Lynghei

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra.
Foto: Kjell Magnus Økland (2017).

Lynghei er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene på Vestlandet. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng.

Bakgrunn

De eldste sporene etter regelmessig lyngbrenning er flere steder på Vestlandet datert til for mer enn 4000 år siden, og lyngheiene oppsto som følge av at steinalderbøndene begynte å rydde kystskogen ved hjelp av brenning og beitende husdyr. Resultatet ble et trebart landskap, dominert av røsslyng. Den vintergrønne røsslyngen har tilnærmet uendret næringsinnhold gjennom hele året, og egner seg slik godt om vinterfôr. Dessuten spiller kystens tilgang til tang og tare en viktig rolle.

Utbredelse

For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt fra Portugal og Nord-Spania i sør til Lofoten i nord, og dekket også store deler av Irland, Storbritannia og øyene i det nordlige Atlanterhavet.

Idag

Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av mindre utmarksbeite, noe som fører til gjengroing av bjørkeskog og einerkratt. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge.

Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av villsau, geiter og kyr og brennes etter behov.

Lyngheisenteret

Lyngheisenteret på Lygra i Lindås i Alver kommune åpnet i 2000 og er ett nasjonalt og internasjonalt kunnskapssenter som gjennom aktiv gårdsbrift og tradisjonell bruk vernet lyngheilandskapet.

Virksomheten ble i 2007 konsolidert inn i Museumssenteret i Hordaland.

Kilder


Koordinater: 60.69523° N 5.10859° Ø