Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan, skipsinspektør (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.
{{thumb|Frode Rinnan Grinifange.png|Rinnan som fange på Grini, bildet tatt i skogen i nærheten. De to hvite stripene på hans venstre erme viser at han var ''vorarbeiter'' (arbeidsleder).|fra ''Griniboken'', bind I, side 65|høsten 1941}}
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1955) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.


== Virke ==
== Virke ==
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.  
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.  


Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.
Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først fengslet på [[Grini fangeleir|Grini]] fram til 30. september 1943, da han ble sendt til [[Sachsenhausen]] hva han satt resten av krigen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for utvidelsen av leiren til en brakkeleir, og da den første brakken var innflytningsklar 18. april 1942, ble han satt i isolasjon for overføring til Tyskland. I den første tiden på Grini ble han kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere viktige samarbeidspartnere.


Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951).  
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951).  


Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964, revet sommeren 2016), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).


Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  
Linje 53: Linje 54:
** Hamarhallen, Hamar (1955)
** Hamarhallen, Hamar (1955)
** Njårdhallen, [[Sørkedalsveien (Oslo)|Sørkedalsvn]]. 106 (1960) sammen med Roar Wik
** Njårdhallen, [[Sørkedalsveien (Oslo)|Sørkedalsvn]]. 106 (1960) sammen med Roar Wik
** Frognerbadet, [[Middelthuns gate (Oslo)|Middelthuns gt.]] (1957)
** [[Frognerbadet]], [[Middelthuns gate]] 28 (1957)
** [[Farrishallen]], [[Larvik]] (1965)
** [[Farrishallen]], [[Larvik]] (1965)
** Marienlyst bad, [[Drammen]] (1965)
** Marienlyst bad, [[Drammen]] (1965)
Linje 64: Linje 65:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Jordal Amfi Oslo 2014.jpg|[[Jordal Amfi]] i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Jordal Amfi Oslo 2014.jpg|[[Jordal Amfi]] i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Linje 70: Linje 71:
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Wik. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Linje 77: Linje 78:
Fil:Problemveien 7 Blindern Lucy Smiths hus.jpg|[[Lucy Smiths hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Problemveien 7 Blindern Lucy Smiths hus.jpg|[[Lucy Smiths hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Ahlefeldts gate 4 (Larvik).jpg|[[Farrishallen]] i [[Larvik]].1965, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Mbakkel2|Morten Bakkeli]]|2010}}
Fil:Ahlefeldts gate 4 (Larvik).jpg|[[Farrishallen]] i [[Larvik]].1965, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Mbakkel2|Morten Bakkeli]]|2010}}
Fil:Trosterud skole.jpg|[[Trosterud skole]] [[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 181. 1970, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|Kimssaka|2014}}
</gallery>
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nkl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i Norsk kunstnerleksikon''
* [https://nkl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i Norsk kunstnerleksikon
* Sekne, Ivar: ''Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger'', Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6
* Sekne, Ivar: ''Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger'', Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
Linje 92: Linje 94:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:OBOS]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. nov. 2022 kl. 09:54

Frode Rinnan
Foto: Oslo Museum (1940).

Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.

Bakgrunn

Rinnan som fange på Grini, bildet tatt i skogen i nærheten. De to hvite stripene på hans venstre erme viser at han var vorarbeiter (arbeidsleder).
Foto: fra Griniboken, bind I, side 65 (høsten 1941).

Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1955) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.

Virke

Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.

Under andre verdenskrig var han involvert i illegalt arbeide, og satt først fengslet på Grini fram til 30. september 1943, da han ble sendt til Sachsenhausen hva han satt resten av krigen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for utvidelsen av leiren til en brakkeleir, og da den første brakken var innflytningsklar 18. april 1942, ble han satt i isolasjon for overføring til Tyskland. I den første tiden på Grini ble han kjent med Einar Gerhardsen og andre senere viktige samarbeidspartnere.

Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet (1957) og Njårdhallen (1960) i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi (1951).

Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita, disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1962-1964, revet sommeren 2016), Hovseter (1970-1976) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).

Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.

Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen. I fødebyen Trondheim er Frode Rinnans veg mellom Strinda og Moholt oppkalt etter ham.

Utførte arbeider

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frode_Rinnan&oldid=1788480»