Nordlivegen (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Haug i senter.jpg|Kart fra 1820 med «Kongevei fra Toten Til Christiania» i midten.}}
{{Thumb|Nordlivegen 1950-åra.jpg|Nordlivegen i 1950-åra. Vi ser nordover, i retning [[Gjøvik]]. Mann og gutt i (vennskapelig?) boksekamp. På nersida av vegen skimter vi husa på småbruka [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]].|Rolf Bekkelunds familiealbum.}}
{{thumb høyre|Berglund.huset og vegen.jpg|Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket [[Berglund (Bergsstuggua)]]. Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.|Trond Nygård (2010)}}
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for [[Lena]] til [[Andersgard]]krysset i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2009, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. Etter vegen er det mest spredt bebyggelse, både eldre gardsbruk og nyere villaer, men den nordre delen av Nordlivegen passerer gjennom [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]]. 
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgard]]krysset i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia.  


To delstrekninger på den ca. 10 kilometer lange vegen er svært gamle og er deler av den tidligere kongsvegen mellom [[Toten]] og [[Christiania]]. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Groset (Østre Toten)|Groset]]/[[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Bispefølget
== En gammal hovedveg ==
 
To delstrekninger på den ca. 10 kilometer lange vegen er svært gamle og er deler av den tidligere kongsvegen mellom [[Toten]] og [[Christiania]]. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Askjum (Østre Toten)|Askjumtoppen]]. Bispefølget


<blockquote>
<blockquote>
Linje 9: Linje 10:
</blockquote>  
</blockquote>  
   
   
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen]] ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|noteringsboka si]] har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på vegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). De aller siste notatene i dagboka til Haug, skrevet i januar 1934, er om «12 Mand [som har begynt] at planere Nordliveien ved [[Ner-Kallrustad|Kalrudstad nedre]]».  
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] ned til [[Breili]] og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|noteringsboka si]] har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på vegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). De aller siste notatene i dagboka til Haug, skrevet i januar 1934, er om «12 Mand [som har begynt] at planere Nordliveien ved [[Ner-Kallrustad|Kalrudstad nedre]]».  
 
== Avgreininger fra Nordlivegen ==
{{Thumb|Kart 1820 Utsnitt Haug i senter.jpg|Kart fra 1820 med «Kongevei fra Toten til Christiania» i midten.}}
*[[Fagerlundvegen (Østre Toten)|Fagerlundvegen]]
*[[Gilemarkvegen]]
*[[Grøtbergsleia]]
*[[Dalagutua]]
*[[Nøklebergsvegen]]
*[[Nordlihøgda]]
*[[Bjørnsgårdlinna]]
*[[Askjumgutua]]
*[[Askjumlia]]
*[[Kallrustadskauen]]
*[[Engelienga]]
*[[Granlundsgutua]]
*[[Sveomsvegen]]
*[[Frydenlundstoppen]]
*[[Askegårdsvegen]]
*[[Mekketvegen]]
*[[Gamle skolevegen (Nordlia)|Gamle skolevegen]]
*[[Fjellstugguvegen]]
 
== Galleri ==
 
<gallery>
Fil:Fagerlundkrysset 2011.jpg|Fagerlundkrysset, der Nordlivegen tar av fra Slettavegen og går nordover mot Sokstad, Haug og Gjøvik.
Fil:Sokstadkrysset 2014.jpg|Sokstadkrysset. Gilemarkvegen krysser Nordlivegen.
Fil:Snikkerstuggua Nordlivegen 2014.jpg|Småbruket [[Snikkerstuggua (Hoff sokn i Østre Toten)|Snikkerstuggua]] i Grøtbergsleia.
Fil:Nøklebergsvegen a.jpg|Rett nord for Karidalsbrua. Nøklebergsvegen går opp til høgre.
Fil:Berglund.huset og vegen.jpg|Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket [[Berglund (Bergsstuggua)]]. Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.
Fil:Kallrustadbakken.jpg|Tettbebyggelsen nedafor Nordli skole, delvis bygd på tomter fra bruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]].
Fil:Lashaugen 2013.jpg|Småbruket Lashaugen, Nordlivegen 360.
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.]
*[[Gjørvad, Olav]]: ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 172-177.  
*{{Totens bygdebok II}}, s. 172-177.
*Saksnummer 019/09, Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet.


{{artikkelkoord|60.7159532|N|10.7832283|Ø}}


[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger i Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Nordlia]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:01

Nordlivegen i 1950-åra. Vi ser nordover, i retning Gjøvik. Mann og gutt i (vennskapelig?) boksekamp. På nersida av vegen skimter vi husa på småbruka Engelund, Bekkelund og Frydenlund.
Foto: Rolf Bekkelunds familiealbum.

Nordlivegen i Østre Toten strekker seg fra Fagerlundkrysset nord for Lena til Andersgardkrysset i Nordlia, der den kommer innpå Gjøvikvegen. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2009, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. Etter vegen er det mest spredt bebyggelse, både eldre gardsbruk og nyere villaer, men den nordre delen av Nordlivegen passerer gjennom tettbebyggelsen i Nordlia.

En gammal hovedveg

To delstrekninger på den ca. 10 kilometer lange vegen er svært gamle og er deler av den tidligere kongsvegen mellom Toten og Christiania. Da biskop Jens Nilssøn var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene Lunda og Sokstad og mellom Berg og Askjumtoppen. Bispefølget

fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs Stange kircke).

Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte Kjørkjevegen ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I noteringsboka si har bonden Ole Christian Haug, som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på vegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). De aller siste notatene i dagboka til Haug, skrevet i januar 1934, er om «12 Mand [som har begynt] at planere Nordliveien ved Kalrudstad nedre».

Avgreininger fra Nordlivegen

Kart fra 1820 med «Kongevei fra Toten til Christiania» i midten.

Galleri

  • Fagerlundkrysset, der Nordlivegen tar av fra Slettavegen og går nordover mot Sokstad, Haug og Gjøvik.

    Fagerlundkrysset, der Nordlivegen tar av fra Slettavegen og går nordover mot Sokstad, Haug og Gjøvik.

  • Sokstadkrysset. Gilemarkvegen krysser Nordlivegen.

    Sokstadkrysset. Gilemarkvegen krysser Nordlivegen.

  • Småbruket Snikkerstuggua i Grøtbergsleia.

    Småbruket Snikkerstuggua i Grøtbergsleia.

  • Rett nord for Karidalsbrua. Nøklebergsvegen går opp til høgre.

    Rett nord for Karidalsbrua. Nøklebergsvegen går opp til høgre.

  • Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket Berglund (Bergsstuggua). Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.

    Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket Berglund (Bergsstuggua). Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.

  • Tettbebyggelsen nedafor Nordli skole, delvis bygd på tomter fra bruket Engelund.

    Tettbebyggelsen nedafor Nordli skole, delvis bygd på tomter fra bruket Engelund.

  • Småbruket Lashaugen, Nordlivegen 360.

    Småbruket Lashaugen, Nordlivegen 360.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.7159532° N 10.7832283° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordlivegen_(Østre_Toten)&oldid=2100734»