Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| målform      = bm
| målform      = bm
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = [[Grøva (Vefsn gnr. 20)|Grøva]]
| navn          = [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]
| bilde        =  
| bilde        =  
| bildestr      =  
| bildestr      =  
Linje 11: Linje 11:
| kommune      = 1824 [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| kommune      = 1824 [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| fylke        = 18 [[Nordland]]
| fylke        = 18 [[Nordland]]
| gnr          = 20
| gnr          = 21
| bnr          =  
| bnr          =  
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}


'''[[Grøva (Vefsn gnr. 20)|Grøva]]''' er en [[gård]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i [[vikingetiden]], og var påfølgende i [[odel]]seie fra [[800-tallet]] til [[1897]]. Gårdens første kjente eiere var to søstre på [[1500-tallet]]. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre [[Helgeland]], herunder med interregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Deretter gikk gården i [[1544]] over til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] med etterkommere, herunder slekten [[Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. På denne tiden hadde Grøva ett [[bruk]], som var blant de største i Vefsn. Etter [[1567]] fant den første [[bruksdeling]]en på gården sted, og på [[1600-tallet]] var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.
'''[[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]''' er en [[gård]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i [[vikingetiden]], og var påfølgende i [[odel]]seie fra [[800-tallet]] til [[1897]]. Gårdens første kjente eiere var to søstre på [[1500-tallet]]. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre [[Helgeland]], herunder med intraregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Deretter gikk gården i [[1544]] over til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] med etterkommere, herunder slekten [[Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. På denne tiden hadde Grøva ett [[bruk]], som var blant de største i Vefsn. Etter [[1567]] fant den første [[bruksdeling]]en på gården sted, og på [[1600-tallet]] var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.


== Eier- og slektsforhold ==
== Eier- og slektsforhold ==
=== Middelalder ===
Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens.
Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra takpipen på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende.
: Man mener Almuens Mangfoldighed før
: Langt høyer' har steeget, end Tallet nu giør,
:      Den Sorte Død var en Aarsage,
: Som over al Verden grasserend' opkom,
: Han feyede Landet og giorde det tom,
:      Der blev ikke mange tilbage:
: Vel hen ved fiir' hundred Skorsteener paa Rad
: Befantes at ryge, naar Folket fik Mad,
:      Og ædende Tiid var for Handen;
: Men da denne Giest hadde vanket der frem,
: Blev rygend' Arn-Steder knap fiir' eller fem,
:      Her plukkedes een og hveranden.
=== Søstrene på Grøva ===
=== Søstrene på Grøva ===
På [[1500-tallet]] hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>
På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>


;TABELL 1
                                             |
                                             |
                             _______________|_______________
                             _______________|_______________
Linje 27: Linje 46:
                             |                              |
                             |                              |
  [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
  [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
                                                            |
  |                                                        |
                                            _______________|_______________ _______________
  |                        _______________________________|_______________
                                            |              |              |              |
  |                        |              |              |              |
                                            |              |              |              |
  |                        |              |              |              |
                                        Ole Sjursson    Lars Sjursson  Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]
[[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]            Ole Sjursson    Lars Sjursson  Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]
 
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.


Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid og sted kan ha vært slikt som dattersønn av [[Arne Kusse]] eller [[setesvein]] [[Olav Kusse]] på Sandnes.
Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>


Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.
[[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en «samfunnsklasse som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».<ref>Kiil 1993:25.</ref> – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.


=== Nils Persson blir eneeier ===
=== Nils Persson blir eneeier ===
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}


I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, og mens ingen påviselige forbindelser kjennes, kan Nils med stor sannsynlighet ha vært sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] og søster nr. 1.<ref>Bemerkning: 1.) Et sverd («i suerd ffore i mark»), som Nils Persson gav i betaling til Per Olsson, kom tilsynelatende tilbake til Grøva, hvor det frem til 1897 ble nedarvet blant odelsbønder som var etterkommere av Nils. Hvis Nils Persson og Per Olsson ikke var sønn og far, ville sverdet neppe ha kommet tilbake til Nils. 2.) Siden Grøva var odelsjord, er det mer sannsynlig at salget skjedde mellom beslektede.</ref>
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], som var sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]].


I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.
Linje 46: Linje 67:
Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.
Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.


                          [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]]
I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->
                              |
                              |
[[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.
 
I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 20/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 20/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->


              [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]
;TABELL 2
                [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]                [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]]
                  |                          |
                  |                          |
                  |                          |
                  |                          |
                [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] --- g.m. --- NN Arnsd.
                   |
                   |
     _______________|_______________
     _______________|_______________
Linje 61: Linje 83:
                                   |
                                   |
                                   |
                                   |
                                 Hans Kruse m.fl.
                                  |
                                  |
                                 [[Hans Kruse (fl. 1646)|Hans Kruse m.fl.]]


=== Arn Nilssons sønner tar over ===
=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Ved inngangen til [[1600-tallet]] øker både antallet etterkommere og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra [[1600]] til [[1660]] forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere (jf. tavle nedenfor). Det er likevel på det rene at [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] hadde sønnen [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]], som tok over som eier av [[Inngarden (Vefsn gnr. 20/4)|bruk nr. 4]].<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Videre bør Arn ha vært far til gamle [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|Ole Arnsson]], som straks etter Arns død omkring [[1611]] skilte [[Fløta (Vefsn gnr. 20/3|bruk nr. 3]] ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.
Ved inngangen til [[1600-tallet]] øker både antallet etterkommere og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra [[1600]] til [[1660]] forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere (jf. tavle nedenfor). Det er likevel på det rene at [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] hadde sønnen [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]], som tok over som eier av [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|bruk nr. 4]].<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Videre bør Arn ha vært far til gamle [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|Ole Arnsson]], som straks etter Arns død omkring [[1611]] skilte [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3|bruk nr. 3]] ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.


Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.
Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.


;TABELL 3
  [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]
  [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]
   |
   |
   |_______________
   |_______________ _______________ _______________
   |              |
   |              |              |              |
   |              |
   |              |              |              |
  [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]]  [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|gamle Ole Arnsson]]                                                 Per
  [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]]  [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|gamle Ole]]       *Arn Arnsson    NN Arnsd.
                   |                                                                 |
                   |               |              |
                   |                                                                 |
                   |               |              |
                 [[Arn Olsson (f. om. 1634)|Arn Olsson]]                   [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|unge Ole Arnsson]]                   Nils Persson
                 [[Arn Olsson (f. om. 1634)|Arn Olsson]]     [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|unge Ole]]       Per *Henriksson
                   |                             |                                   |
                   |               |               |
                   |                             |                                   |
                   |               |               |
                [[Hans Persson (om. 1671–1734)|Hans Persson]]                  Ole Olsson                          [[Anders Nilsson (om. 1658–1715)|Anders Nilsson]]
                 → [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)|bruk nr. 3]]   → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|bruk nr. 4]]   → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|bruk nr. 1]]
                  |                            |                                  |
                  |                            |                                  |
                [[Ole Hansson (1716–1784)|Ole Hansson]]                  [[Johannes Olsson (om. 1692–1756)|Johannes Olsson]]                    [[Hans Andersson (1697–1740)|Hans Andersson]]
                  |                            |                                  |
                  |                            |                                  |
                [[Hans Olsson (1742–1828)|Hans Olsson]]                  [[Ole Johannesson (1720–1764)|Ole Johannesson]]                    [[Anders Hansson (1726–1799)|Anders Hansson]]
                  |                            |                                  |
                  |                            |                                  |
                 → [[Fløta (Vefsn gnr. 20/3)|bruk nr. 3]]                 → [[Inngarden (Vefsn gnr. 20/4)|bruk nr. 4]]                       → [[Trøa (Vefsn gnr. 20/1)|bruk nr. 1]]
 


== Se også ==
== Se også ==
Linje 96: Linje 111:


== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>
<small><references /></small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Hasselberg 1995}}
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jørgensen 1997}}
* {{Jørgensen 1997}}
* {{Kiil 1993}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2014}}
* {{Skorpen 2014}}
Linje 107: Linje 124:
* {{Svare/Bakke 1973}}
* {{Svare/Bakke 1973}}


{{DEFAULTSORT:Grøva (Vefsn gnr. 20)}}
{{DEFAULTSORT:Grøva (Vefsn gnr. 21)}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09

Grøva
Alt. navn: Greva
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1824 Vefsn
Gnr.: 21

Grøva er en gård i Vefsn kommune, Nordland. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i vikingetiden, og var påfølgende i odelseie fra 800-tallet til 1897. Gårdens første kjente eiere var to søstre på 1500-tallet. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre Helgeland, herunder med intraregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med lagrettemann Hallvard i Levang i Leirfjord. Deretter gikk gården i 1544 over til Nils Persson med etterkommere, herunder slekten Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros. På denne tiden hadde Grøva ett bruk, som var blant de største i Vefsn. Etter 1567 fant den første bruksdelingen på gården sted, og på 1600-tallet var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.

Eier- og slektsforhold

Middelalder

Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men Vefsn bygdebok regner gården som litt yngre enn Aufles, og tidfester den derfor til 800-tallet.[1] I motsetning til nabogårder som Aufles, Kjærstad og Kvalfors, som i tidlig middelalder mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i odelseie ved inngangen til tidlig nytid. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens jordebøker eller i kongens.

Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter 1350. Et av flere sagn forteller at det etter Svartedøden bare røk fra takpipen på tre gårder: det var Grøva, Drevland og Hundåla.[2] Det skal være usagt om Nordlands Trompet (1700-årene) bygger på sagnet eller motsatt, men hos Petter Dass heter det seg følgende.

Man mener Almuens Mangfoldighed før
Langt høyer' har steeget, end Tallet nu giør,
Den Sorte Død var en Aarsage,
Som over al Verden grasserend' opkom,
Han feyede Landet og giorde det tom,
Der blev ikke mange tilbage:
Vel hen ved fiir' hundred Skorsteener paa Rad
Befantes at ryge, naar Folket fik Mad,
Og ædende Tiid var for Handen;
Men da denne Giest hadde vanket der frem,
Blev rygend' Arn-Steder knap fiir' eller fem,
Her plukkedes een og hveranden.

Søstrene på Grøva

På 1500-tallet hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var odelsjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med Per Olsson, som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og lagrettemann Hallvard Arnsson i Levang.[3]

TABELL 1
                                           |
                            _______________|_______________
                           |                               |
                           |                               |
Per Olsson --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
  |                                                        |
  |                         _______________________________|_______________
  |                        |               |               |               |
  |                        |               |               |               |
Nils Persson            Ole Sjursson    Lars Sjursson   Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- Hallvard Arnsson

Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale godseiere, har Asgaut Steinnes regnet seg frem til.[4] I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i Alstahaug og i Leirfjord. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i Vefsnfjorden, herunder bondeslektene på Rynes, Hundåla og Drevland i Vefsn, bondeslekten på Levang i Leirfjord, lavadelsslekten på Tenna i Herøy og ikke minst setesvein- og lavadelsslekten Kusse på Sandnes i Alstahaug.[5] Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.

Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i Kjærstad i Leirfjord.[6] På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.[7] Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var teiger tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon kannik og Peter Niklasson, som på 1400-tallet var jordeiere i Vefsn,[8] eller 1300-tallets Rågjerd på Drøvland, som etter sagnet skal ha eiet all jord i Drevja, og som var så mektig at Ivar Aasen fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.[9]

Alf Kiil har påpekt at det i senmiddelalderen fantes en «samfunnsklasse som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».[10] – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.

Nils Persson blir eneeier

Sverdet fra Grøva

I 1544 ble Grøva i sin helhet solgt til Nils Persson, som var sønn av Per Olsson og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. skinnbrevene fra Grøva, foruten et brev av 1598.

I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et sverd, jf. sverdet fra Grøva. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet slaget den 8. og 9. april 1537), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere landsknekt for erkebiskopen i Nidaros. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være arv fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

Nils Persson ble også eier av jord i Grøtan i Stod, Trondheims len. Nils var antakelig gift med en datter av Arn på Grøtan, som nevnes i tiendepengeskatten rundt 1520. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen Arn Nilsson, noe som taler for en slik forbindelse.

I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på Sandnes i Alstahaug. Det er usikkert om det dreier seg om lavadelsslekten Kusse på Sandnes eller om borgerslekten Kruse på Sandnes. Grøva ble etter 1560-årene delt i to ved at dagens bruk nr. 1 (Trøa), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 (Inngarden) som søsterlodd til Nils Perssons datter.[11] På 1600-tallet var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 pund og 12 mark i Grøva. I et skjøte av 1646 skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».[12] Han var dermed dattersønn av Nils Persson.

TABELL 2
               Per Olsson                 Arn på Grøtan
                  |                          |
                  |                          |
                  |                          |
                  |                          |
               Nils Persson  --- g.m. --- NN Arnsd.
                  |
   _______________|_______________
  |                               |
  |                               |
Arn Nilsson                    NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
                                  |
                                  |
                                  |
                                  |
                               Hans Kruse m.fl.

Arn Nilssons sønner tar over

Ved inngangen til 1600-tallet øker både antallet etterkommere og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra 1600 til 1660 forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere (jf. tavle nedenfor). Det er likevel på det rene at Arn Nilsson hadde sønnen Nils Arnsson, som tok over som eier av bruk nr. 4.[13] Videre bør Arn ha vært far til gamle Ole Arnsson, som straks etter Arns død omkring 1611 skilte bruk nr. 3 ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.

Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge Ole Arnsson på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. Vefsn bygdebok finner det mindre sannsynlig at de var brødre.[14] Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring 1647 og 1673, noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av 1646 å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.[15] Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

TABELL 3
Arn Nilsson
  |
  |_______________ _______________ _______________
  |               |               |               |
  |               |               |               |
Nils Arnsson   gamle Ole       *Arn Arnsson    NN Arnsd.
                  |               |               |
                  |               |               |
               Arn Olsson      unge Ole        Per *Henriksson
                  |               |               |
                  |               |               |
               → bruk nr. 3    → bruk nr. 4    → bruk nr. 1

Se også

Referanser

  1. ↑ Skorpen 2012:392.
  2. ↑ Jakobsen 1922:45.
  3. ↑ Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.
  4. ↑ Svare & Edvardsen 1974:382.
  5. ↑ Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.
  6. ↑ Skorpen 2012:106.
  7. ↑ Skorpen 2014:317.
  8. ↑ Jørgensen 1997.
  9. ↑ Svare & Bakke 1973:103.
  10. ↑ Kiil 1993:25.
  11. ↑ Skorpen 2012:401.
  12. ↑ Skorpen 2012:400.
  13. ↑ Skorpen 2012:411.
  14. ↑ Skorpen 2012:411.
  15. ↑ Skorpen 2012:400.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grøva_(Vefsn_gnr._21)&oldid=2116314»