Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gregers Gram.jpg|Gregers Gram.|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]|1885}} | {{thumb|Gregers Gram.jpg|Gregers Gram.|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]|1885}} | ||
:''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, [[Gregers Gram]] (1917–1944)'' | :''Må ikke forveksles med sin sønnesønn, [[Gregers Gram]] (1917–1944)'' | ||
'''[[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)|Gregers Gram]]''' (født [[10. desember]] [[1846]] i [[Moss]], død [[1. august]] [[1929]] i [[Vestre Aker]]) var jurist, norsk statsminister i Stockholm i periodene 1889-1891 og 1893-98 og [[stiftsamtmann]] på Hamar 1898 til 1915. | '''[[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)|Gregers Gram]]''' (født [[10. desember]] [[1846]] i [[Moss]], død [[1. august]] [[1929]] i [[Vestre Aker]]) var jurist, norsk statsminister i Stockholm i periodene 1889-1891 og 1893-98 og [[stiftsamtmann]] på Hamar 1898 til 1915. | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
=== Statsminister i Stockholm 1893–1898 === | === Statsminister i Stockholm 1893–1898 === | ||
Da Johannes Steens regjering måtte innlevere sin avskjedssøknad som følge av konsulatsaken, ble Gram igjen utnevnt til statsminister i Stockholm i Stangs nye regjering, utnevnt 2. mai 1893, til tross for at Venstre fortsatt hadde Stortingsflertallet. Til tross for stor framgang ved [[stortingsvalget 1894]], fikk ikke regjeringen flertall og leverte avskjedssøknad. | Da Johannes Steens regjering måtte innlevere sin avskjedssøknad som følge av konsulatsaken, ble Gram igjen utnevnt til statsminister i Stockholm i Stangs nye regjering, utnevnt 2. mai 1893, til tross for at Venstre fortsatt hadde Stortingsflertallet. Til tross for stor framgang ved [[stortingsvalget 1894]], fikk ikke regjeringen flertall og leverte avskjedssøknad. | ||
{{thumb|Gregers Gram den eldre gravminne.jpg|Gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Men da Venstre ikke maktet å fremme et | Men da Venstre ikke maktet å fremme et regjeringsalternativ, ble regjeringen sittende. I denne kompliserte parlamentariske situasjonen var det Gram som fant en løsning, sammen med [[Francis Hagerup]] som i hemmelighet framforhandlet en koalisjonsregjering med [[Høyre|Høire]], [[Moderate Venstre]] og [[Venstre]]. [[Francis Hagerups første regjering]] ble utnevnt i statsråd 14. oktober 1895, og Gram fortsatte som statsminister i Stockholm. | ||
Denne regjeringen søkte avskjed i statsråd 12. februar 1898 da de ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget. Avskjedssøknaden ble innvilget av kong Oscar II i statsråd 17. februar 1898 og samtidig ble [[Johannes Steens andre regjering]] utnevnt. Dette ble også Grams avskjed med norsk politikk. | Denne regjeringen søkte avskjed i statsråd 12. februar 1898 da de ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget. Avskjedssøknaden ble innvilget av kong Oscar II i statsråd 17. februar 1898 og samtidig ble [[Johannes Steens andre regjering]] utnevnt. Dette ble også Grams avskjed med norsk politikk. | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 16:26
- Må ikke forveksles med sin sønnesønn, Gregers Gram (1917–1944)
Gregers Gram (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var jurist, norsk statsminister i Stockholm i periodene 1889-1891 og 1893-98 og stiftsamtmann på Hamar 1898 til 1915.
Han spilte en viktig rolle i unionspolitikken og han var også en anerkjent internasjonal voldgiftsdommer.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av sorenskriver på Hamar Paul James Reinhold Harald Gram (1818–1900) og Jensine Sophie Wulfsberg, datter av eidsvollsmannen og amtmann Gregers Winther Wulfsberg.
Han ble gift 27. august 1878 i Vestre Bærum med Antionette Augusta Brodtkorb (1857–1938), datter av godseier og jurist Herman Hoë Brodtkorb.
De fikk tre barn, blant dem jurist, politiker, organisasjonsmann og stortingsrepresentant Harald Gram (1887–1961) som var far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944).
Utdanning
Gram tok examen artium i 1864 og studerte deretter jus ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble cand.jur. i 1869. Etter et år i Frankrike og et år som edsvoren fullmektig ble han ansatt i Justisdepartementet i 1871.
Virke
Gram fikk tilbud om å bli norsk medlem av de nyopprettede, blandende domstolene i Egypt, noe han gjerne tok imot da han ikke trivdes så godt so en departemental byråkrat. Han bodde i åtte år i Egypt, hvor hans eldste barn Ida ble født i 1880.
I årene 1875 til 1882 var han tilknyttet rettsavdeilngen i Ismailia, hvor han ble formann. Ismailia ligger på vestbredden av Suez-kanalen (som åpnet i 1869), 120 kilometer nordøst for Kairo. Det siste året var han i Alexandria ved kysten av Middelhavet. Da han kom tilbake til Norge, var han et års tid konstituert som amtmann i Nordlands amt fram til han i 1884 ble ekstraordinær assessor i Høyesterett.
Statsminister i Stockholm 1889–1891
Han ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm i Emil Stangs første regjering 13. juli 1889. Dette var en ren Høyreregjering. ledet av Emil Stang. Den tok over etter Johan Sverdrups regjering, som hadde sittet siden 1884 og var landets første parlamentariske regjering. Sverdrups regjering hadde imidlertid mistet sitt flertall i Stortinget ved stortingsvalget 1888, men ble likevel sittende. Dette medførte stor misnøye og det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av Emil Stang, men Sverdrup søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og Stangs regjering ble utnevnt.
Selvom Gram var helt uten politisk erfaring, og ble spottende omtalt som Stangs «egyptiske mumie», ble utnevnelsen av ham en stor suksess. Hans internasjonale erfaring, hans åpenbare rettlinjethet og naturlige elskverdighet, gav ham en sterk posisjon både hos kong Oscar II og i viktige politiske kretser i Sverige. Slik ble han kanskje den mest nyttige av unionstidens norske statsministere i Stockholm.
Regjeringen måtte gå av 6. mars 1891 etter at den i saken om den svensk-norske unionsloven hadde gått inn for et kompromiss der utenriksministerens statsborgerskap ikke skulle omtales. Men Stortingets flertall krevde at loven måtte åpne for at den felles utenriksministeren kunne være norsk borger, og regjeringen søkte da avskjed og Johannes Steens første regjering ble utnevnt.
Statsminister i Stockholm 1893–1898
Da Johannes Steens regjering måtte innlevere sin avskjedssøknad som følge av konsulatsaken, ble Gram igjen utnevnt til statsminister i Stockholm i Stangs nye regjering, utnevnt 2. mai 1893, til tross for at Venstre fortsatt hadde Stortingsflertallet. Til tross for stor framgang ved stortingsvalget 1894, fikk ikke regjeringen flertall og leverte avskjedssøknad.
Men da Venstre ikke maktet å fremme et regjeringsalternativ, ble regjeringen sittende. I denne kompliserte parlamentariske situasjonen var det Gram som fant en løsning, sammen med Francis Hagerup som i hemmelighet framforhandlet en koalisjonsregjering med Høire, Moderate Venstre og Venstre. Francis Hagerups første regjering ble utnevnt i statsråd 14. oktober 1895, og Gram fortsatte som statsminister i Stockholm.
Denne regjeringen søkte avskjed i statsråd 12. februar 1898 da de ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget. Avskjedssøknaden ble innvilget av kong Oscar II i statsråd 17. februar 1898 og samtidig ble Johannes Steens andre regjering utnevnt. Dette ble også Grams avskjed med norsk politikk.