Freia sjokoladefabrikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Deler av den eldre fasaden, hjørnet Gøteborggata og Verksgata.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Freia sjokoladefabrikk er en norsk sjokoladefabrikk og et av Norges mest kjente varemerker. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse Johan Throne Holsts plass 1. Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Kristiania, men ble allerede i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst (1868–1946) og var i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet.

Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.

Nå eies Freia av Mondelēz, som produserer sjokolade og husholdningsvarer i Oslo (Freia) og snacks i Sør-Odal (Maarud).

Oppstarten

Verksgata 25 hvor Freia Chocolade Fabrik ble startet i 1889. I dag revet og området bygget inn i fabrikkanlegget.
Foto: Freia (1892).

Fabrikken ble etablert under navnet Freia Chocolade Fabrik i 1889 i Verksgata 25b av Olaf Larsen og grosserer Fredrik Christensen. Larsen og Christensen hadde truffet hverandre ved en tilfeldighet, da sistnevte var på rugdejakt i områdene rundt Sarabråten, hvor Larsen bodde og hadde en enkel hjemmeproduksjon som han solgte i byen. Christensen ordnet produksjonsutstyr og lokaler i Verksgata, en gammel bakgård med opprinnelig to leiligheter i hver av de to etasjene.tte var imidlertid på denne tiden i ganske landlige omgivelser i forkant av den kommende bebyggelse med store leiegårder i mur, med Rodeløkken Teglverk, også kalt Dæhleneng teglverk, i nærheten og som ga gata navn. Samlet skulle dette senere vise seg å gi et godt grunnlag for ekspansjon.

Larsen sto for driften som verksmester og en håndfull ansatte. Navnet Freia ble tatt etter Christensens kone Frøya, som også er navnet på en norrøn kjærlighets- og fruktbarhetsgudinne.

I 1892 kjøpte Johan Throne Holst Freia, som fortsatt var i de mørke lokalene og med det enkle produksjonsutstyret. Holst drev på den tiden en agenturforretning i Kristiania og hadde Fred. Christensen som en av sine kunder. Fabrikken gikk ikke spesielt godt, og Christensen tilbød Throne Holst om å overta den. Sammen med sin bror Fredrik og svoger Johan Bratt klarte han å etablere et interesseselskap som overtok fabrikken 2. mai 1892. Olaf Larsen, som var den tekniske kyldige, fortsatte i fabrikken som verksmester, i realiteten var han fabrikkbestyrer. Thone Holst måtte imidlertid fortatt også drive med sine agenturer for å få økonomien til å gå rundt. I 1894 tilbød imidlertid Larsen, som hadde tjent en del penger på det spekulative boligmarkedet på den tiden, å gå inn med penger i bedriften. Dette endte med at det ble etablert et nytt interesseselskap, hvor Throne Holst hadde kontrollen gjennom 5/8 eierandel, Johan Bratt med 2/8 andel og Larsen 1/8 andel. Dette var imidlertid ikke nok til å finansiere den ekspansjonen som Throne Holst ønsket og anså som mulig, og Throne Holst tok valget og statset på fabrikken på heltid og solgte agenturene.

Videre virke

Fabrikkens omsetning vokste raskt og allerede seks år etter at Throne Holst hadde overtatt og sto for utvidelsene med de nye fabrikkbygningene sfra midten av1890-åra og framover, hadde antall ansatte økt fra syv til 60 ansatte, hovedsakelig kvinner, og hadde i 1899 28 % markedsandel i Norge. Likevel slet bedriften de første ti årene, men dette endret seg fra 1903 og det løsnet fram til første verdenskrig da Freia hadde over halvparten av det norske sjokolademarkedet i 1913. På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift og beskrevet som «teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet». Særlig i årene 1908 til 1922 ble mange av frabrikkbygningene reist.

I 1898 ble virksomheten omorganisert til aksjeselskap, under navnet A/S Freia Chocolade Fabrik. I 1899 åpnet Freia et eget butikkutsalg i Karl Johans gate 33, i 1913 flyttet til Grand Hotel.

Freia startet i 1916 Chokladfabriken Marabou i Sverige, som snart ble landets største sjokoladefabrikk og en mønsterbedrift i likhet med morselskapet. Direktør for Marabou 1918–1947 var Henning Throne-Holst, eldste sønn av Johan Throne Holst.

Anlegget ble utvidet flere ganger i takt med økt produksjon, særlig i årene mellom 1916 og 1935, arkitekt for disse var Ole Sverre.

Aktiv markedsføring

Publikumsfoajéen på Saga kino fra 1934, med Freiakiosk til venstre og inngangene til salen til høyre.

Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på Egertorget, og denne er fortsatt i drift etter flere designendringer og moderniseringer gjennom årene.

Bedriften hadde fra 1910-åra også velkjente «sjokoladegutter» på kinoene og teatrene som solgte produktene inne i salen direkte till publikum, og fra 1920-årene ble dette supplert med reklamefilmer som bedriften var det første i Norge som tok i bruk. På de større kinoene ble dette utover på 1930-tallet supplert med egne utsalg på kinoene. Freia hadde også store reklamer på Holmenkollbanen, både på leskurene og på mastene for kjøreledningen.

Store, utendørs reklamer for Freia var det over hele landet, og sørget også for en synlig tilstedeværelse inne i butikker og andre utsalgssteder.

I 1915 tok Freia i bruk bildet av en marabustork som logo. Storken ble brukt allerede i 1908 på kakaobokser, senere også i gull på Freias varebiler. Den ga dessuten navn til datterbedriften Marabou i Sverige.

I reklamen ble produktene knyttet til ulike miljøer som friluftsliv (Kvikk Lunsj), elegante belle epoque-miljøer (Kong Haakon konfekt) og nasjonale stemninger (Melkesjokolade, fra 1926 med innpakningen dekorert med kyr på sommerbeite, «et lite stykke Norge»).

Freiasalen

Freiasalen med scene og Munchs bilder på veggene, overlysvinduer og glassdører mot parken, samt innredet med de originale bjerkemøblene fra 1916.
Foto: Per David Martinsen/Riksantikvaren

Utdypende artikkel: Freiasalen

I 1922 mottok Edvard Munch det som skulle bli hans siste monumentale utsmykningsoppdrag da han leverte en frise med 12 malerier til kvinnenes spisesal. Disse viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt Freiasalen da denne ble bygget i 1934.

Munch fikk et honorar på kr 80 000 (2020: drøyt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner.

Freiasalen brukes i dag også til konserter.

Freiaparken

Gustav Vigelands «Piken på bjørnen», skulptur og fontene midt i Freiaparken.

Utdypende artikkel: Freiaparken

Freiaparken er en bedriftspark beliggende mellom Karlstadgata og Københavngata og anlagt i tilknytning til Freiasalen der hvor Dæhleneng teglverk hadde ligget.. Arkitekt for parken var også Ole Sverre, inspirert av engelske landskapsparker. Freiaparken er kjent for blomsterrike plantninger og inneholder flere skulpturer, midt i parken står byens første fontene laget av Gustav Vigeland, «Piken på bjørnen».

Parken ble anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen og er åpen for ansatte i sommerhalvåret, ved enkelte anledninger også for allmenheten.

Godt arbeidsmiljø

Haslebyen
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (antatt 1921).

Utdypende artikkel: Haslebyen

Freia ble rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften stått for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i Fjordgløttveien 4–11 og Hasleveien 25–27 på Hasle fra 1912, arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide. Dette ble oppført i hagebystil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse Frydenbergbakken 7-32.

Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra 1917, den senere professor Carl Schiøtz (1877–1938). Året etter innførte bedriften en 48-timers arbeidsuke for de ansatte som første norske bedrift.

Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.

Senere utvidelser

Deler av fabrikkanlegget fra 1983 mot Johan Throne Holsts plass med Arnold Haukelands skulptur «Integrasjon» og Dælenenga.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Lagerhallen mot Gøteborggata var ferdig i 1966, fabrikkbygningen mot Dælenenga i 1983 (ark. for begge: Hultberg, Resen og Throne-Holst).

Kjente produkter

Den såkalte Freias Selskaps Sjokolade for sjokoladedrikke (kalt «kokesjokolade») har vært produsert fra 1895. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og bedriften med konfekten «Kong Haakon», og året etter kom «Freias Melkesjokolade».

Da Nationaltheatret i 1911 hadde Norgespremiere på Richard Wagners opera Lohengrin ble det til første oppsetning lansert og levert til publikum sjokoladen med samme navn, designet av arkitekten Henrik Bull. Denne var av mørk sjokolade fylt med romkrem og var opprinnelig et spesialprodukt for teatret for å ha et mer eksklusivt sortiment enn ellers var i handelen. Først i 1914 kom sjokoladen i det ordinære vareutvalget og har vært i produksjon helt fram til 2019.

Fra 1912 har bedriften produsert kakaopulver under navnet «Regia».

«Firkløver» ble lansert i 1926 og i 1937 kom «Kvikk Lunsj», en kjeks overtrukket med sjokolade. Kvikk Lunsj var en suksess som tursjokolade og kom senere med fjellvettregler på emballasjen.

I 1958 kom konfektposen «Twist».

Freia har siden 1920-årene også produsert pastiller, blant annet «Brystkarameller», «Tenor» og «Dent», og fra 1930-årene har Freia produsert tyggegummien «Toy». Velkjent er også Freias kakaopulver, som fra 1912 er solgt under navnet Regia.

Ledelse

Johan Throne Holst drev fabrikken fram til sin død i 1946. Deretter overtok sønnene Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–1986) ledelsen av Freia, Henning som styreformann og Harald som direktør etter faren, og han ble igjen etterfulgt av sin sønn Per Throne-Holst (f. 1936) som direktør fra 1971 til 1990.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.92549° N 10.76588° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Freia_sjokoladefabrikk&oldid=1575776»