Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =
| navn          = Kolbjørnrud
| navn          = Kolbjørnrud
| bilde        = Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
| bilde        = Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =
| bildetekst    = {{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1951}}
| bildetekst    = {{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1951}}
| altnavn      =  
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1647 (KILDE)
| førstnevnt    = 1647
| sted          = Nordlia
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
Linje 14: Linje 13:
| gnr          = 123
| gnr          = 123
| bnr          = 1
| bnr          = 1
| postnr        =  
| postnr        =
}}
}}


'''[[Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)|Kolbjørnrud]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 123). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt på en bakketopp på vestsida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Garden har ca. 200 mål dyrka jord og 550 mål skau (SJEKK). XX del av skauen (''Fjellsenga'') ble kjøpt innåt fra nabogarden [[Fjell|Øver-Fjell]] i 1913. Fra ca. 1930 til 1960 brukte Karine og Arthur Bratlien garden sammen med [[Sør-Steinsli]]. Sia 1960-tallet har mesteparten av jorda blitt brukt til kornproduksjon. Garden har leid naboeiendommen [[Amundrustad]] sia ca. 2007.
'''[[Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)|Kolbjørnrud]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 123/1). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt, ca. 257 moh, på en bakketopp på vestsida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Eiendommen består av omkring 200 mål dyrka jord og 550 mål skau, inkludert ca. 200 mål skau (gnr. 133/4) som i 1913 ble ble kjøpt innåt fra nabogarden [[Øver-Fjell (Østre Toten gnr. 133/2)|Øver-Fjell]]. Slekta på Kolbjørnrud har bodd her siden 1735, og de siste generasjonene har satsa mest på korn- og svineproduksjon.


Fra garden er det unnasolgt jord til blant annet gamle [[Nordli skole]] og til småbruket [[Mekket]]. Disse to eiendommene er nå (2009) helt utparsellert og framstår som et sammenhengende byggefelt, som regnes med til tettbebyggelsen i Nordlia. Bebyggelsen på gamle Nordli skole er i dag grendehus og barnehage.
Fra garden er det skilt ut en del areal, blant annet gamle [[Nordli skole]] samt småbruka [[Mekket]], [[Frydenlund (Østre Toten gnr. 123/4)|Frydenlund]] og [[Sveom (Nordlia)|Sveom]]. Både Frydenlund og Sveom var opprinnelig [[husmannsplass]]er. I 2024 planlegges det bygging av barnehage og boligområde i den østre delen av Kolbjørnrudskauen (fradelt som bnr. 48).


Garden er også kjent for hoppbakken [[Kolbjørnrudbakken]]. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra, av [[Østre Toten Skilag]]. I [[mellomkrigsåra]] var det en populær danseplass på Kolbjørnruds grunn, [[Kolbjørnrudtrampen]]. Omtrent på samme tid, eller litt før, var [[Fjellssletta]] en samlingsplass i Nordlia. Fjellssletta lå øverst i skauen som Kolbjørnrud kjøpte fra Øver-Fjell i 1913. Sletta var lenge åpen, men ble tilplanta med gran på 1990-tallet.
Garden er også kjent for hoppbakken [[Kolbjørnrudbakken]]. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra.
 
Om det nye boligfeltet/barnehagen, frasolgt skau.  


== Gardsnavnet ==
== Gardsnavnet ==


Navnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som norrønt ''Kolbjarnarruð'', altså Kolbjørns [[rud]] (rydning). [[Kolbjørnrud|Samme gardsnavn]] finnes flere steder på [[Østlandet]]. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig [[Åsmundrud]], [[Kallrustad]] og [[Amundrustad]]. (SJEKK OGSÅ MARGIT HARSSON).
Navnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som norrønt ''Kolbjarnarruð'', altså Kolbjørns [[rud]] (rydning).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70382@16040=on ''Norske Gaardnavne''.]</ref> [[Kolbjørnrud|Samme gardsnavn]] finnes flere steder på [[Østlandet]]. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig [[Åsmundrud]], [[Kallrustad]] og [[Amundrustad]]. Disse ble sannsynligvis rydda en gang i tidsrommet 1000-1350.


== Folk på Kolbjørnrud ==
== Folk på Kolbjørnrud ==


'''Engebret Jensen''' var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra [[Nøsle (Stange gnr. 116/1)|Nøsle]] på [[Stange kommune|Stange]]. Han solgte garden i 1735.
=== Noen tidlige brukere ===
 
I likhet med de andre rud-gardene i Nordlia ser Kolbjørnrud ut til å ha blitt lagt øde etter [[svartedauden]]. På 1600-tallet ble garden tatt opp att, og «'''Ouden Colbenrud'''» var bruker her rundt 1647. Kolbjørnrud tilhørte da skatteklassa «Ødegaarder».<ref>{{Skattematrikkel 1647 Oppland}} s. 45.</ref>
 
'''Engebret Jensen''' var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra [[Nøsle (Stange gnr. 116/1)|Nøsle]] på [[Stange kommune|Stange]]. Engebret Jensen solgte garden i 1735.<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201995-4%20s%C3%B8kbar%202019-12-08.pdf ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4'', s. 289-291.]</ref>
   
   
=== Brukerfamilier fra 1735 ===
'''Peder Pedersen''' (ca. 1690–1754)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001707315|Peder Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med '''Anne Olsdatter''' (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av [[Østre Kavlum (Ringsaker gnr. 613)|Østre Kavlum]] (Kaulum) på [[Nes på Hedmarken]], men denne solgte de til Annes søster og svoger.<ref>Kolstad, Gunhild: ''Nes bygdebok. 2 D. 3 : Bruks- og slektshistorie [Midtfjerdingen]''. Utg. Nes Historielag 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022504043}}, s. 231-232.</ref> På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201995-4%20s%C3%B8kbar%202019-12-08.pdf ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4'', s. 289-291.]</ref>
'''Peder Pedersen''' (ca. 1690–1754)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001707315|Peder Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med '''Anne Olsdatter''' (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av [[Østre Kavlum (Ringsaker gnr. 613)|Østre Kavlum]] (Kaulum) på [[Nes på Hedmarken]], men denne solgte de til Annes søster og svoger.<ref>Kolstad, Gunhild: ''Nes bygdebok. 2 D. 3 : Bruks- og slektshistorie [Midtfjerdingen]''. Utg. Nes Historielag 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022504043}}, s. 231-232.</ref> På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:<ref>[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201995-4%20s%C3%B8kbar%202019-12-08.pdf ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4'', s. 289-291.]</ref>


Linje 41: Linje 43:
*Peder (1736-1805), gardbruker på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)
*Peder (1736-1805), gardbruker på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)


'''Ole Pedersen'''<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001265067|Ole Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> gifta seg i 1758 med '''Kari Kristiansdatter''' (død ca. 1780, se [https://media.digitalarkivet.no/view/39949/11205 skiftekortet] og 1789: [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012654765 "enkemand" Ole som far]) fra garden [[Igelsrud (Østre Toten gnr. 102)|Igelsrud]]. De fikk disse ungene:
'''Ole Pedersen'''<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001265067|Ole Pedersen Kolbjørnrud}}.</ref> gifta seg i 1758 med '''Kari Kristiansdatter''' (død ca. 1780)<ref>Se [https://media.digitalarkivet.no/view/39949/11205 skiftekortet] og [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012654765 oppføring i kirkebok fra 1789, da «enkemand» Ole igjen ble far.]</ref> fra garden [[Igelsrud (Østre Toten gnr. 102)|Igelsrud]]. De fikk disse ungene:


*Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.  
*Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
*Pernille (1759–1760)
*Pernille (1759–1760)
*Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
*Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
*Johannes (1763)  
*Johannes (1763)
*Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
*Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
*Johanne (1767–1785)
*Johanne (1767–1785)
Linje 57: Linje 59:
*Anne (1784)
*Anne (1784)
*Ole (1786), døde tidlig?
*Ole (1786), døde tidlig?
*Ole (1788)
*Ole (1788–1845), neste bruker
*Kari Johannesdatter (1790)
*Kari Johannesdatter (1790)
*Jonas Johannessen (1791)
*Jonas Johannessen (1791)
Linje 68: Linje 70:
*Johannes (1805)
*Johannes (1805)


'''Ole''' (født ca. 1788) var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 med '''Helene Svendsdatter Overn''', datter av [[Svend Didriksen Overn]]. https://histreg.no/index.php/person/pv00000001586519
'''Ole Johannessen'''<ref>{{hbr1-1|pg00000000008086|Ole Johannessen Kolbjørnrud}}</ref> var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole Pedersen på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 gift med den jevngamle '''Helene Svendsdatter Overn''' (1787–1845), dattera til bonden [[Svend Didriksen Overn]] i Lensbygda. Garden [[Ovren (Østre Toten gnr. 201)|Ovren]] lå i den andre enden av Hoff sokn, halvanna mil fra Kolbjørnrud, men det hadde også tidligere vært slektskapsforbindelser mellom Nordlia og Ovren. Helenes mormor, Pernille Tollefsdatter (ca. 1726–1802)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001266241|Pernille Tollefsdatter Ovren}}</ref>, hadde vokst opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten gnr. 113/1)|Stor-Bjørnstad]].
 
Ole og Helene ser ut til å ha fått bare ett barn, nemlig dattera '''Marie''' (1815–1899).<ref>{{hbr1-1|pf01053257073760|Marie Olsdatter Kolbjørnrud}}</ref> Odelsjenta på Kolbjørnrud gifta seg i 1833, bare 18 år gammal, med '''Lars Halvorsen''' (1808–1882) fra storgarden [[Alm (Vestre Toten gnr. 20/1)|Alm]]. De tok ganske fort over Kolbjørnrud, og de fikk etter hvert tre barn:
 
*[[Berte Helene Larsdatter Alfstad|Berte Helene]] (1834–1901), gift med [[Martin Hansen Alfstad]] (1815–1885).
*Halvor (1837–1901), neste bruker.
*Ole Christian (1841?), handelsmann i [[Kristiania]]. Mora Marie bodde på sine eldre dager hos han.
 
'''Halvor Larsen Kolbjørnrud'''<ref>{{hbr-kjelde|pk00000000314626|Halvor Larsen Kolbjørnrud}}</ref> bestyrte garden seinest fra 1865, da han var 28 år gammal. I 1866 gifta Halvor seg med '''Helene Maria Johannesdatter''' (1844–1903) fra  garden [[Huseby (Vestre Toten)|Huseby]] i nabosoknet [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]] i [[Vestre Toten]]. Mens de to foregående generasjonene på Kolbjørnrud hadde fått bare henholdsvis ett og tre barn, kom det nå en stor søskenflokk på garden:
 
*Johannes (1867–1957), emigrerte til [[Amerika]].
*Marte Marie (1869–?), til Amerika.
*Johanne Andrine (1870–?)
*Helga Marie (1873–1951), g. Grimsby, bosatt på [[Gjøvik]].
*Helene (1876–?), til Amerika.
*Halfdan (1878–1940), neste bruker.
*Inga Ottilie (1880–?), døde tidlig?
*Olaf (1882–?), til Amerika.
*Lars (1885–1968), småbruker på [[Arneberg (Østre Toten)|Arneberg]].
*Inga Ottilie Kolbjørnrud (1888–?)
 
{{thumb|Halfdan Kolbjørnrud.jpg|Halfdan Kolbjørnrud (1878–1940) i uniform.|''Biografier med billeder av underofficerer ved Vestoplandenes regiment nr. 6 : 1911-1930''}}
'''[[Halfdan Kolbjørnrud]]'''<ref>{{hbr-kjelde|pv00000001582965|Halfdan Halvorsen Kolbjørnrud}}</ref> gifta seg i 1906 med '''Anna Drengsrud''' (1885–1967), også hun fra Vestre Toten. De fikk bare ett barn, nemlig dattera Karine (1908–86). Halfdan, som også var [[underoffiser]], hadde både budeie og faste gardskarer. I 1913 kjøpte han mesteparten av skauen på Øver-Fjell.
 
'''Karine'''<ref>{{hbr-kjelde|pc00000003623116|Helene Karine Halfdansdatter Bratlien}}</ref> ble i 1933 gift med '''Arthur Bratlien''' (1904–1983) fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Sør-Steinsli]], en gard litt lenger nord i Nordli skolekrets. Fordi de begge hadde odel til farsgardene sine, fikk de både Kolbjørnrud og Steinsli og dreiv gardene sammen. Karine tok over Kolbjørnrud i 1941, rett etter at faren døde. Artur og Karine gikk over til kornproduksjon, men beholdt allikevel rundt fem mjølkekuer til midt på 1950-tallet. De fikk barna Annik (1934–?) og Halvor (1939).<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1253.</ref> Annik og mannen Tore Onsrud overtok Steinsli, mens Halvor fikk Kolbjørnrud.
 
'''Halvor Bratlien''' overtok som bruker i 1968. Året etter gifta han seg med '''Kari Lien''' (1941–2003)<ref>{{hbr-kjelde|pc00000003236649|Kari Bratlien}}</ref> fra garden [[Lien (Søndre Land gnr. 33/1)|Lien]] i [[Fluberg]]. De fikk sønnene Halfdan Arthur (1971) og Stener (1972). Familien fortsatte satsinga på korndyrking og begynte i tillegg med griseproduksjon.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 489.</ref>
 
Eldstesønnen '''Halfdan (Arthur) Bratlien''' ble den neste gardbrukeren på Kolbjørnrud.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
{{thumb høyre|Nordlia kart 1964 Kolbjørnrud.jpg|Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.}}
{{Thumb|Nordlia kart 1964 Kolbjørnrud.jpg|Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.}}
*[[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]], utskilt som sjølstendig småbruk i 1904.
*[[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]], utskilt som sjølstendig småbruk i 1904.
*[[Kolbjørnrudstuggua]]
*[[Kolbjørnrudstuggua]]
Linje 88: Linje 118:
*{{folketelling|bf01037091000023|Kolbjørnrud|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01037091000023|Kolbjørnrud|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01036441009702|Kolbjørnrud|1910|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01036441009702|Kolbjørnrud|1910|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01073752007042|Kolbjørnrud|1920|Østre Toten herred}}.
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/123/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/123/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}}, s. 45.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 20.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 265.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950].
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1253.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 489.
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70382@16040=on ''Norske Gaardnavne''.]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70382@16040=on ''Norske Gaardnavne''.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13772&idx_side=154 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Digitalarkivet)]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13772&idx_side=154 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Digitalarkivet)]
*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}} s. 45.
 
{{artikkelkoord|60.74445|N|10.74832|Ø}}
   
   
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]

Nåværende revisjon fra 5. apr. 2024 kl. 13:52

Kolbjørnrud
Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
Først nevnt: 1647
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 123
Bnr: 1

Kolbjørnrud er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 123/1). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt, ca. 257 moh, på en bakketopp på vestsida av Nordlivegen. Eiendommen består av omkring 200 mål dyrka jord og 550 mål skau, inkludert ca. 200 mål skau (gnr. 133/4) som i 1913 ble ble kjøpt innåt fra nabogarden Øver-Fjell. Slekta på Kolbjørnrud har bodd her siden 1735, og de siste generasjonene har satsa mest på korn- og svineproduksjon.

Fra garden er det skilt ut en del areal, blant annet gamle Nordli skole samt småbruka Mekket, Frydenlund og Sveom. Både Frydenlund og Sveom var opprinnelig husmannsplasser. I 2024 planlegges det bygging av barnehage og boligområde i den østre delen av Kolbjørnrudskauen (fradelt som bnr. 48).

Garden er også kjent for hoppbakken Kolbjørnrudbakken. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra.

Gardsnavnet

Navnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt Kolbjarnarruð, altså Kolbjørns rud (rydning).[1] Samme gardsnavn finnes flere steder på Østlandet. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig Åsmundrud, Kallrustad og Amundrustad. Disse ble sannsynligvis rydda en gang i tidsrommet 1000-1350.

Folk på Kolbjørnrud

Noen tidlige brukere

I likhet med de andre rud-gardene i Nordlia ser Kolbjørnrud ut til å ha blitt lagt øde etter svartedauden. På 1600-tallet ble garden tatt opp att, og «Ouden Colbenrud» var bruker her rundt 1647. Kolbjørnrud tilhørte da skatteklassa «Ødegaarder».[2]

Engebret Jensen var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra Nøsle på Stange. Engebret Jensen solgte garden i 1735.[3]

Brukerfamilier fra 1735

Peder Pedersen (ca. 1690–1754)[4] fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med Anne Olsdatter (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av Østre Kavlum (Kaulum) på Nes på Hedmarken, men denne solgte de til Annes søster og svoger.[5] På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:[6]

  • Gunhild (1725-1795), gift 1750 med Gabriel Olsen Stenslie 1722-1792
  • Ingeborg (1727-1816), gardkone på Bonderud i Kolbu, gift 1. 1757 med Jon Olsen Svartaas, gift 2. 1762 med Jacob Nielsen Vestby, Vardal (1737-1816)
  • Ole (1729-1796), overtok Kolbjørnrud.
  • Johanne (1733-1759), gift 1757 med Ole Nilsen Åmot
  • Peder (1736-1805), gardbruker på Åsjordet, gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)

Ole Pedersen[7] gifta seg i 1758 med Kari Kristiansdatter (død ca. 1780)[8] fra garden Igelsrud. De fikk disse ungene:

  • Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
  • Pernille (1759–1760)
  • Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
  • Johannes (1763)
  • Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
  • Johanne (1767–1785)
  • Kristian (1769–1792)
  • Ole (1771), levde i 1796 (jf. skiftekortet).
  • Elena (1775), sannsynligvis død 1775.
  • Elena (1776), gardkone på Haukås, død 1808??

Marte Olsdatter,[9] gift 1782 med Johannes Jonassen (1763–1823) fra Vestby (jf. Martes tante Ingeborg, se over). Ifølge folketellinga 1801 dreiv Marte og Johannes garden uten tjenestefolk, med unntak av husmannsparet Jon Jensen og Marte Monsdatter. I 1801 begynte nok også de eldste barna å være til nytte i gardsdrifta. Marte og Johannes fikk minst tolv unger:

  • Anne (1784)
  • Ole (1786), døde tidlig?
  • Ole (1788–1845), neste bruker
  • Kari Johannesdatter (1790)
  • Jonas Johannessen (1791)
  • Johanne Johannesdatter (1793)
  • Marte Johannesdatter (1794)
  • Kristian (1796), døde tidlig?
  • Kristian Johannessen (1799)
  • Birte (1801)
  • Olina (1803)
  • Johannes (1805)

Ole Johannessen[10] var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole Pedersen på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 gift med den jevngamle Helene Svendsdatter Overn (1787–1845), dattera til bonden Svend Didriksen Overn i Lensbygda. Garden Ovren lå i den andre enden av Hoff sokn, halvanna mil fra Kolbjørnrud, men det hadde også tidligere vært slektskapsforbindelser mellom Nordlia og Ovren. Helenes mormor, Pernille Tollefsdatter (ca. 1726–1802)[11], hadde vokst opp på Stor-Bjørnstad.

Ole og Helene ser ut til å ha fått bare ett barn, nemlig dattera Marie (1815–1899).[12] Odelsjenta på Kolbjørnrud gifta seg i 1833, bare 18 år gammal, med Lars Halvorsen (1808–1882) fra storgarden Alm. De tok ganske fort over Kolbjørnrud, og de fikk etter hvert tre barn:

Halvor Larsen Kolbjørnrud[13] bestyrte garden seinest fra 1865, da han var 28 år gammal. I 1866 gifta Halvor seg med Helene Maria Johannesdatter (1844–1903) fra garden Huseby i nabosoknet Ås i Vestre Toten. Mens de to foregående generasjonene på Kolbjørnrud hadde fått bare henholdsvis ett og tre barn, kom det nå en stor søskenflokk på garden:

  • Johannes (1867–1957), emigrerte til Amerika.
  • Marte Marie (1869–?), til Amerika.
  • Johanne Andrine (1870–?)
  • Helga Marie (1873–1951), g. Grimsby, bosatt på Gjøvik.
  • Helene (1876–?), til Amerika.
  • Halfdan (1878–1940), neste bruker.
  • Inga Ottilie (1880–?), døde tidlig?
  • Olaf (1882–?), til Amerika.
  • Lars (1885–1968), småbruker på Arneberg.
  • Inga Ottilie Kolbjørnrud (1888–?)
Halfdan Kolbjørnrud (1878–1940) i uniform.
Foto: Biografier med billeder av underofficerer ved Vestoplandenes regiment nr. 6 : 1911-1930

Halfdan Kolbjørnrud[14] gifta seg i 1906 med Anna Drengsrud (1885–1967), også hun fra Vestre Toten. De fikk bare ett barn, nemlig dattera Karine (1908–86). Halfdan, som også var underoffiser, hadde både budeie og faste gardskarer. I 1913 kjøpte han mesteparten av skauen på Øver-Fjell.

Karine[15] ble i 1933 gift med Arthur Bratlien (1904–1983) fra Sør-Steinsli, en gard litt lenger nord i Nordli skolekrets. Fordi de begge hadde odel til farsgardene sine, fikk de både Kolbjørnrud og Steinsli og dreiv gardene sammen. Karine tok over Kolbjørnrud i 1941, rett etter at faren døde. Artur og Karine gikk over til kornproduksjon, men beholdt allikevel rundt fem mjølkekuer til midt på 1950-tallet. De fikk barna Annik (1934–?) og Halvor (1939).[16] Annik og mannen Tore Onsrud overtok Steinsli, mens Halvor fikk Kolbjørnrud.

Halvor Bratlien overtok som bruker i 1968. Året etter gifta han seg med Kari Lien (1941–2003)[17] fra garden Lien i Fluberg. De fikk sønnene Halfdan Arthur (1971) og Stener (1972). Familien fortsatte satsinga på korndyrking og begynte i tillegg med griseproduksjon.[18]

Eldstesønnen Halfdan (Arthur) Bratlien ble den neste gardbrukeren på Kolbjørnrud.

Husmannsplasser

Kart fra 1960-tallet som viser Kolbjørnrud og området ved den gamle Nordliskolen.

Referanser

  1. ↑ Norske Gaardnavne.
  2. ↑ Rolf Fladby og Hans Try: Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 45.
  3. ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4, s. 289-291.
  4. ↑ Peder Pedersen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
  5. ↑ Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok. 2 D. 3 : Bruks- og slektshistorie [Midtfjerdingen]. Utg. Nes Historielag 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 231-232.
  6. ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4, s. 289-291.
  7. ↑ Ole Pedersen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
  8. ↑ Se skiftekortet og oppføring i kirkebok fra 1789, da «enkemand» Ole igjen ble far.
  9. ↑ Marte Olsdatter Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
  10. ↑ Ole Johannessen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Pernille Tollefsdatter Ovren i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Marie Olsdatter Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Halvor Larsen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Halfdan Halvorsen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Helene Karine Halfdansdatter Bratlien i Historisk befolkningsregister
  16. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1253.
  17. ↑ Kari Bratlien i Historisk befolkningsregister
  18. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 489.

Kilder og litteratur

Kolbjørnrud i september 2009. Blå himmel, svart skau og gyllent kønn. Åkeren er snart skjær.


Koordinater: 60.74445° N 10.74832° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolbjørnrud_(Østre_Toten_gnr._123/1)&oldid=2350668»