Kvinesdal prestegjeld

Kvinesdal prestegjeld dekka fra senmiddelalderen dagens Kvinesdal og Hægebostad kommuner, og fra 1753 i hovedsak dagens Kvinesdal kommune. Ved nedlegginga av prestegjeldene i 2000-åra ble de tre sokna Kvinesdal, Feda og Fjotland lagt under Kvinesdal kirkelige fellesråd, tilsvarende kommunen. Det var ved nedleggelsen del av Lister prosti i Agder bispedømme.

Kvinesdal kirke, tidligere Liknes kirke, var hovedkirke i prestegjeldet.
Foto: Kristian Hilsen (1973).

Prestegjeldet oppsto i senmiddelalderen, da hovedsoknet Liknes (fra 1917 Kvinesdal) fikk annekssokna Feda, Hægebostad og Eiken. På 1600 klagde prestene stadig over lang vei mellom kirkene, og bedre ble det ikke da Fjotland sokn ble oppretta i 1670. Det hjalp en del da Hægesbostad i 1742 fikk en residerende kapellan som også betjente Eiken. I 1752 søkte allmuen om at prestegjeldet skulle deles, og det ble innvilga i 1753 med virkning fra neste presteskifte. Da Mads Andersen Horsens gikk av i 1760 ble Nedre Kvinesdal prestegjeld oppretta med sokna Feda og Liknes (Kvinesdal), mens Øvre Kvinesdal prestegjeld ble oppretta med sokna Fjotland, Hægebostad og Eiken. Nedre Kvinesdal prestegjeld fikk i 1841 tilbake navnet Kvinesdal, mens Øvre Kvinesdal ble til Hægebostad prestegjeld. I 1841 ble også et sokn flytta, da Fjotland ble del av (Nedre) Kvinesdal. Dermed fikk de to prestegjeldene samme utstrekning som dagens kommuner.

I 1857 kom så en ny endring, da Fjotland prestegjeld ble oppretta med kun hovedsoknet Fjotland. Kvinesdal besto dermed kun av Feda og Liknes (Kvinesdal). Fra rundt 1900 var alle de fem sokna egne herredskommuner, slik at man i dagens Kvinesdal kommune hadde tre herreder fordelt på to prestegjeld. I 1963 ble kommunene slått sammen, og i 1970 fulgte den kirkelige inndelinga etter ved at Fjotland ble innlemma i Kvinesdal prestegjeld.

Sokneprester

Første gang det er nevnt en prest i Kvinesdal er i 1292, da Sigurd prest og Jon prest var lagrettemenn ved en markegang.[1] Det er grunn til å tro at en av dem var prest på Liknes, men vi vet ikke hvem av em det var. I teorien kan Sigurd prest i 1292 være den samme som den første sikre presten vi har i prestegjeldet, som nevnes som Sigurd prest på Liknes i 1322.[2]

Som så mange andre steder er det bare spredte opplysninger om prester i katolsk tid. Det er også noen hull etter reformasjonen, men fra 1573 er trolig alle soknepresters navn kjent.

Vi har foreløpig ikke fått på plass oversikta over senere sokneprester.

Referanser

Litteratur og kilder

Koordinater: 58.3172278° N 6.9611028° Ø