mer …

<onlyinclude>
Annonse for Nilfisk støvsuger, 1914. Fra Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914
NEG 157 Rydding og rengjøring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Rydding og rengjøring. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.

Utarbeidinga av denne spørjelista er gjort i et samarbeid mellom Norsk etnologisk gransking, Nordiska Museet, Dialekt- och folkeminnesarkivet, Svenska Folkkultursarkivet med flere.

Introduksjonen til spørjelista

Denne spørrelista blir sendt ut til medarbeidere ved NEG, Nordiska museet i Stockholm, Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, Svenska Folkkultursarkivet i Helsingfors og flere lensmuseer i Sverige og Finland. Den vil med andre ord bli besvart av atskillig flere enn vanlig. Dette gir mulighet for å sammenlikne forholdene i de tre landene. I tillegg har man i Sverige planer om å foreta en parallell minneinnsamling blant folk som har rengjøring som yrke.

Rengjøring kan innebære alt fra å tørke støv og rydde aviser til storrengjøring. At det er ”gjort rent” kan ha ulikt innhold for ulike mennesker. Det har også funnet sted store forandringer med nye rengjøringsmidler og -redskaper, med endrede familiemønster og med øking i antallet kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Med denne spørrelista vil vi undersøke hva folk mener med at det er ”rent og ryddig” – eller ”skittent og rotete”; – hvordan rengjøring og rydding påvirker familielivet, hvordan rengjøring forgår i dag og hvilke forandringer som har skjedd i vår tid. Du behøver ikke føle deg bundet til spørsmålene, – besvar dem i den rekkefølge som passer deg, eller konsentrer deg om det du synes er mest interessant. Men les gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare.

Det er ikke ofte man finner fotografier av rengjøring. Derfor vil vi denne gangen komme med en spesiell oppfordring: ta bilder i forbindelse med rengjøring i hjemmet! Helst bør det være svart-hvitt bilder, men det går også bra med papirbilder i farge. Ta gjerne to bilder av det samme motivet, så kan du sende oss et negativ og beholde ett til familiearkivet. NEG betaler for film og fremkalling. Det kan bli interessante bilder for slekten din om noen tiår! Prøv å ta virkelige arbeidsbilder, ikke bare oppstilling foran fotografiapparatet. Ta bilder av arbeidsprosesser, hvordan du flytter møbler, banker tepper og støvsuger, rydder og pusser messing. Ta gjerne bilder før og etter vanlig opprydding. Ta også gjerne bilder av de redskaper du bruker og av deg selv i arbeidstøy. Hvis du ikke kan fotografere selv, eller om du selv gjør rent, kan kanskje en annen ta bilder for deg!

I tillegg er vi som alltid interessert i eldre bilder hvis det finnes. Så sant det er mulig vil vi gjerne vite når de er tatt, hvem de forestiller og hvor/ved hvilken anledning de er fra.

Denne listen er lang og krevende, men det er et emne som alle har vært borte i, tror vi. Det betyr at vi håper at også menn besvarer listen. LYKKE TIL!

Brukt i publikasjonar

  • Arntzen, Marit Westli: Gift eller delikatesse. Sopp i det norske kostholdet 1880-1940. Hovedoppgave i etnologi Oslo, 1999. 129 s.
  • Borgen, Kari: «Det lyser i stille grender...» : juleskikker i Iveland på 1900-tallet. Studentoppgave. Bø i Telemark, 1997
  • Høye, Elisabet: Ren glede : Norges mest effektive vaskemetoder. Utg. Kagge forlag. 2014. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker

 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler