Maren Cathrine Dahl (1855–1906): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Maren Cathrine Dahl 1855-1906.JPG|Maren Cathrine Dahl, omkring 1885.|Ukjent}} '''Maren Cathrine Dahl''' (født 17. august 1855 på Kongsvi…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Hun begynte så på jusstudiet. [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] hadde åpna for kvinnelige studenter i 1882, og fra 1884 var det også mulig for kvinner å ta embetseksamen. Men selv om hun kunne ta juseksamen, var det hele tida klart at hun ville møte et vanskelig arbeidsmarked, der det var stor motstand mot likestillingstanker. Hun ble med i foreninga [[Skuld (forening)|Skuld]], og var der med på å introdusere et program for fri undervisning for ubemidlede kvinner. I hennes omgangskrets finner vi en rekke kjente kvinnepionerer, som [[Mathilde Schøtt]], [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Gina Krog]], [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], [[Anna Bugge Wicksell|Anna Bugge]] og [[Minda Mathea Olava Ramm (1859–1924)|Minda Ramm]]. Under studiene hadde hun flere forelesere med progressive tanker omkring kvinner i akademia, som [[Bernhard Getz]], [[Bredo von Munthe af Morgenstierne]] og [[Francis Hagerup]]. Sistnevnte bidro i 1886 til å få gjennom en odelstingsproposisjon om adgangen til å ansette kvinner i offentlige stillinger. | Hun begynte så på jusstudiet. [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] hadde åpna for kvinnelige studenter i 1882, og fra 1884 var det også mulig for kvinner å ta embetseksamen. Men selv om hun kunne ta juseksamen, var det hele tida klart at hun ville møte et vanskelig arbeidsmarked, der det var stor motstand mot likestillingstanker. Hun ble med i foreninga [[Skuld (forening)|Skuld]], og var der med på å introdusere et program for fri undervisning for ubemidlede kvinner. I hennes omgangskrets finner vi en rekke kjente kvinnepionerer, som [[Mathilde Schøtt]], [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Gina Krog]], [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], [[Anna Bugge Wicksell|Anna Bugge]] og [[Minda Mathea Olava Ramm (1859–1924)|Minda Ramm]]. Under studiene hadde hun flere forelesere med progressive tanker omkring kvinner i akademia, som [[Bernhard Getz]], [[Bredo von Munthe af Morgenstierne]] og [[Francis Hagerup]]. Sistnevnte bidro i 1886 til å få gjennom en odelstingsproposisjon om adgangen til å ansette kvinner i offentlige stillinger. | ||
Etter å ha fått godkjent sin embetseksamen i desember 1890 begynte hun å søke stillinger rundt om i landet. Hun ble konsekvent avvist. At det var gitt adgang til å ansette kvinner, førte ikke til at det var noen vilje til å gjøre dette. Dermed ble det til at hun gikk tilbake til læreryrket. | Etter å ha fått godkjent sin embetseksamen i desember 1890 begynte hun å søke stillinger rundt om i landet. Hun ble konsekvent avvist. At det var gitt adgang til å ansette kvinner, førte ikke til at det var noen vilje til å gjøre dette. Dermed ble det til at hun gikk tilbake til læreryrket. <ref>* Dahl, Katrine: ''Om Kvindelige juristers stilling her i landet.'' I Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1891 Vol. 5, s. 289-290. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001}}.</ref> | ||
Hun gikk bort i 1906, et par måneder før hun skulle ha fylt 51 år. | Hun gikk bort i 1906, et par måneder før hun skulle ha fylt 51 år. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* {{Hbr1-1|pf01052721011388|Maren Cathrine Dahl}}. | * {{Hbr1-1|pf01052721011388|Maren Cathrine Dahl}}. | ||
* Dahl, Katrine: ''Om Kvindelige juristers stilling her i landet.'' I Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1891 Vol. 5, s. 289-290. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001}}. | |||
* Gleditsch-prosjektet: Luke 9, desember 2022. [https://www.facebook.com/GleditschProsjektet ''Maren Cathrine Dahl (1855 – 1906) jurist fra Kongsvinger.''] Besøkt 09.12.2022. | |||
* ''Studenterne fra 1885''. Kristiania. 1910. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060606007}}. | * ''Studenterne fra 1885''. Kristiania. 1910. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060606007}}. | ||
* Støren, Thordis: ''Justitias døtre : de første kvinnelige jurister i Norge.'' Kapittel om henne på s. 11-32: ''"Maren Cathrine Dahl (1855-1906) - vårt lands første kvinnelige jurist"''. Universitetsforlaget, 1984. ISBN 8200071723. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091806065}}. | |||
* Støren, Thordis: [https://nbl.snl.no/Maren_Cathrine_Dahl Maren Cathrine Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Støren, Thordis: [https://nbl.snl.no/Maren_Cathrine_Dahl Maren Cathrine Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
Nåværende revisjon fra 9. des. 2022 kl. 12:31
Maren Cathrine Dahl (født 17. august 1855 på Kongsvinger, død 5. juni 1906 i Kristiania) var jurist av utdannelse, men arbeida som lærer i folkeskolen. Hun var den første kvinnelige jusstudenten i Norge, og en av de aller første med embetseksamen.
Slekt og familie
Hun var datter av sakfører og senere assessor Jacob Nicolai Dahl (1826–1876) og Fredrikke Dahl f. Blom (1824–1873).
Maren Cathrine Dahl ble ikke gift.
Liv og virke
Hun vokste opp på Kongsvinger, der faren i en del år var fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odal og så sakfører i byen. I 1873 ble han assessor ved Christiania byrett. Familien flytta da til Grønnegata i hovedstaden. Faren døde i 1876. Maren Cathrine Dahl, som var eldst i søskenflokken, tok seg nokså raskt etter jobb som lærerinne. Hun ønska å ta høyere utdanning, men først i 1885 fikk hun tatt examen artium. Hun fikk svært gode karakterer, og i 1886 tok hun examen philosophicum med karakteren laudabilis præceteris.
Hun begynte så på jusstudiet. Universitetet hadde åpna for kvinnelige studenter i 1882, og fra 1884 var det også mulig for kvinner å ta embetseksamen. Men selv om hun kunne ta juseksamen, var det hele tida klart at hun ville møte et vanskelig arbeidsmarked, der det var stor motstand mot likestillingstanker. Hun ble med i foreninga Skuld, og var der med på å introdusere et program for fri undervisning for ubemidlede kvinner. I hennes omgangskrets finner vi en rekke kjente kvinnepionerer, som Mathilde Schøtt, Agnes Mathilde Wergeland, Gina Krog, Cecilie Thoresen, Anna Bugge og Minda Ramm. Under studiene hadde hun flere forelesere med progressive tanker omkring kvinner i akademia, som Bernhard Getz, Bredo von Munthe af Morgenstierne og Francis Hagerup. Sistnevnte bidro i 1886 til å få gjennom en odelstingsproposisjon om adgangen til å ansette kvinner i offentlige stillinger.
Etter å ha fått godkjent sin embetseksamen i desember 1890 begynte hun å søke stillinger rundt om i landet. Hun ble konsekvent avvist. At det var gitt adgang til å ansette kvinner, førte ikke til at det var noen vilje til å gjøre dette. Dermed ble det til at hun gikk tilbake til læreryrket. [1]
Hun gikk bort i 1906, et par måneder før hun skulle ha fylt 51 år.
Referanser
- ↑ * Dahl, Katrine: Om Kvindelige juristers stilling her i landet. I Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1891 Vol. 5, s. 289-290. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Maren Cathrine Dahl i Historisk befolkningsregister.
- Dahl, Katrine: Om Kvindelige juristers stilling her i landet. I Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1891 Vol. 5, s. 289-290. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gleditsch-prosjektet: Luke 9, desember 2022. Maren Cathrine Dahl (1855 – 1906) jurist fra Kongsvinger. Besøkt 09.12.2022.
- Studenterne fra 1885. Kristiania. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Støren, Thordis: Justitias døtre : de første kvinnelige jurister i Norge. Kapittel om henne på s. 11-32: "Maren Cathrine Dahl (1855-1906) - vårt lands første kvinnelige jurist". Universitetsforlaget, 1984. ISBN 8200071723. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Støren, Thordis: Maren Cathrine Dahl i Norsk biografisk leksikon.