Leksikon:Amt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Amt (ty., embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se laugsvesen og embete). Som forvaltningsterm betegner a. både de kongelige a...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Amt (ty., embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se laugsvesen og embete). Som forvaltningsterm betegner a. både de kongelige a.mennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under amtmann (s.d.). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså a. som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord a.inndelingen.
{{allmenning|Amt}}
Ordet a. som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i 1662, og da som avløsning for betegnelsen len. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme (s.d.) til enevelde (se Enevoldsarveregjeringsakten). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se lensvesen). I Norge ble betegnelsen a. erstattet av fylke ved lov av 14. aug. 1918.
 
Den nye norske a.inndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i len (s.d.), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere Borgarsysla på østsiden av Oslofjorden (Idd og Marker, Skjeberg, Tune, Åbygge, Veme, Vernekloster, Rakkestad og Mosse­­dal), som ble samlet under navnet Smålenenes a.
[[image:A.png|thumb|300px|Amt 1680.]]
I. De første landsomfattende bestemmelser om a.inndelingen kom i reskr. av 8. feb. 1671 (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-a. som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stift-a., og åtte underliggende a. Det var tale om flg. a.: 1) Akershus stift-a., herunder Fred­rikstad med Smålenenes a. og Tønsberg med Brunla a. I 1673 ble Tønsberg med Brunla a. delt i grevskapene Larvik og Jarlsberg. (Jarlsberg het opprinnelig grevskapet Griffenfeld, men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler Peder Schumacher Griffenfelds fall i 1676. Navnet Jarlsberg ble tatt i bruk fra 1684.) Grevskapet Larvik omfattet det gamle Brunla len med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra 1684 var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt stift­amtmannen i Kristiania. 2) Kristiansand eller Agdesiden stift-a. med Bratsberg og Stavanger som under-a. 3) Bergenhus stift-a. med under-a. Halsnø kloster og Hardan­ger og Nordlandene. 4) Trondhjem stift-a. med Romsdal a. og Vardøhus a. Grensen mellom Bergenhus stift-a. og Trond­hjem stift-a. ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I 1675 ble det utnevnt egne a.menn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nord­møre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede a. lagt under Bergenhus stift-a., det andre under Trondhjem stift-a.; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under Bergen stift. Fogde­riene i Finnmark, som i 1671 var blitt plassert under Trondhjem stift-a., kom allerede i 1680 under Bergenhus stift-a. da Vardøhus a. ved reskr. av 5. jan. d.å. ble slått sammen med Nordlands a. I 1682 ble det bestemt at fogderi­ene i Finnmark skulle legges under magistraten (s.d.) i Bergen.
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|A.png|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt|Amt]]''' ([[tysk]], embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>
II. Nye landsomfattende bestemmelser om a.inndelingen kom med instr. for amtmennene av 7. feb. 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jf. instruks for stift-a. i Norge av 24. nov. 1691, ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hoved-a. og underliggende a. Det dreide seg om flg. a.: l) Akershus stift-a.: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene Heggen og Frøland, Røyken, Lier og Hurum, Sandsvær og Numedal. Smålenene skulle fortsatt være et eget a. Det ble dessuten opprettet to nye a. Det ene skulle bestå av Gudbrandsdalen og Hedemarken fogderier og det andre av fogderiene Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud (dvs. Eggedal, Krødsherad, Sigdal og Modum). Buskerud ble snart navn på hele dette a. 2) Stiftamtmannen for Agdesiden stift-a. skulle residere i Kristiansand, som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tid­ligere rolle som residensby for superintendenten (biskopen). Stift-a. skulle bestå av: Nedenes og Bamble a. (dvs. fogderiene Lista og Mandal og Bamble, som omfattet bygdene Tørdal, Drange­dal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Gren­land eller Tiendetaket (s.d.), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg a. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble a. ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende a. var Stavanger og Bratsberg (dvs. dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi). 3) For Bergenhus stift-a. og Trondhjem stift-a. ble det ikke gjennomført vesentlige ­endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus a., da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget a. under Tronhjem stift-a, som også omfattet Nordlandene a. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stift-a. kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse a. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett a. Vardø­hus, som i 1685 igjen fikk egen a.mann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stift-a.
 
III. Noen ny landsomfattende a.inndeling fant ikke sted i de flg. årh., men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra Christian V.s tid: 1) Når det gjelder Akershus stift-a. ble Gudbrandsdalen og Hedemarken en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I 1757 ble det såkalte Opplandenes a. (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget a., som i 1781 ble spaltet i Kristians a. (senere Oppland fylke) og Hedemarken a. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud a., mens Heggen og Frøland i 1768 ble overført til Smålenenes a. 2) Bergenhus stift-a. ble i 1763 delt i Søndre Bergenhus a. og Nordre Bergenhus a. 3) Trond­hjem stift-a. ble likeledes delt i et søndre og et nordre a. i 1804. 4) Senja og Tromsø fogderi ble i 1787 slått sammen med Vardøhus til Finn­markens a. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget a. 5) Grevskapene ble i 1821 slått sammen til Jarlsberg og Larviks a.
<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>
Selv om det prinsipielle skillet mellom stift-a. og a. ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne a., noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I 1815 ble således kjøpstedene overført fra stift-a.mennenes til a.mennenes myndighet. By­ene ble for øvrig ikke regnet som en del av a., selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, magistraten, å betrakte som et a. i miniatyr, underlagt stiftamt­mannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne a. Det var mest på det kirkelige området at stift-a. fortsatt kom til å være et slags hoved-a. (Jf. stiftsdireksjon. Nær­mere om forholdet stift-a./a., se Amtmann.)
 
I 1866 var det flg. a. i Norge: 1) Kristiania, 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) Kris­­tians a., 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Lar­vik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Man­dal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) Roms­dal, 16) Søndre Trondhjem, 17) Nordre Trond­hjem, 18) Nordland, 19) Tromsø, 20) Finn­marken. Se ellers kartene over a.inndelingen 1680, 1760 og 1866. S.I.
Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len|Idd og Marker]], [[Skjeberg len|Skjeberg]], [[Tune len|Tune]], [[Åbygge len|Åbygge]], [[Veme len|Veme]], [[Vernekloster len|Vernekloster]], [[Rakkestad len|Rakkestad]] og [[Mossedal len|Mosse­­dal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].
Amtmann. I. A. kalles vanligvis den øverste sivile embetsmann i dansk-norsk lokalforvaltning etter innføringen av enevelde i 1660. I Norge ble betegnelsene amt og amtmann i henhold til lov av 14. aug. 1918 erstattet med fylke og fylkesmann. Fram til begynnelsen av 1700-tallet var likevel befalingsmann den hyppigst forekommende betegnelsen på de kongelige embetsmennene som ble satt til å forvalte de nye amtene, hvilket antyder kontinuiteten mellom a. og deres forgjengere, lensherrene, som også kalles befalingsmenn i kongebrevene. (Se amt og lensvesen.)
 
A. kom til å bli den sentraliserte dansk-norske embetsstatens fremste sivile representanter i norsk lokaladministrasjon. A. var som nevnt lens­­herrenes arvtakere; ikke bare falt amtene i flere tilfeller sammen med de tidligere lenene, men a. overtok også mange av lensherrenes forvaltningsoppgaver. Den viktigste forskjellen mellom a. og lensherren besto i at a. manglet lensherrenes generelle styringskompetanse og forgjengernes militære befalingsmyndighet. A.s befatning med militærvesenet begrenset seg i ­hovedsak til utskrivningsvesenet. A. fikk heller ikke ansvaret for oppebørselen (jf. stiftamtstue) og måtte nøye seg med begrenset myndighet til å til- og avsette lokale tjenestemenn. Men selv om a.s kompetanse sammenlignet med lensherrenes ble redusert, medførte tiden etter 1660 likevel en betydelig vekst i a.s embetsplikter i takt med utviklingen i samfunns- og næringsliv. Til forskjell fra lensherrene ble a. tilsatt på fast lønn, og de måtte avlegge fullstendig regnskap for inntekter og utgifter.
'''I.''' De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i [[Leksikon:reskript|reskript]] av [[8. februar]] [[1671]] (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med [[bispedømme]]ne, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:
A. skulle i første rekke være et mellomledd mellom sentralstyret i København og lavere sivile embetsmenn og menigmann i amtet. Amtet hadde heller ingen egen kasse; amtsforvaltnin­gens utgifter ble betalt over statskassen. Sent­ral­myndig­hetenes ambisjon om å bygge opp et ensartet og effektivt forvaltningsapparat kommer tydelig til uttrykk i den første instr. for de norske a. fra 1685 (Wessel Berg I s. 126). Med unntak av noen få ­lokale særbestemmelser er disse instr. bygd over samme lest. Nye instr. for stift-a. fulgte i 1691 (Aarsberetn. G. Arch II s. 218). Stift-a. hadde i hovedtrekkene de samme funksjonene som de and­re a., men innen enkelte saksområder skulle han ha stiftomfattende myndighet. Det gjaldt i første rekke saker ang. kirke-, skole- og fattigstell (jf. stiftsdireksjon). Stift-a. skulle også være over­øvrighet over byene i bispedømmet (jf. magis­trat). Han skulle residere i stiftsbyen og føre en viss kontroll med de andre a.s embetsførsel. Alle­rede på 1700-tallet ble imidlertid skillet mellom stift-a. og a. gradvis utvisket. Stift-a.s kontrollfunksjon fikk mindre betydning, og på arbeidsfelt hvor han tidligere hadde vært enerådende, fikk a. større selvstendighet. Det gjaldt f.eks. skolevesenet, hvor a. gjennom skoleplakaten av 1741 fikk stor innflytelse over det kommunale skolestell (jf. skolekommisjon). I 1815 ble også stift-a.s over­øvrighet over byene avskaffet og magistraten ­underlagt nærmeste a.s kontroll. Men kirkeforsvaret forble hos stift-a., som også skulle føre tilsyn med dissentermenighetene.
:1) [[Akershus stiftamt]], herunder [[Fred­rikstad]] med Smålenenes amt og [[Tønsberg]] med [[Brunla amt]]. I [[1673]] ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene [[Larvik grevskap|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]. (Jarlsberg het opprinnelig [[Griffenfeldt grevskap|grevskapet Griffenfeld]], men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler [[Peder Schumacher Griffenfeld]]s fall i [[1676]]. Navnet [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ble tatt i bruk fra [[1684]].) [[Larvik grevskap|Grevskapet Larvik]] omfattet det gamle [[Brunla len]] med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra [[1684]] var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt [[stift­amtmann]]en i [[Kristiania]].  
II. Formannskapslovene av 1837 og innføringen av kommunalt selvstyre fikk stor betydning for den videre utviklingen av a.embetet. A. skulle fortsatt være mellommann mellom stat og lokalsamfunn, men i tillegg skulle han nå også føre tilsyn med de nye herredskommunene. Bl.a. skulle han approbere vedtak fattet av herredsstyret og godkjenne de kommunale budsjettene. A. fikk også et slags utsettende veto i de herredskommunale sakene, men benyttet sjelden vetoretten. Med formannskapslovene ble det for øvrig ikke bare opprettet herredskommuner på tinglags- eller prestegjeldsnivå, men også såkalte amtskommuner. Selve ordet amtskommune var ikke nytt i 1837; også før 1814 hadde a. hatt ansvaret for amtskommunale oppgaver som veivesen o.l. Det amtskommunale feltet ekspanderte ut gjennom 1700-årene, men fram til 1837 forble amtskommunen en ren embets- og forvaltningskommune. Med formannskapslovene ble amtskommunen også tilført et politisk element. Amtet fikk egen kasse og et kommunalt-representativt organ, amtsformannskapet, senere kalt amtstinget. Amtsformannskapet besto av herredskommunenes ordførere med a. som formann. Amtskommunen var tiltenkt et forholdsvis snevert virkefelt, og amtsformannskapet skulle først og fremst være et rådgivende og kontrollerende organ. Bl. a. skulle det kontrollere fogdens embetsførsel. Derfor deltok ofte fogdene i forhandlingene. Amtskommunens virkefelt ble imidlertid snart utvidet. A. skulle som leder for amtskommunen utarbeide det amts­kommunale budsjett. Som formann i amtsformannskapet kunne han nekte å etterkomme formannskapets vedtak, eller han kunne stevne amtformannskapet for retten. Alt dette var en naturlig funksjon av a.s plass som statens representant i ­lokalstyret. Men innføringen av kommunalt selv­styre og utbyggingen av amtskommunen kom til å gi a. et dobbeltpreg; ved siden av å være stats­tjenestemann ble han også en slags kommunal ­tjenestemann.
:2) [[Kristiansand stiftamt|Kristiansand]] eller Agdesiden stift-amt med [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og [[Stavanger amt|Stavanger]] som under-amt.  
III. Mer om embetsoppgavene. A.s prinsipielt viktigste oppgave var å vareta kongemaktens, dvs. statens interesser ut over landet. I praksis betydde det at a. kom til å favne vidt i sin embetsgjerning. A. skulle føre kontroll med underordnede embetsmenn i amtet, særlig sorenskriver og fogd. Dette skjedde f.eks. ved regelmessig protokollettersyn eller foranlediget av klager, og a. autoriserte underordnede embetsmenns embetsprotokoller. Han skulle også tilse at beskatning foregikk på behørig måte, og han skulle føre tilsyn med all off. eiendom i amtet. A. skulle også fremme kronens krav ved vrakfunn.
:3) [[Bergenhus stiftamt]] med under-amtene [[Halsnø kloster]] og [[Hardanger amt|Hardanger]] og [[Nordlandenes amt|Nordlandene]].  
A. var høyeste påtalemyndighet i amtet. Etter forordn. av 3. juni 1796 skulle han avgjøre om det skulle reises tiltale i større straffesaker. Han skulle ellers føre et generelt tilsyn med rettsvesenet, oppnevne aktorat og defensorat, motta rapport fra forlikskommisjoner, politiretten m. m. Om nødvendig kunne han oppnevne faste sakførere på landsbygda. Han skulle ha overoppsyn med skiftestellet og motta rapporter om eksekvering av straff og innbetaling av bøter. (Stift-a. hadde spesiell plikt til å sørge for at høyesterettsdommer ble eksekvert. Dessuten skulle han sammen med bis­pen ha kontroll med den kirkelige jurisdiksjon (s.d.).)
:4) [[Trondhjem stiftamt]] med [[Romsdal amt]] og [[Vardøhus amt]].
A. fikk etter 1800 delegert kanselliets myndighet i en rekke saker. Han kunne f.eks. innvilge dispensasjon til ekteskap og skilsmisse, og han kunne gi bevilling til håndverkere på landsbygda, selv om dette stred mot den alminnelige næringslovgivning (jf. borgerskap). A. skulle i videste forstand ha omsut for næringslivet. Han skulle påse at næringslovgivningen ble overholdt, føre tilsyn med skogvesenet (her var det tidvis noe uklare kompetanseforhold mellom a. og generalforstamtet, jf. skogvesen). Veivesenet lå som nevnt også under a., og for hvert amt ble det tidlig opprettet egne veikasser, for øvrig de eneste kassene som ble forvaltet av a. før 1837. (Forholdet mellom generalveimesteren og a. kunne stundom også være problematisk. Veimesterembetet bortfalt i 1824, og fra da av skulle a. ved hjelp av veiinspektører, lensmenn og rodemestre i hver bygd forestå veivesenet.) Også andre sider ved kommunikasjonsvesenet lå under a. A.s generelle plikt til å arbeide for næringslivets fremme medførte at han ble pålagt å føre off. statistikk for staten. I 1825 ble det bestemt at a. skulle avgi årlige rapporter om tilstanden i amtet, men alt i 1827 ble dette omgjort til et krav om femårsrapporter. (De fleste fem­årsinnberetningene finnes trykt.)
 
A. skulle føre tilsyn med den off. matrikkel, og a. deltok aktivt ved de fleste større matrikkelrevisjonene. A. fikk også befatning med utskiftningsverket. Han kunne tilsette lavere tjenestemenn, bl. a. landmålere (se generalkonduktør) og lensmenn etter forslag fra fogd og sorenskriver. Iflg. Grl. § 58 skulle a. administrere valgmannsforsamlingene ved stortingsvalg. Hans oppgaver i kommunalordningen av 1837 er alt nevnt. S.I.
Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trond­hjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nord­møre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogde­riene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderi­ene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.
 
[[image:A1.png|thumb|300px|Amt 1760.]]
'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi|Røyken]], [[Lier fogderi|Lier]] og [[Hurum fogderi|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi|Hallingdal]], [[Eiker fogderi|Eiker]] og [[Buskerud fogderi|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.  
:2) Stiftamtmannen for [[Agdesiden stiftamt]] skulle residere i [[Kristiansand]], som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tid­ligere rolle som residensby for [[superintendent]]en (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: [[Nedenes og Bamble amt]] (det vil si fogderiene [[Lista fogderi|Lista]] og [[Mandal fogderi|Mandal]] og [[Bamle fogderi|Bamble]], som omfattet bygdene [[Tørdal]], [[Drange­dal]], [[Sannidal]], [[Bamble]], [[Eidanger]], [[Gjerpen]] og [[Slemdal]], altså det historiske landskapet [[Gren­land]] eller ''[[Leksikon:Tiendetak|Tiendetaket]]'' (se dette), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom [[Oslo stift]], hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg ([[Gjerpen]]), og Kristiansand stift (se [[Leksikon:stift|stift]]).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (det vil si dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).  
:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige ­endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardø­hus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.
 
'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.  
:2) Bergenhus stiftamt ble i [[1763]] delt i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]]
:3) Trond­hjem stiftamt ble likeledes delt i et søndre og et nordre amt i [[1804]].  
:4) [[Senja og Tromsø fogderi]] ble i [[1787]] slått sammen med Vardøhus til [[Finn­markens amt]]. I [[1866]] ble [[Tromsø amt|Tromsø]] utskilt som eget amt.  
:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].
 
[[image:B.png|thumb|300px|Amt og fogderier 1866.]]
Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. By­ene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamt­mannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon|stiftsdireksjon]]''. Nær­mere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann|Amtmann]]''.)
 
I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kris­­tians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Lar­vik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Man­dal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Roms­dal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trond­hjem amt|Nordre Trond­hjem]], 18) [[Nordland amt|Nordland]], 19) Tromsø, 20) Finn­marken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{F2}}
{{Klasserommet}}
{{Bm}}
[[Kategori:Amt|  ]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:03

Se også Amt i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.
Amt 1680.

Amt (tysk, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se laugsvesen og embete). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under amtmann (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.

Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i 1662, og da som avløsning for betegnelsen len. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme (se dette) til enevelde (se Enevoldsarveregjeringsakten). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se lensvesen). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av 14. august 1918.

Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i len (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere Borgarsysla på østsiden av Oslofjorden (Idd og Marker, Skjeberg, Tune, Åbygge, Veme, Vernekloster, Rakkestad og Mosse­­dal), som ble samlet under navnet Smålenenes amt.

I. De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i reskript av 8. februar 1671 (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:

1) Akershus stiftamt, herunder Fred­rikstad med Smålenenes amt og Tønsberg med Brunla amt. I 1673 ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene Larvik og Jarlsberg. (Jarlsberg het opprinnelig grevskapet Griffenfeld, men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler Peder Schumacher Griffenfelds fall i 1676. Navnet Jarlsberg ble tatt i bruk fra 1684.) Grevskapet Larvik omfattet det gamle Brunla len med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra 1684 var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt stift­amtmannen i Kristiania.
2) Kristiansand eller Agdesiden stift-amt med Bratsberg og Stavanger som under-amt.
3) Bergenhus stiftamt med under-amtene Halsnø kloster og Hardanger og Nordlandene.
4) Trondhjem stiftamt med Romsdal amt og Vardøhus amt.

Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trond­hjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I 1675 ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nord­møre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under Bergen stift. Fogde­riene i Finnmark, som i 1671 var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i 1680 under Bergenhus stiftamt da Vardøhus amt ved reskript av 5. januar dette år ble slått sammen med Nordlands amt. I 1682 ble det bestemt at fogderi­ene i Finnmark skulle legges under magistraten (s.d.) i Bergen.

Amt 1760.

II. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november 1691, ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:

1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene Heggen og Frøland, Røyken, Lier og Hurum, Sandsvær og Numedal. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av Gudbrandsdalen og Hedemarken fogderier og det andre av fogderiene Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud (det vil si Eggedal, Krødsherad, Sigdal og Modum). Buskerud ble snart navn på hele dette amtet.
2) Stiftamtmannen for Agdesiden stiftamt skulle residere i Kristiansand, som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tid­ligere rolle som residensby for superintendenten (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: Nedenes og Bamble amt (det vil si fogderiene Lista og Mandal og Bamble, som omfattet bygdene Tørdal, Drange­dal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Gren­land eller Tiendetaket (se dette), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (det vil si dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).
3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige ­endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet Nordlandene amt. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. Vardø­hus, som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

III. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra Christian V.s tid:

1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble Gudbrandsdalen og Hedemarken en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I 1757 ble det såkalte Opplandenes amt (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i 1781 ble spaltet i Kristians amt (senere Oppland fylke) og Hedemarken amt. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i 1768 ble overført til Smålenenes amt.
2) Bergenhus stiftamt ble i 1763 delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt
3) Trond­hjem stiftamt ble likeledes delt i et søndre og et nordre amt i 1804.
4) Senja og Tromsø fogderi ble i 1787 slått sammen med Vardøhus til Finn­markens amt. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget amt.
5) Grevskapene ble i 1821 slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt.
Amt og fogderier 1866.

Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I 1815 ble således kjøpstedene overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. By­ene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, magistraten, å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamt­mannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør stiftsdireksjon. Nær­mere om forholdet stiftmt/amt, se Amtmann.)

I 1866 var det følgende amt i Norge: 1) Kristiania, 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) Kris­­tians amt, 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Lar­vik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Man­dal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) Roms­dal, 16) Søndre Trondhjem, 17) Nordre Trond­hjem, 18) Nordland, 19) Tromsø, 20) Finn­marken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.