Kitty Grande

Kitty Margrete Grande (født Kitty Margrete Sørensen 22. mars 1919 i Strinda, senere gift Lorange, Grande og Fitté, død 26. januar 1999 i Stockholm) var under andre verdenskrig var medlem av Sonderabteilung Lola fra juni til desember 1942.

Bilde av Grande tatt i forbindelse med rettsaken.
Foto: Justismuseet (1945–1946).

Bakgrunn

Hun var datter av slakter og pølsemaker, men daværende røykerieier Martin Teodor Sørensen, født 27. mai 1898 i Flekkefjord og husmor Olga Marie Sørensen (1898-1990) fra Orkdal og vokste opp som enebarn på Lade og på Ila i Trondheim. Etter folkeskolen tok Kitty Margrete Sørensen husmorskole og kurs i barnepleie. Hun giftet seg i Trondheim 17. oktober 1938 med den seks år eldre arkitekten Fredrik Grundtvig Lorange (1913–1999) fra Oslo, også han var nasjonalsosialist.

Den første tiden bodde hun med ektemannen i Stockholm og de fikk her sønnen Vidar våren 1939. Ved årskiftet 1939/1940 flyttet de tilbake til Norge, første til Oslo og i november 1940 til Erling Skakkes gate 52 i Trondheim.

Krigen

 
Kitty Lorange bodde i Erling Skakkes gate 52, den borte delen på bildet, og leiligheten ble også brukt som dekkadresse for Rinnanbanden høsten 1942 da hun ga seg ut for å være motstandskvinne med navnet «Gerd Engan».
Foto: Mahlum (2006).

Etter den tyske innmasjen i Sovjetunionen 22. juni 1941 meldte Fredrik Lorange seg som frontkjemper i den nyopprettede enheten Den norske legion. Hun overtok da midlertid hans verv som rodefører for Nasjonal Samling, hvor hun hadde blitt medlem fra 14. mai 1941.[1][2] Samme sommer innledet hun et forhold til politimannen og NS-medlemmet Ivar Grande, som først et år senere begynte samarbeidet med Henry Rinnan.

Hun hadde kallenavnet «Røkelaksen» da faren hennes drev et røykeri,[3] hvor hun også selv hadde arbeidet på kontoret før hun begynte å arbeide hos Rinnan, men var også husmor da hun fikk en sønn rett før krigen. Også moren Olga Marie Sørensen, som da var nyskilt, begynte å arbeide for Rinnan[3] ved at huset hennes i Innherredsveien 125 ble brukt som møtested da Rinnan ga seg ut for å være motstandsmann.[4]

Kitty Loranges første oppdrag var å ta imot motstandsfolk fra Romsdal som skulle flykte til Sverige, via en rute organisert av Rinnan som utga seg som motstandsmann. Kitty Lorange tok imot disse under dekknavnet «Gerd Engan» i sin leilighet i Erling Skakkes gate og ga dem mat og drikke. I tillegg skulle hun servere mat og drikke når Rinnan hadde møter der med motstandsfolk som trodde han var en av dem, og hun ble også sendt ut for å knytte kontakter med folk som trodde de arbeidet for motstandsbevegelsen eller infiltere motstandsgrupper. For dette fikk hun en fast månedlønn fra Rinnan.

Høsten 1942 kom Kitty Grande flere ganger i konflikt med Rinnan og ble vurdert som en sikkerhetsrisiko etter at hun gjennom sitt virke som dobbelagent hadde blitt sterkt forelsket i en motstandsmann, og dermed rapporterte mindre tilbake til Rinnan. Hun skal også ha sagt ting som distanserte henne fra arbeidet, blant annet avslørt for en motstandsmann at hun var medlem av Nasjonal Samling. Rinnan og tyske myndigheter ville at hun skulle likvideres, men Grande argumenterte for at hun skulle sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland. Hun ble arrestert 26. desember 1942 i Oslo hvor hun var sammen med ektemannen som hadde kommet hjem fra frontjeneste og sønnen hvor de beøkte hennes svigerforeldre. Hun ble først plassert i Grini fangeleir, og 13. februar 1943 sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück som Nacht und Nebel-fange. Hun hadde krevende soningsforhold, for allerede på Grini var hun kjent som en person man skulle være forsiktig med.

I august 1943 ble hun imidlertid sluppet fri etter at hennes fire år gamle sønn Vidar omkom i en ulykke 1. august 1943. Rinnans nestleder Ivar Grande bidro til frigivelsen; de giftet seg 3. juni året etter[2] i Nidarosdomen. Det er senere feiaktig hevdet at hun gjenopptok sitt virke for Rinnan, dette er ikke tilfelle.

Rivalisering mellom Ivar Grande og Rinnan førte til at Grande ble forflyttet til Ålesund og å igjen infiltrere Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund som hade tatt seg opp etter opprullingene våren 11942. Her ble han 11. desember 1944 likvidert av representanter for Milorg. Kitty Grande ble boende i Ålesund resten av krigen.

Rettsak og soning

 
Kitty Grande (nr.7) og Inga Lerfald [nr. 8) hadde et avslappet forhold til all oppmerksomheten under rettsaken, mens moren Olga Maria Sørensen (nr. 8) var ille berørt og skjuler seg for fotografene.
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum

Hun ble arrestert i Ålesund i juni 1945 og stilt for retten sammen med resten av Rinnanbanden som en del av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Rettsakene mot «Rinnanbanden» gikk i flere omganger, men saken hvor Grande ble dømt, fikk en meget stor offentlig oppmerksomhet. Særlig hun, sammen med Inga Lerfald var høyprofilerte og poserte velvillig, smilende og velstelt for fotografene på filmstjernemaner og ble kjente ansikter. Men dette var en oppførsel som også ble opplevd som arrogant, kynisk og provoserende.

Hun ble i Frostating lagmannsrett 20. september 1946 dømt til 20 års tvangsarbeid.[2] Hun startet soningen 4. august 1947 og ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 26. mai 1951.[2]

Senere

Etter soning flyttet hun til Stockholm hvor hun bosatte seg og arbeidet på sykehus fram til hun ble pensjonert[5]. I 1953[5] ble hun gift med franskmannen Hubert Fitté og tok hans etternavn.[6]

Kitty Grande døde 26. januar 1999 i Grödinge sørvest for Stockholm.[5][7] og ble begravet på Skogskirkegården i Stockholm sammen med sin mor og ektemann.[8]

Referanser

  1. Ifølge dommen mot Rinnanbanden 20. september 1946 (s. 146) ble Kitty Lorange medlem av NS 14. mai 1941. Søknaden om medlemskap er datert 1. mai 1941 (landssviksak 595, Trondheim og Strinda).
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Eirik Veum (2014) Nådeløse nordmenn - Gestapo, s. 771 – Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-1507-2.
  3. 3,0 3,1 Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, side 212, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1
  4. Idar Lind: Olga Marie Sørensen på rinnanbanden.no
  5. 5,0 5,1 5,2 Lind, Idar: Kvinnene i Rinnanbanden, Det Norske Samlaget 2011, ISBN 978-82-521-7515-8, side 303
  6. «– Jeg angrer ikke». VG 11. januar 1996.
  7. Idar Lind: Kitty Grande på rinnnanbanden.no
  8. Hitta graven – Kitty Margrethe Fitté

Kilder