Oppland Regiment: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Regimentssjefer: oppdatert etter Bull 2002)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-111.jpg|Soldater i 1. Opplandske regiment, 1763.}}
<onlyinclude>{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-111.jpg|Soldater i 1. Opplandske regiment, 1763.}}
'''[[Oppland Regiment]]''' var et [[Leksikon:Regiment|regiment]] i den norske [[Hæren]]. Det ble grunnlagt som ''Oplandske Infanterie Regement'' i [[1657]], ble delt i to i perioden 1717-1789, sammenslått 1789-1818, oppløst 1818-1911 (bataljonene gikk inn i [[1. Akershusiske infanteribrigade]]), oppretta igjen i 1911</onlyinclude><ref>Bull 2002 s. 232 og 258.</ref><onlyinclude>  og ble endelig nedlagt den [[6. oktober]] [[2002]] som en følge av reorganisering av Hæren. På [[1800-tallet]] fikk regimentet standkvarter på [[Terningmoen]] på [[Elverum]]. Siste gang det var i kamp var under [[invasjonen av Norge 1940|invasjonen]] den [[9. april]] [[1940]]. Etter nedleggelsen har oppgavene blitt overført til [[KampUKS]]. </onlyinclude>  
'''[[Oppland Regiment]]''' var et [[regiment]] i den norske [[Hæren]]. Det ble grunnlagt som ''Oplandske Infanterie Regement'' i [[1657]], ble delt i to i perioden 1717-1789, sammenslått 1789-1818, oppløst 1818-1911 (bataljonene gikk inn i [[1. Akershusiske infanteribrigade]]), oppretta igjen i 1911</onlyinclude><ref>Bull 2002 s. 232 og 258.</ref><onlyinclude>  og ble endelig nedlagt den [[6. oktober]] [[2002]] som en følge av reorganisering av Hæren. På [[1800-tallet]] fikk regimentet standkvarter på [[Terningmoen]] på [[Elverum]]. Siste gang det var i kamp var under [[invasjonen av Norge 1940|invasjonen]] den [[9. april]] [[1940]]. Etter nedleggelsen har oppgavene blitt overført til [[KampUKS]]. </onlyinclude>  


==Historie==
==Historie==
Linje 10: Linje 10:
I [[1717]] ble det delt i to, 1. og 2. opplandske regimenter. I sluttfasen av Store nordiske krig i [[1718]] stod regimentet som del av Det oplandske korps mellom [[Vorma]] og [[Glomma]], og i [[1719]] deltok soldatene i felttoget i [[Bohuslän]]. Etter krigen ble 1. regiment plassert i [[Akersgård]] ved [[Oslo|Christiania]], mens 2. regiment ble forlagt i Christiania by. En bataljon fra hvert av regimentene ble sendt til [[Holstein]] i [[1758]], og vendte hjem i [[1763]].  
I [[1717]] ble det delt i to, 1. og 2. opplandske regimenter. I sluttfasen av Store nordiske krig i [[1718]] stod regimentet som del av Det oplandske korps mellom [[Vorma]] og [[Glomma]], og i [[1719]] deltok soldatene i felttoget i [[Bohuslän]]. Etter krigen ble 1. regiment plassert i [[Akersgård]] ved [[Oslo|Christiania]], mens 2. regiment ble forlagt i Christiania by. En bataljon fra hvert av regimentene ble sendt til [[Holstein]] i [[1758]], og vendte hjem i [[1763]].  


Da den nye hærloven kom i [[1789]], ble 2. regiment innlemmet i [[Det nordenfjeldske regiment]], mens 1. opplandske ble Opplandske regiment og ble forsterket av [[2. akershusiske regiment]] og to bergenske grenaderkompanier. Grenaderene utmerket seg under [[trefningen i Lier]] [[18. april]] [[1808]], og en bataljon var med under [[slaget ved Høland]] de to neste dagene.  
I den nye [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]] ble 2. regiment innlemmet i [[Det nordenfjeldske regiment]], mens 1. opplandske ble Opplandske regiment og ble forsterket av [[2. akershusiske regiment]] og to bergenske grenaderkompanier. [[Grenader]]ene utmerket seg under [[trefningen i Lier]] [[18. april]] [[1808]], og en bataljon var med under [[slaget ved Høland]] de to neste dagene.  


Under [[krigen mot Sverige 1814]] utmerket regimentet seg under [[slaget ved Langnes Skanse]], der tre av bataljonene var med i [[Diderich Hegermann]]s brigade som slo tilbake tre svenske angrep.
Under [[krigen mot Sverige 1814]] utmerket regimentet seg under [[slaget ved Langnes Skanse]], der tre av bataljonene var med i [[Diderich Hegermann]]s brigade som slo tilbake tre svenske angrep.
Linje 100: Linje 100:


Gudbransdalske nasjonale musketerkorps
Gudbransdalske nasjonale musketerkorps
* Lesøiske kompani<br />
* [[Lesja kompani|Lesøiske kompani]]<br />
* Vaageske kompani<br />
* Vaageske kompani<br />
* Fronske kompani<br />
* Fronske kompani<br />
Linje 128: Linje 128:
* 1764 [[Frederik Gotskalk Haxthausen]]
* 1764 [[Frederik Gotskalk Haxthausen]]
* 1768 [[Ejler Ditlev Lowzow]]
* 1768 [[Ejler Ditlev Lowzow]]
* 1786 [[Carl Alexander Stricker]]


=== 2. opplandske eller vest-opplandske regiment 1717-1789===
=== 2. opplandske eller vest-opplandske regiment 1717-1789===
Linje 183: Linje 184:
[[Kategori:Etableringer i 1657]]
[[Kategori:Etableringer i 1657]]
[[Kategori:Opphør i 2002]]
[[Kategori:Opphør i 2002]]
{{F1}}
{{F1}}{{ikke koord}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 28. apr. 2024 kl. 16:13

Soldater i 1. Opplandske regiment, 1763.

Oppland Regiment var et regiment i den norske Hæren. Det ble grunnlagt som Oplandske Infanterie Regement i 1657, ble delt i to i perioden 1717-1789, sammenslått 1789-1818, oppløst 1818-1911 (bataljonene gikk inn i 1. Akershusiske infanteribrigade), oppretta igjen i 1911[1] og ble endelig nedlagt den 6. oktober 2002 som en følge av reorganisering av Hæren. På 1800-tallet fikk regimentet standkvarter på TerningmoenElverum. Siste gang det var i kamp var under invasjonen den 9. april 1940. Etter nedleggelsen har oppgavene blitt overført til KampUKS.

Historie

Ved opprettelsen av den norske hæren i 1628 ble Akershusiske regiment bl a satt opp med soldater fra Hedmark, Gudbrandsdalen og Valdres. I 1657 ble Akershusiske regiment delt, og Opplandske regiment ble opprettet med 8 kompanier og ca 1200 mann. Regimentets første sjef var oberst Georg Reichwein. Han deltok med 4 kompanier ved gjenerobringen av Trøndelag i 1658-1659, og deler av regimentet var muligens ved Halden i 1658. Kompaniene fra Vest-Oppland utmerket seg ved kampene ved Halden i 1660.

Under Den skånske krigen 16751679 deltok regimentet i alle felttog, og ble ofte brukt som flyvende korps under streiftog i Sverige. Regimentet deltok også i Store nordiske krig 17091710, og i 1716 ble en bataljon sendt for å delta i forsvaret av Akershus festning.

I 1717 ble det delt i to, 1. og 2. opplandske regimenter. I sluttfasen av Store nordiske krig i 1718 stod regimentet som del av Det oplandske korps mellom Vorma og Glomma, og i 1719 deltok soldatene i felttoget i Bohuslän. Etter krigen ble 1. regiment plassert i Akersgård ved Christiania, mens 2. regiment ble forlagt i Christiania by. En bataljon fra hvert av regimentene ble sendt til Holstein i 1758, og vendte hjem i 1763.

I den nye Hærordningen av 1789 ble 2. regiment innlemmet i Det nordenfjeldske regiment, mens 1. opplandske ble Opplandske regiment og ble forsterket av 2. akershusiske regiment og to bergenske grenaderkompanier. Grenaderene utmerket seg under trefningen i Lier 18. april 1808, og en bataljon var med under slaget ved Høland de to neste dagene.

Under krigen mot Sverige 1814 utmerket regimentet seg under slaget ved Langnes Skanse, der tre av bataljonene var med i Diderich Hegermanns brigade som slo tilbake tre svenske angrep.

I 1818 ble Opplandske regiment oppløst, og underavdelingene gikk inn i 1. Akershusiske infanteribrigade.

Kompaniorganisasjon

1657 - 1662

  • Ringsakerske kompani
  • Totenske kompani
  • Søndre Gudbrandsdalske kompani
  • Vaageske kompani
  • Søndre Hedemarkske kompani
  • Hadelandske kompani
  • Hallingsdalske kompani
  • Valdriske kompani

1662 - 1718

  • Granske kompani
  • Totenske kompani
  • Land-Valdreske kompani
  • Hallingdalske kompani
  • Hedemarkske kompani
  • Søndre Gudbrandalske kompani
  • Nordre Gudbrandsdalske eller Vaageske kompani
  • Solør – Østerdalske kompani

1718 - 1764 1. (Østre) Oplandske regiment

  • Solørske kompani
  • Østre Hedemarkske kompani
  • Mellom Hedemarkske kompani
  • Søndre Hedemarkske kompani
  • Nordre Hedemarkske kompani
  • Fåbergske kompani
  • Søndre Gudbrandsdalske kompani
  • Østre Gudbrandsdalske kompani
  • Nordre Gudbrandsdalske kompani eller Lessøiske kompani
  • Vestre Gudbrandsdalske kompani
  • Mellom Gudbrandsdalske kompani
  • Fronske kompani

(En del skiftet navn i perioden)

1747 - 1764

  • 1. Gudbrandsdalske landvernkompani
  • 2. Gudbrandsdalske landvernkompani
  • 1. Hedemarkske landvernkompani
  • 2. Hedemarkske landvernkompani

1718 - 1764 2. (Vestre) Oplandske regiment

  • Ringerikske kompani
  • Eidsvoldske kompani
  • Gran-Jevnakerske kompani
  • Sigdalske kompani
  • Landske kompani
  • Totenske kompani
  • Øvre kompani
  • Mellom Valdreske kompani
  • Ytre Hallingdalske kompani
  • Øvre Hallingdalske kompani
  • Land-Biriske kompani
  • Gausdalske kompani

(En del skiftet navn i perioden)

1747 - 1764

  • Vadresiske landvernkompani
  • Nessiske landvernkompani
  • Aurdalske landvernkompani
  • Handelandske landvernkompani

1764 - 1789

1789 - 1818

1818 - 1867

Etter nedlegging av regimentet i 1818 fantes disse avdelingen fra regimentsdistriktet:[2]

Hedemarkske nasjonale musketerkorps (2. korps):

  • Fåbergske kompani, fra 1834 Gausdalske kompani
  • Ringsakerske kompani
  • Løtensek kompani
  • Hurdalske kompani, fra 1834 Vangske kompani

Østerdalske nasjonale jegerkorps (4 korps)

  • Åmodtske kp, fra 1834 Tønsetske kp
  • Elverumske kompani
  • Hofske kompani
  • Solørske kompani

Gudbransdalske nasjonale musketerkorps

  • Lesøiske kompani
  • Vaageske kompani
  • Fronske kompani
  • Gausdalske kompani, fra 1834 Ringebuisk kompani

I 1837 ble det opprettet 2 landvernskompani per korps.

1867 - 1889

1889 - 1911

Regimentssjefer

Oplandske Indfanterie Regement 1657-1718

1. opplandske eller øst-opplandske regiment 1718-1789

2. opplandske eller vest-opplandske regiment 1717-1789

Reorganisert Opplandske Regiment 1789-1818

1818-1911

Regimentet oppløst, underavdelingene inngikk i 1. Akershusiske infanteribrigade[3]

Østoppland Infanteribrigade nr. 5 1911-1940

Østoppland Infanterirregiment nr. 5 1945-1995

Oppland Regiment 1995-2002

Referanser

  1. Bull 2002 s. 232 og 258.
  2. Bull 2002: 232f.
  3. Bull 2002 s. 463.

Kilder