Forsvarets ledelsesbygg

Fra bygningskomplekset tatt fra ytre vakt over den indre plassen, med Verkstedsbygningen til venstre, Skolebygningen til høyre og Artilleriets kontorbygning midt imot med hovedinngangen og forbindelsebygget som er en del av det nye kontorbygget på hver side.

Foto: Nils Petter Dale (2006).

Tegning av området, komplekset omfatter bygning 49, 52, 52 og 61.

Tegning: Arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS (2006).

Vedlikeholdsgården før utbyggingen. Bygg 54,55 og 56 ble revet.

Kart: Verneplanen for Akershus festning

Forsvarets ledelsesbygg, Glacisgata 1 i Oslo, er et stort bygningskompleks på 17 200 m², oppført på Akershus festning i tidsrommet desember 2004–september 2006. Det består av tre eldre, fredete bygninger og et nybygg og rommer tilsammen 560 arbeidsplasser. Arkitekt for prosjektet er Jarmund/Vigsnæs. Prosjektet ble i 2011 tildelt Murverksprisen.

Historikk

Forsvarets øverste ledelse holdt til på Akershus festning fram til årsskiftet 1970/1971, da ble det som da het Forsvarets Overkommando samlokalisert med Forsvarsdepartementet i et stort nybygg ved Huseby leir på Huseby i Oslo. På folkemunne ble dette kalt «Pentagon» (etter det tilsvarende amerikanske militære bygningskomlekset i Arlington i delstaten Virginia, formet som en femkant), mens bygningen på Huseby er formet som en H.

Bakgrunn

Stortinget vedtok 19. juni 2002 at Forsvarssjefen med tilhørende strategiske funksjoner skulle integreres i Forsvarsdepartementet (FD), og at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned. Slik skulle en oppnå at det politiske og faglige ledelsen skulle være en såkalt integrert ledelse. Samtidig ble Forsvarets Overkommando erstattet av Forsvarsstaben (FST) som også har en funksjon som generalstab.

Det ble bestemt at den integrerte ledelsen skulle flytte til Akershus festning og slik tettere på den øvrige politiske og administrative ledelsen i landet i Storting og regjering. Det ble også antatt at nærheten til de allerede eksisterende militære virksomhetene på festningen ville også gjøre det mulig å effektivisere driften.

Det skulle etableres lokaliteter som var store nok og hensiktsmessig for formålet. Det ble forutsatt at eksisterende bygninger skulle inngå i prosjektet, og en slik opprustning ville komme bygninger til gode som Forsvaret uansett hadde et ansvar for å ivareta, samt at salg av forsvarsbygget på Huseby ville kunne frigjøre midler for prosjektet.

Valget om å etablerte et slikt stort og strategisk viktig bygningskompleks innen Akershus festning medførte kritikk fra flere hold. Flere aktører framhevet at dette ville være i strid med Haag-konvensjonen, som har bestemmelser om at potensielle stridsmål ikke må plasseres i nærheten av kulturminner. Dette ble vurdert av Utenriksdepartementet som kom til at en slik plassering ikke strider mot Norges forpliktelser etter Haag-konvensjonen. Det ble også i debatten trukket fram at en slik utbygging styrker Forsvarets tilstedeværelse på festningsområdet, noe som også ha en kuturhistorisk verdi.

I påvente av utbygging og ferdigstillelse, flyttet Forsvarets ledelse i 2003 midlertidig til Artillerikasernen på Akershus festning.

Da det ble bestemt at den nye kontorbygningen skulle oppføres på festningen, ble flere løsninger vurdert for å finne den beste plasseringen og utformingen som kunne gi det beste samspillet med eksisterende bygninger, og i området kalt Vedlikeholdsgården ble valgt.

Bygg som måtte rives

Verkstedskuret som måtte rives i 2004 for å få plass til det nye kontorbygget, her sett mot sør langs den gamle festningsmuren ut mot Akershusstranda og Vippetangen i bakgrunnen.

Foto: Forsvaret

Utdypende artikkel: Vedlikeholdsgården (Akershus festning)

Plasseringen sør før Verkstedsbygningen ble valgt da dette ble ansett for å ha den beste muligheten for en god tilpasning til vernet bebyggelse, sikkerhetsvurderinger og en arkitektonisk vurdering av planområdet.

Plasseringen medførte at følgende bygninger i den såkalte Vedlikeholdsgården måtte rives for å få plass til komplekset:

Revet bygninger

Bygning	Nummer	Oppført	Kommentar
Verkstedskur	0054	1897	Lager og verksted, forlenget i 1935
Materialskur	0055	1897	Lager i to etasjer i panelt bindingsverk og labankdører.
Tyskerbrakken	0056	1940	Tyskerbrakke, flyttet fra Hovedøya 1951/52. Kontorbygg, senere arkiv.

Av disse var det bare førstnevnte som ble vurdert å ha verneverdi som eneste gjenværende av de gamle lagerskurene festningen tidligere hadde mange av knyttet til omfattende verksted- og depotfunksjoner. Denne lå langs den gamle festningsmuren ut mot Akershustranda hvor det nye kontorbyggets glassfasadedel er bygget.

Bygningene

I tillegg til de nedennevnte bygningene kan det hevdes at også Kommandantskapet, bygning nummer 0059 fra 1800 også har blitt en del av de disponible lokalene, da den ligger i ledelsesbyggets umiddelbare nærhet og er fra 2010/2011 embetsbolig for forsvarssjefen og har representasjonslokaler og møterom for denne og for Forsvarets ledelse.

Kontorbygg for forsvarets ledelse

Forsvarets ledelsesbygg med deler av den gamle Verkstedsbygningen til høyre som fortsetter i det nye kontorbyggets glassfasadedel med den gamle festningsmuren ut mot Akershusstranda (i forkant) bevart og det nye bygget er her trukket noe tilbake, mens det nye byggets murfløy til venstre fullfører Schirmers og von Hannos opprinnelig kvartalsplan for festningsområdet.

Foto: Nils Petter Dale (2006).

Utdypende artikkel: Kontorbygg for forsvarets ledelse

En sentral del av prosjektet var å oppføre en ny kontorbygning som kunne sikre det nødvendige kontorareal prosjektet krevde g knytte det totale prosjektet sammen. Dette kontorbygget på 10 500m² ble oppført i tidsrommet desember 2004–september 2006 og er bygning nummer 0061 på Akershus festning. Arkitekt er Jarmund/Vigsnæs AS.

Bygningens form tydliggjør at dette er et nybygg, da den er i en ren og moderne stil, mens materialmessig er den tilpasset omgivelsene med fasader kledd med teglstein. Men andre deler av bygningen har store glassfasader. I teglfasadene er vinduene lagt i dype nisjer og er høye og smale med skjulte vindusprofiler og gir assosiasjoner til skyteskår, noe som gir denne delen av bygget et festningsaktig preg.

Bygningens plassering og utforming er gjort utfra hva som kunne gi det beste samspillet med de eksisterende bygningene, og knytte bygningskompleksets tre andre, fredede bygningene sammen med hverandre og med nybygget.

Det nye byggets fireteasjes murfløy i sør er på linje med Schirmers og von Hannos bygninger Verkstedsbygningen fra 1861-1865 og Artillerimagasinet fra 1870 og fullfører deres opprinnelige kvartalsplan for festningsområdet.

Artilleriets kontorbygning

Bygningen, før ombyggingen i 2006 til hovedinngang for Forsvarets ledelsesbygg.

Foto: Harald Moberg (ca 1975).

Utdypende artikkel: Artilleriets kontorbygning

Artilleriets kontorbygning, bygning 0053, ble opprinnelig oppført i to etasjer i 1891 som kontorbygning med 14 kontorer for Verkstedsbygningen, arkitekt var Ove Ekman.

I 1910 ble bygningen ominnredet til kontorer for Generalinspektøren for feltartilleriet, og fikk blant annet ny trapp. Også i 1917 var det en del ominnredningsarbeider i bygningen og i 1936 ble satt satt opp et hvelv i kjelleren.

I 1958 ble det gjort nye om ominnredninger i etasjene og kontorinnredninger på loftet, og bygningen ble pusset opp i 1996 og tatt i bruk som kontorer for frivillige organisasjoner.

Bygningen ble fullstendig ombygget innvendig i 2004-2006 etter at den etter diskusjon ble bevart på stedet og gjort til hovedinngang for Forsvarets ledelsesbygg og bygget sammen med det nye kontorbygget og ved dette knyttet til de to nabobygningene Verkstedsbygningen og Skolebygningen som også går inn i bygningskomplekset.

Bygningen eksteriør ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminneloven 17. desember 2014.

Verkstedsbygningen

Verkstedsbygningen sett fra øst, hovedinngangen på den andre siden.

Foto: Vidar Iversen (2014).

Utdypende artikkel: Verkstedsbygningen (Akershus festning)

Verkstedsbygningen, også kalt Artilleriets verkstedsbygning og Sentralverkstedet, bygning 0052, ble oppført i nyromansk stil i årene 1861–1865 med arkitekter Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Bygningen ble reist etter at nedre vollanlegg ble fjernet på midten av 1800-tallet og frigjorde området til drifts- og økonomiområde for festningen med tilhørende bebyggelse fra rundt 1860 i dette området. Da den ble oppført hadde den smie, andre artilleriverksteder, tegnesal og kontorer. Bygningen hadde i den nordlige enden to hvelvete kullkjellere, dampmaskinrom, klokketårn med vindeltrapp og skorstein.

I forbindelse med at bygningen skulle gå inn i det nye bygningskomplekset for Forsvarets nye integrerte ledelse ble den underlagt en omfattende rehabilitering og tilbakeføring. Bygningens eksteriører ble tilbakeført med utgangspunkt i Schirmer og von Hannos originaltegninger. Dette medførte også at mindre påbygg ble revet, og at endrede vindus- og dørutsparinger fikk tilbake opprinnelige mål, og andre vinduer ble erstattet av kopier av de originale, utført i eik. Den opprinnelige hoveddøren ble funnet, restaurert og tilbakeført.

Også interiøret ble tilbakeført og dette medførte at den opprinnelige romstrukturen med store, sammenhengende verkstedhaller gjenskapt, noe som ga med plass for personalkantinen med kjøkken i en tidligere påbygget smie i den nordlige delen.

Bygningen ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminneloven 17. desember 2014. Bygningen blir i verneplanen for Forsvaret omtalt som et hovedverk innen norsk historistisk industriarkitektur. Eksteriøret godt bevart mens interiøret er sterkt preget av forskjellige ominnredninger.

Skolebygningen

Skolebygningen, med del av det nye kontorbygget fra 2006 ut til høyre.

Foto: Mahlum (2007).

Utdypende artikkel: Skolebygningen (Akershus festning)

Skolebygningen, bygning 0049, ble oppført i tre etasjer i florentinsk nyrenessanse i 1858 med arkitekter Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Da bygningen ble oppført, var det med retts-, ordre- og musikkværelser. Bygningen hadde lokaler for underoffiserskolene og Den militære høyskole, samt kontorlokaler for Kommandantskapet og Ingeniørbrigaden, og to vaktmesterboliger.

I 1910-1911 var det vesentlige ombygginger med flytting av vegger og ny inngang fra øst for hærens offisersskoler. I 1930 til 1940 ble bygningen brukt som lokaler for Ingeniørvåpenets befalskole og kaserne.

Da bygningen skulle gå inn i det nye ledelsesbygg for Forsvarets nye integrerte ledelse ble den underlagt en omfattende rehabilitering og tilbakeføring. Fra eksteriøret ble nyere, sementbasert puss med glassfiberarmering fjernet og kalkpuss påført før den ble malt med kalkmaling, fargesatt etter undersøkelser på stedet. De opprinnelige ytterdørene ble restaurert og bygningens planløsning med den opprinnelige klasseromsstrukturen ble søkt tilbakeført.

Det nye kontorbygget ble koblet til Skolebygningen med et mellombygg som slutter inn mot Skolebygninges sørvegg. Denne forbindelsen går over to etasjer, og har tidligere vindusåpninger som dører.

Bygningen ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminneloven 17. desember 2014. Eksteriøret er meget godt bevart og er en tidstypisk skolebygning i florentinske nyrenessanseformer. Eksteriøret har opprinnelige gedigne inngangsdører, og vinduer som er fornyet med den opprinnelige hovedoppdelingen. Interiøret har delvis bevarte hovedstrukturer, med en del opprinnelige dører og listverk i 1. og 2. etasje, også enkelte tak med gipsgesimser i den nordre delen av 1. etasje.

Murverksprisen

Prosjektet fikk i 2011 Murverksprisen utfra følgende begrunnelse:

«Anlegget er et viktig eksempel på innovativ bruk av tegl i en kompleks situasjon i tilknytning til antikvarisk bygningsmasse som både inspirerer og ansporer. Ledelsesbygget er et verdig bygningsanlegg som speiler vår tid og gir de eldre bygningene en ny referanseramme. På en overbevisende måte er historisk og verneverdig bygningsmasse knyttet an til et moderne og funksjonelt kontorbygg.»

Kilder

• Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning, Forsvarsbygg
• Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning : Nybygg og ombygging av Artilleriets kontorbygning, Arkitektur N
• Forsvarets ledelsesbygg, MUR 4–2006
• Forsvarets ledelsesbygg i Betongfokus
• Kontorbygg i Verneplanen for Akershus festning
• Akerhus slott og festning, avsnitt «Forsvarets ledelsesbygg» i Oslo byleksikon