Lorentz Harboe Ree: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr)
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
I Kristiania hadde han eget arkitektfirma sammen med [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] fra 1918 til 1920, da Aars ble ansatt som byarkitekt. De mest kjente av de felles arbeidene i tiden sammen med Aars er særlig [[Bislet bad]], [[Øvre Slottsgate]] 17 og [[Gimlekomplekset]], det siste også sammen med [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].
I Kristiania hadde han eget arkitektfirma sammen med [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] fra 1918 til 1920, da Aars ble ansatt som byarkitekt. De mest kjente av de felles arbeidene i tiden sammen med Aars er særlig [[Bislet bad]], [[Øvre Slottsgate]] 17 og [[Gimlekomplekset]], det siste også sammen med [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]].


Fra 1920 sammen med [[Carl Buch]]. De første årene tegnet de også en rekke møblementer i [[nyklassisistisk]] stil.
Fra 1920 var han i kompaniskap med [[Carl Buch]]. De første årene tegnet de også en rekke møblementer i [[nyklassisistisk]] stil.


I 1923 tegnet de også kiosken «Tyrihans» i nyklassisistisk stil for [[Narvesen Kioskkompagni]], og ti av disse ble utplassert i Kritiania, og ellers flere steder rundt i landet. Denne var større og mer praktisk innredet enn den gamle tårnkiosken og ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. En av disse kioskene befinner seg idag på [[Norsk Folkemuseum]] hvor den ble flyttet til i 1986 etter å ha stått [[Carl Berners plass]].  
I 1923 tegnet de også kiosken «Tyrihans» i nyklassisistisk stil for [[Narvesen Kioskkompagni]], og ti av disse ble utplassert i Kritiania, og ellers flere steder rundt i landet. Denne var større og mer praktisk innredet enn den gamle tårnkiosken og ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. En av disse kioskene befinner seg idag på [[Norsk Folkemuseum]] hvor den ble flyttet til i 1986 etter å ha stått [[Carl Berners plass]].  


Ree var også tegner og grafiker, og hadde utstilling av sine verker på [[jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]] og er representert i [[Nasjonalgalleriet]]s samlinger.
I 1926 ble Ree tildelt [[Houens fonds diplom]] sammen med Buch for Gustav Vigelands atelier og museum i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 32. Sammen mottok de også [[Sundts premie]] i 1938 for boliganlegget i [[Gabels gate]] 46 og [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimgata]] 6 på Frogner i Oslo.
 
I 1928 ledet de restaureringen av middelalderkirken [[Borre kirke og kirkegård|Borre kirke]].
 
Ree var også tegner og grafiker, og hadde utstilt noen av sine raderinger på [[jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]] og er representert i [[Nasjonalgalleriet]]s samlinger.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Austad gård Drammen inngangsparti.jpg|Inngangsparti i [[nordisk nybarokk]] på [[Austad gård (Drammen)|Austad gård]] i [[Drammen]] (1918).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|[[Vigelandmuseet]] (1920-1928), s.m. [[Carl Buch]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|[[Oslo Vestre Frikirke]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 69 (1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}}
Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|[[Vigelandmuseet]] (1920-1928), assistert av [[Carl Buch]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Narvesenkiosk fra Carl Berners plass - Norsk Folkemuseum 252.JPG|«Tyrihans»-kiosken for [[Narvesen Kioskkompagni]] (1923), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Narvesenkiosk fra Carl Berners plass - Norsk Folkemuseum 252.JPG|«Tyrihans»-kiosken for [[Narvesen Kioskkompagni]] (1923), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fritzners gate 17.jpg|[[Fritzners gate]] 17/[[Gimle terrasse]] 7, deler av [[Gimlekomplekset]] (1925){{byline|[[Gustav P. Jensen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1987}}
Fritzners gate 17.jpg|[[Fritzners gate]] 17/[[Gimle terrasse]] 7, deler av [[Gimlekomplekset]] (1925){{byline|[[Gustav P. Jensen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1987}}
3373 Oslo. Kino-Palæet - no-nb digifoto 20151102 00117 bldsa PK11979.jpg|[[Kinopaleet]] (1923-1924), s.m. Carl Buch, revet 1964.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3373 Oslo. Kino-Palæet - no-nb digifoto 20151102 00117 bldsa PK11979.jpg|[[Kinopaleet]] (1923-1924), s.m. Carl Buch, revet 1964.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Kinopaleet interiør.png|Fra [[Kinopaleet]]s interiør (1923-1924), s.m. Buch.{{byline|[[Olaf Væring]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1924/1925}}
Nore I kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket [[Nore I]] (1925-1926), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2018}}
Nore I kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket [[Nore I]] (1925-1926), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2018}}
1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|[[Ullevaal stadion]] (1925-1926), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|[[Ullevaal stadion]] (1925-1926), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
Tinn, Sam Eydes gate 116.jpg|Rjukan baptistkirke (1923/1932).{{byline|Roy Olsen (2019)}}
Majorstuveien 17 Oslo 2013.jpg|[[Majorstuveien]] 17 (1935), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Majorstuveien 17 Oslo 2013.jpg|[[Majorstuveien]] 17 (1935), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Frederik Stangs gate 35.jpg|[[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 35 (1940), s.m. Carl Buch. {{byline|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2009}}
</gallery>
</gallery>


Nåværende revisjon fra 25. sep. 2023 kl. 13:50

Lorentz Harboe Ree (født 12. mars 1888 på Store Ree i Stange, død 8. mars 1962 i Oslo) var arkitekt og grafiker.

Bakgrunn

Han var sønn av gårdbruker Anders Henriksøn Ree og Emma Harboe.

Han ble først utdannet til maskiningeniør fra Kristiania tekniske skole, og tok deretter arkitektutdanning ved Norges Tekniske Høyskole hvor han tok eksamen i 1915.

Han var deretter arkitektassistent i Bergen fra 1916 til 1917, før han året etter flyttet til Kristiania.

Virke

I Kristiania hadde han eget arkitektfirma sammen med Harald Aars fra 1918 til 1920, da Aars ble ansatt som byarkitekt. De mest kjente av de felles arbeidene i tiden sammen med Aars er særlig Bislet bad, Øvre Slottsgate 17 og Gimlekomplekset, det siste også sammen med Harald Hals.

Fra 1920 var han i kompaniskap med Carl Buch. De første årene tegnet de også en rekke møblementer i nyklassisistisk stil.

I 1923 tegnet de også kiosken «Tyrihans» i nyklassisistisk stil for Narvesen Kioskkompagni, og ti av disse ble utplassert i Kritiania, og ellers flere steder rundt i landet. Denne var større og mer praktisk innredet enn den gamle tårnkiosken og ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. En av disse kioskene befinner seg idag på Norsk Folkemuseum hvor den ble flyttet til i 1986 etter å ha stått Carl Berners plass.

I 1926 ble Ree tildelt Houens fonds diplom sammen med Buch for Gustav Vigelands atelier og museum i Nobels gate 32. Sammen mottok de også Sundts premie i 1938 for boliganlegget i Gabels gate 46 og Vestheimgata 6 på Frogner i Oslo.

I 1928 ledet de restaureringen av middelalderkirken Borre kirke.

Ree var også tegner og grafiker, og hadde utstilt noen av sine raderinger på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og er representert i Nasjonalgalleriets samlinger.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lorentz_Harboe_Ree&oldid=1931280»