John Collett Posthumus Elieson: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke, flere Peter Elieson og HBR) |
|||
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[John Collett Posthumus Elieson]]''' (født 21. februar 1810 i [[Rygge kommune|Rygge]], død 27. mai 1876 i [[Østre Toten]]) var jurist og politiker. Han satt blant annet som [[Ordførere i Drammen | {{thumb|Elieson.jpeg|Prokurator Johan Collett Posthumus Elieson|[[C.G. Rude]]|Oslo Museum}} | ||
'''[[John Collett Posthumus Elieson]]''' (født 21. februar 1810 i [[Rygge kommune|Rygge]], død 27. mai 1876 i [[Østre Toten]]) var jurist og politiker. Han satt blant annet som [[Ordførere i Drammen|ordfører i Drammen]] i flere år og representerte byen på [[Stortinget]] i fem perioder midt på 1800-tallet. [[Eliesons gate]] på [[Strømsø]] ble i 1898 oppkalt etter han. Fra 1859 til 1876 var Collett [[sorenskriver på Toten]]. | |||
Han var sønn av proprietær og titulær krigsassessor [[Peter Elieson (1770–1883)|Peter Elieson]] og Kirsten f. Kiønig. John C. P. Elieson ble student i 1828 og [[cand.jur.]] i 1832. Som nyutdanna var han kopist i [[Finansdepartementet]], men i 1836 ble han konstituert [[sorenskriver]] i Øvre Telemark. | == Bakgrunn og familie== | ||
Han var sønn av proprietær og titulær krigsassessor [[Peter Elieson (1770–1883)|Peter Elieson]] fra slekta [[Elieson]] og Kirsten f. Kiønig. John Elieson var gift med [[Ingeborg Eivindsdatter Elieson|Ingeborg Eivindsdatter Aarhusmoen]] (1817-1902) fra [[Seljord]]. De fikk fem barn. Dattera Kirsten Anna Jeanette Elieson (1839-1913) gifta seg 1861 med politikeren og presten [[Johan Christian Heuch]] (1838-1904) fra [[Kragerø]], | |||
== Jusstudier == | |||
John C. P. Elieson ble student i 1828 og [[cand.jur.]] i 1832. Som nyutdanna var han kopist i [[Finansdepartementet]], men i 1836 ble han konstituert [[sorenskriver]] i Øvre Telemark. | |||
== Drammen == | |||
Etter ca. tre år i dette embetet ble Elieson i 1839 underrettsprokurator i [[Buskerud]] og bosatte seg ved [[Strømsø torg]] i [[Drammen]]. Han engasjerte seg politisk, både som byens ordfører 1852-53, 1855-56 og 1859-60, og som stortingsmann i periodene 1845-47, 1848-50, 1854-56, 1857-58 og 1859-61. Fra 1857 til 1860 var han odelstingspresident. | Etter ca. tre år i dette embetet ble Elieson i 1839 underrettsprokurator i [[Buskerud]] og bosatte seg ved [[Strømsø torg]] i [[Drammen]]. Han engasjerte seg politisk, både som byens ordfører 1852-53, 1855-56 og 1859-60, og som stortingsmann i periodene 1845-47, 1848-50, 1854-56, 1857-58 og 1859-61. Fra 1857 til 1860 var han odelstingspresident. | ||
Han tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til [[Marcus Thrane]] og [[Sylvester Sivertson]]. Elieson var venn av [[Henrik Wergeland]], hvis livssyn han delte. Prokurator i Drammen fra 1839 til 1858, han bestyrte [[Norges Bank (Drammen)|Norges Banks Drammensavdeling]] fra 1850-1859. | |||
== Toten == | |||
Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny [[amtmann]] i [[Buskerud]], ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong [[Karl IV|Carl XV]]) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at han søkte - og fikk stillingen som [[Toten sorenskriveri|sorenskriver på Toten]]. Der bosatte han seg i hovedbygningen på skrivergarden [[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]] (Underslaus) på [[Kapp]] hvor han bodde resten av sitt liv. | |||
Da hadde han lenge vært med i komiteen for [[Randsfjordbanen]]s tilblivelse, åpnet 1868. Også på Toten fortsatt han å engasjere seg politisk, blant annet som et hardtarbeidende medlem av representantskapet. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Drammen byleksikon 1995}}, s. 91. | *{{Drammen byleksikon 1995}}, s. 91. | ||
* historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 25 og 356-357. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 25 og 356-357. | ||
*{{Digitalarkivet|pd00000011767037|John Collett Posthumus|Ministerialbok for Rygge prestegjeld 1771-1814 (dåpsbarn)}} | *{{Digitalarkivet|pd00000011767037|John Collett Posthumus|Ministerialbok for Rygge prestegjeld 1771-1814 (dåpsbarn)}} | ||
Linje 22: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Rygge | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Rygge]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Sorenskrivere]] | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | |||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1810]] | [[Kategori:Fødsler i 1810]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1876]] | [[Kategori:Dødsfall i 1876]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 23. apr. 2021 kl. 07:20
John Collett Posthumus Elieson (født 21. februar 1810 i Rygge, død 27. mai 1876 i Østre Toten) var jurist og politiker. Han satt blant annet som ordfører i Drammen i flere år og representerte byen på Stortinget i fem perioder midt på 1800-tallet. Eliesons gate på Strømsø ble i 1898 oppkalt etter han. Fra 1859 til 1876 var Collett sorenskriver på Toten.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av proprietær og titulær krigsassessor Peter Elieson fra slekta Elieson og Kirsten f. Kiønig. John Elieson var gift med Ingeborg Eivindsdatter Aarhusmoen (1817-1902) fra Seljord. De fikk fem barn. Dattera Kirsten Anna Jeanette Elieson (1839-1913) gifta seg 1861 med politikeren og presten Johan Christian Heuch (1838-1904) fra Kragerø,
Jusstudier
John C. P. Elieson ble student i 1828 og cand.jur. i 1832. Som nyutdanna var han kopist i Finansdepartementet, men i 1836 ble han konstituert sorenskriver i Øvre Telemark.
Drammen
Etter ca. tre år i dette embetet ble Elieson i 1839 underrettsprokurator i Buskerud og bosatte seg ved Strømsø torg i Drammen. Han engasjerte seg politisk, både som byens ordfører 1852-53, 1855-56 og 1859-60, og som stortingsmann i periodene 1845-47, 1848-50, 1854-56, 1857-58 og 1859-61. Fra 1857 til 1860 var han odelstingspresident.
Han tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til Marcus Thrane og Sylvester Sivertson. Elieson var venn av Henrik Wergeland, hvis livssyn han delte. Prokurator i Drammen fra 1839 til 1858, han bestyrte Norges Banks Drammensavdeling fra 1850-1859.
Toten
Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny amtmann i Buskerud, ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong Carl XV) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at han søkte - og fikk stillingen som sorenskriver på Toten. Der bosatte han seg i hovedbygningen på skrivergarden Undesløs (Underslaus) på Kapp hvor han bodde resten av sitt liv.
Da hadde han lenge vært med i komiteen for Randsfjordbanens tilblivelse, åpnet 1868. Også på Toten fortsatt han å engasjere seg politisk, blant annet som et hardtarbeidende medlem av representantskapet.
Kilder og litteratur
- Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon. Drammen: P.O. Borgen, 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 91.
- historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 25 og 356-357.
- John Collett Posthumus i Ministerialbok for Rygge prestegjeld 1771-1814 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
- John C.P. Elisen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Elieson i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- John Collet Posthumus Elieson i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (avdød) fra Digitalarkivet
- John Collett Posthumus Elieson i Historisk befolkningsregister.