Hærens flyvåpen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i Luftforsvaret under krigen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1932).

Hærens flyvåpen ble opprettet i 1912 som Hærens Flyvevæsen med Kjeller flyplass som hovedbase, hvor også Hærens Flyvemaskinfabrik ble etablert i 1914.

To flyvåpen

Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.

Bakgrunn

En foranledning for etableringen var Norsk Luftseiladsforening fra 1909.

Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km.

Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og Kjellermyra ved Kjeller gård like nord for Lillestrøm ble foreslått som Norges første flyplass. Kjeller flyplass ble åpnet i 1912, først under navnet Lillestrømmen Flyveplads. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter (2009 er den 1600 meter lang).

Den spede begynnelse

To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915

Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: Einar Sem-Jacobsen, Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted, samt Halfdan Gyth Dehli, som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom Hamar og Elverum. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til Kjeller flyplass.

Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som Hærens flyveskole fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein Einar Sem-Jacobsen fram til 1922.

Organisasjon

Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939

12. februar 1917 ble oberst Gustav Peter Grüner (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret.

Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i St.prp. 60/1927 en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som følger:

  • Våpeninspektør med stab, Oslo
  • Flyregimentet, Kjeller
    • Kampbataljon med tre jagerving á ni fly + reservefly
    • Speiderbataljon med tre speiderving á ni fly + reservefly
    • En bomberving med ni fly
    • Feltverksted
  • Trøndelag flybataljon, Levanger-Rinnleiret
    • Kampving med ni fly + reserve
    • Speiderving med ni fly + reserve
    • Feltverksted
  • Hærens flyskole, Kjeller
  • Hærens flyfabrikk, Kjeller

I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939.

De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. Klingenberg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940).

Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere.

Little Norway ved Toronto, bak sees baseballstadionet Maple Leaf Stadium fra 1925 og fergen fra Centre Island med flystripen kommer i forkant. I dag er både stadionet og baseanlegget revet og bebygget med leilighetskomplekser, den østlige delen er opparbeidet som Little Norway Park, åpnet i 1986.

Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.

Da kampene i Sør-Norge opphørte, fikk kaptein Bjarne Øen, som fungerte som sjef for Hærens flyvåpen, en tredelt ordre av general Otto Ruge:

  • bring utdannet flypersonell til Storbritannia,
  • få britene til å hjelpe til med fly for å opprette norske skvadroner med dette personellet, og
  • sett disse skvadronene inn i kampene i Nord-Norge.

De fleste elevene ved kullet kom seg til Little Norway i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.

Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret under ledelse av Hjalmar Riiser-Larsen.

Kilder