Frithjof Aslesen: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 81: | Linje 81: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Majorstuveien 20.jpg|[[Majorstuveien]] 20 (1889) {{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2022}} | Fil:Majorstuveien 20.jpg|[[Majorstuveien]] 20 (1889) {{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2022}} | ||
Fil:Oslo, Rosenborggata 18.jpg|[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 18 (1890-1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2016}} | |||
Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg|Stensgata 1 (1891){{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Riksantikvaren]]|1891-1910}} | Oslo, Stensgata 1 - NB MS G3 0055.jpg|Stensgata 1 (1891){{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Riksantikvaren]]|1891-1910}} | ||
Oslo, Rosenborggata 16.jpg|Rosenborggata 16 (1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | Oslo, Rosenborggata 16.jpg|Rosenborggata 16 (1891){{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | ||
| Linje 94: | Linje 95: | ||
Colletts gate 31 i Oslo.JPG|Colletts gate 31 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | Colletts gate 31 i Oslo.JPG|Colletts gate 31 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | ||
Colletts gate 33 i Oslo.JPG|Colletts gate 33 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | Colletts gate 33 i Oslo.JPG|Colletts gate 33 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | ||
Fil:Rosenborggata 4 Oslo.jpg|[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 4 (1898){{byline| [[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}} | |||
Alnafetgata 4 i Oslo.JPG|Alnafetgata 4 (1899-1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Alnafetgata 4 i Oslo.JPG|Alnafetgata 4 (1899-1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Frognerveien 50 i Oslo.JPG|Frognerveien 50 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Frognerveien 50 i Oslo.JPG|Frognerveien 50 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 19:34
Frithjof Kossuth Aslesen (født 25. oktober 1854 i Christiania, død 27. august 1921 samme sted) var en arkitekt som sto bak mye av leiegårdsbebyggelsen i Oslo som ble oppført under byggeboomen i 1890-årene fram til Kristiania-krakket i 1899, i dag kjent som «murbyen». Han var imidlertid aktiv som arkitekt helt fram til sin død, og tegnet de siste årene hovedsakelig eneboliger i tre og mur i Aker.
Virke
.jpg)
Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen, og tok utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han etablerte egen praksis i hovedstaden i 1879, samme år som Balkebybrannen, noe som medførte at han umiddelbart fikk en del oppdrag, blant annet bidro han med tegningene til blant annet Fauchalds gate nr. 2 og 5 og Hammerstads gate nr. 1 og 2. På dette tidspunktet (i 1880) tegnet han også Seilduksgata 14 og 16. Leiegårdene han tegnet på denne tiden er i senklassisisme.
Han var imidlertid ikke så aktiv i årene 1881 til 1888 men tegnet i 1884 blant annet en sveitservilla i tømmer i Pilestredet 91a og villaleiegårdene i Industrigata 34 og 36, som senere imidlertid er revet. Samme år tegnet han også hjørnegården Kongegata 20 i Larvik, i nyrenessanse.
Da byggeboomen i hovedstaden virkelig skjøt fart fra slutten av 1880-årene, var Aslesen tilbake og hadde en rekke oppdrag. Særlig i årene i 1889 til 1902 leverte han en rekke leiegårder som både var arbeiderboliger og leiligheter for den øvre middelklasse. Blant arbeidene på denne tiden var også flere mindre, frittliggende leiegårder i mur, blant disse Colletts gate 31 og 33 fra 1897-1898, sammen med Carl Konopka. Leiegårdene fra denne tiden er preget av nyrenessanse, med større eller mindre innslag av nybarokk.
Fra 1902 og fram til sin død i 1921 tegnet han hovedsakelig eneboliger i Aker, utført både i tre og i mur.
Arbeider
(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Olsengården, hjørnegård i Ingelbrecht Knudssøns gate 1, mot Industrigata (1879)
- Leiegårder i Fauchalds gate nr. 2 og 5 (1880)
- Leiegårder i Hammerstads gate nr. 1 og 2 (1880)
- Leiegårder i Seilduksgata 14 og 16 (1880)
- Treetasjers leiegård i Motzfeldts gate 17 (1880)
- Sveitservilla i Pilestredet 91A (1884; noe ombygget ved Einar Engelstad etter brann i 1921)
- Hjørnegård i Kongegata 20, Larvik, ved Oskars gate (1884)
- Leiegård i Majorstuveien 20 (1889)
- Leiegårder i Markveien 24 og 26 (1890)
- Leiegård i Eiriks gate 1 (1890)
- Leiegård i Stensgata 1 (1891), hjørnegård med fasade mot både Thereses gate og Stensgata og danner fonden i den trekantede plassen hvor gatene møtes. Leiegård i nyrenessanse, eid av grosserer Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914) («Køla-Pålsen»).
- Leiegård i sveitserstil i 2 1/2 etasjer i Fagerborggata 9 (1891)
- Leiegård i Rosenborggata 16, på hjørnet mot Schønings gate (1891)
- Leiegård i Thereses gate 39 (1891)
- Leiegård i Briskebyveien 72 (oppr. nr. 70) (1891)
- Leiegård i Thorvald Meyers gate 33–33B (1891)
- Leiegårder i Stensgata 3 og 5 (1892)
- Hjørnegård i Helgesens gate 66, ved Tromsøgata (1892)
- Sveitservilla 2 1/2 etasjer, Karlsborgveien 1 (1892–93)
- Hjørnegård i Industrigata 24 (1892–94)
- Leiegård i Stensgata 7 (1893)
- Leiegård i Inkognitogata 4 (1893)
- Hjørnegård i Briskebyveien 2, ved Riddervolds plass (1893)
- Leiegård i Vibes gate 22 (1893)
- Leiegård i Oslo gate 21, på hjørnet mot Clemens' gate (1893)
- Leiegård i Seilduksgata 2, på hjørnet mot Steenstrups gate (1893)
- Leiegård i Sorgenfrigata 8 (1893)
- Leiegård i Neuberggata 29 (1893)
- Dobbel leiegård i Josefines gate 28A–B (1894)
- Leiegård i Hegdehaugsveien 12 (1894)
- Leiegård i Schultz' gate 4, på hjørnet mot Ole Vigs gate (1894)
- Leiegård i Toftes gate 30, på hjørnet ved Schleppegrells gate (1894)
- Leiegårder i Dannevigsveien 3–5 (1895)
- Leiegård i Mosseveien 6 (1895)
- Bolig- og forretningsgård i Frognerveien 1A-1B (1895–96)
- Leiegårder i Louises gate 18 og 20 (1896)
- Leiegård i Sorgenfrigata 33 (1896)
- Leiegård i Vibes gate 19 (1896, to bygninger på hver sin side av en bakgård)
- Leiegård i Tøyengata 27, på hjørnet ved Sørligata (1896)
- Ombygging av leiegård i Urtegata 22, på hjørnet ved Motzfeldts gate (1896)
- Leiegårder i Kingos gate 2 og 4 (1897)
- Leiegård i Balders gate 5 (1897)
- Frittliggende leiegård i Colletts gate 31 (1897, i samarbeid med Carl Konopka)
- Leiegårdsvilla i Pilestredet 101 (1897)
- Frittliggende leiegård i Colletts gate 33 (1898, i samarbeid med Carl Konopka)
- Leiegårder i Bogstadveien 47 og Valkyriegata 2, på hvert sitt hjørne mot Jacob Aalls gate ved Valkyrie plass (1898)
- Leiegårder i Rosenborggata 4 og 6 (1898)
- Leiegård i Brageveien 1 (1898–99)
- Bolig- og forretningsgård i Bygdøy allé 62
- Leiegård i Frognerveien 50 (1900)
- Leiegård i Alnafetgata 4 (1900)
- Et helt kvartal med leiegårder i Niels Juels gate 2 og 4 og Gabels gate 1 og 3 (1901–02; sistnevnte adresse er siden omregulert)
- Leiegård i Sorgenfrigata 37 (1902)
- Leiegård i Brageveien 5 (1905)
- Villa i Strømsborgveien 27 (1906)
- Teatersal for Kristiania Bryggeri i gårdsrommet på Olaf Ryes plass 11, kalt Grünerløkkens Folketeater (1907, i tilknytning til leiegård fra 1872), fra 1913 kalt Grünerløkkens Verdenstheater og så Parkteatret etter ombygging i 1918–22 ved Erik Glosimodt; ominnredet flere ganger siden)
- Villa i Skøyenbakken 8 (1909)
- Fjøs og låvebygning på Munkerud (1910)
- Villa Aurvang, Guldbergs vei 3 (1913)
- Dobbeltvilla i Nygårds allé 6 (1914)
- Villa i Heggeliveien 45 (1915)
- Villa i Liaveien 10 (1918)
- Villa i Kjelsåsveien 29A (1920)
- Villa i Kongsveien 86 (1921, assistert av August Hansen)
Galleri
Majorstuveien 20 (1889)Foto: Pål Giørtz (2022).
Rosenborggata 18 (1890-1891)Foto: Roy Olsen (2016).
Stensgata 1 (1891)Foto: Marthinius Skøien/Riksantikvaren (1891-1910).
Rosenborggata 16 (1891)Foto: Roy Olsen (2015).
Karlsborgveien 1 (1892-1893)Foto: Roy Olsen (2012).
Oslo gate 21 i Oslo (1893)Foto: Chris Nyborg (2013).
Josefines gate 28 (1894)Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Mosseveien 6 (1895)Foto: Chris Nyborg (2013).
Louises gate 18 (1896)Foto: Roy Olsen (2011).
Louises gate 20 (1896)Foto: Roy Olsen (2011).
Kingos gate 2 (1897)Foto: Chris Nyborg (2013).
Valkyriegata 2 (1898)Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Colletts gate 31 (1898)Foto: Chris Nyborg (2014).
Colletts gate 33 (1898)Foto: Chris Nyborg (2014).
Rosenborggata 4 (1898)Foto: Jan-Tore Egge (2019).
Alnafetgata 4 (1899-1900)Foto: Chris Nyborg (2013).
Frognerveien 50 (1900)Foto: Chris Nyborg (2013).
Kilder
- Frithjof Kossuth Aslesen i Norsk kunstnerleksikon
- Frithjof Kossuth Aslesen på arc!
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aslesen, Frithjof Kossuth (1854 - 1921) på kulturnav
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø, 2. utg., 2008, Kunnskapsforlaget, Oslo ISBN 978-82-573-1945-8.
- Trond M.E. Dancke: Norske arkitekter før 1914, side 12, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 2000 ISBN 82-91773-06-8 Mal:Bokhylla
- Frithjof Kossuth Aslesen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Frithjof Kossuth Aslesen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Frithjof Aslesen i Historisk befolkningsregister.