Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(47 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Lønhøyden nedre under Skinnarbøl
| navn = Lønnhøgda nordre
| kommune = Kongsvinger kommune
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = 17
| bnr = 17
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|utskilt=1951|altnavn=Lønhøyden nordre; Nordhøgda}}
|sokn=Vinger|utskilt=1951|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
'''[[Lønhøyden nedre under Skinnarbøl|Lønhøyden nedre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[husmannsplasser]], alle med navnet Lønhøyden og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka]]. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Til å begynne med ser det ut til at plassene bare ble kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800.  
{{thumb|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).|}}
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.  


Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønhøyden nedre den eldste. De første vi vet om her var '''Lisbet Sigfredsdatter''' og hennes mann '''Lars.'''
Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.  


Sønnen Sigfred overtok plassen etter dem, og hans datter Lisbet var gift med en senere husmann her, Erik Andersen. Han var gift tre ganger, og sønnen Halvor (1760 – 1841) fra første ekte­skap kom til [[Lønhøyden øvre under Skinnarbøl|Lønhøyden øvre]].  
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larssonn (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune|Grue]] og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”[[gevorben]] soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp" Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka.  


I. Lars Lønhøiden gift med Lisbet Sigfredsdatter (omkring 1662 – 1732)  
I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen.
[[Fil:Lønnøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|352x352px|Lønhøyden nedre (nordre).{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1957}}|alt=]]
II. Sigfred Larsen (1682 – 1738) gift med Marte Paulsdatter (3 barn)


III. Erik Andersen (1740 – 1820) gift med:
"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.  
# Ukjent (Barn: Ingeborg 1759, Halvor 1760 og Anders 1763)
# 1778 Lisbet Sigfredsdatter Lønhøiden (II, 3) (1738 – før 1787) Barn: Sigfred (1778 – 1847)
# 1787 enke Kari Gundersdatter Rælingen (1743 – 1818)
Anders Andersen kom her etter Erik, og det er hans etterkommere som har vært her siden. En svigersønn i Lønhøyden, Aksel Kristiansen, fikk skjøte på eiendommen med matrikkelnavn Lønhøgda nordre gnr. 7/17 i '''1952'''. Skylden ble satt til 70 øre.


Det ble fødd 3 kyr og 6 sauer her i 1865, sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent like ens, utsæden av korn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.
Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.  


I. Anders Andersen (1804 – 1850) gift med Marte Torsdatter  (7 barn)
Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av guttene, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]], og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. 


II. Engebret Andersen Lønhøiden (1830 – 1904) gift med 1851 Kari Eriksdatter Dulien, [[Eidskog]] (1830 – 1912) (11 barn)
På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|bland­korn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.


III. Kristian Engebretsen Lønhøiden (II, 9) (1870 – 1940) gift med 1839 Elise Bertea Kristoffersdatter Olsen født i [[Brandval]] 1887 (10 barn)
I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893 – 1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.
{{thumb|Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg|Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre.|Per Tore Broen (2020)}}
Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Ved folketellingen i 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her har bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og  dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født i 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.


IV. Aksel Kristiansen Hvitsandtangen, Austmarka (1887 – 1959) gift med 1913 Lina Amalie Kristiansdatter Lønhøiden (III, 2) (1894 – 1969) (10 barn)
Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar i 1937. Alle brukte Lønhøiden som familienavn.


V. Kåre Akselsen Lønhøiden (IV, 2) (1916 – 1996) gift med 1945 Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) (3 barn)
I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre.  
 
Matrikkelutkastet av 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|17
|17
|Lønhøgda nordre
|Lønhøgda nordre
|0 mark 70 øre  
|0 mark 70 øre
|Aksel Lønhøiden
|Aksel Lønhøiden
|}
|}
Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996). Han hadde i 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Kari Mette født i 1943, Inger Lise i 1948, Leif Kristian i 1949, Odd Werner i 1951, Anita i 1957 og Marianne i 1966.


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side = 196}}. s.193 - 195.
*Mer om folket i Lønnhøgda nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 193. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=196}}
* Gravminner i Norge, DIS.
*Arbeidsdokumentet ''"Lønnhøgda nedre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01038039003613|Embret Andersen, Lønhøiden|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Gravminner i Norge, DIS.
* {{Folketelling|pf01052067001026|Embret Andersen, Pladsen Lønhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000326|Erik Andersen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058002731|Embret Andersen Lønhøiden, Lønhøiden nordre|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01038039003613|Embret Andersen, Lønhøiden|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01036405003568|Kristian Ingebretsen, Lønhøiden (nedre)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067001026|Embret Andersen, Pladsen Lønhøiden|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733001874|Embret Anders., Nordhøgden|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002731|Embret Andersen Lønhøiden, Lønhøiden nordre|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003568|Kristian Ingebretsen, Lønhøiden (nedre)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002513|Kristian Embretsen Nordhøgda, Nordhøgda|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346572.06&lat=6671096.17&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Nordre%20L%C3%B8nn&markerLat=6671096.170681121&markerLon=346572.05917955353&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.14793264|N|12.23639733|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.14793|N|12.23640|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 09:15

Lønnhøgda nordre
Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg
Lønnhøgda nordre.
Alt. navn: Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene Øvre Lønhøyden og Kalvberget. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se Lønnhøgda midtre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Lønnhøgda nordre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larssonn (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra Grue og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp" Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka.

I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på Langtjernet hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen.

"Husmand med Jord" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.

Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av guttene, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i Eidskog, og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. 

På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893 – 1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.

Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre.
Foto: Per Tore Broen (2020)

Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på Austmarka. Ved folketellingen i 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her har bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født i 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.

Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar i 1937. Alle brukte Lønhøiden som familienavn.

I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre.

17 Lønhøgda nordre 0 mark 70 øre Aksel Lønhøiden

Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996). Han hadde i 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Kari Mette født i 1943, Inger Lise i 1948, Leif Kristian i 1949, Odd Werner i 1951, Anita i 1957 og Marianne i 1966.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.14793° N 12.23640° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_nordre_(Kongsvinger_gnr._7/17)&oldid=2357227»