Orkerødbatteriet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tar med bilde i utvalg)
m (En måtte påregne skudd mot Moss sentrum om angriperne trengte frem)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Moss Orkerødskanse04.JPG|Skansen med siktebordet i bakgrunne.||Chris Nyborg}}'''[[Orkerød skanse]]''' er en [[skanse]] som ble anlagt i [[1902]] for å dekke området mellom [[Oslofjorden]] og [[Vansjø]]. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]], da man anla fort og skanser langs svenskegrensen fra [[Kongsvinger]] til [[Svinesund]] for å møte en eventuell svensk invasjon. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Moss Orkerødskanse04.JPG|Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen.||Chris Nyborg}}'''[[Orkerødbatteriet]]''' er en forberedt batteristilling som ble anlagt i [[1902]] for [[Posisjonsartilleriet]]. I senere tid er anlegget også omtalt som ''Okerød skanse''. Batteriet skulle dekke området mellom [[Oslofjorden]] og [[Vansjø]]. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]], da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra [[Kongsvinger]] til [[Svinesund]] og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. </onlyinclude>


Det ble planlagt tre slike skanser i Moss i perioden. [[Bjørnåsbatteriet]] og Orkerød skanse ble ferdigstilt, mens [[Verksbatteriet]] bare delvis ble anlagt. Skansene inngikk ikke i selve [[Glommalinjen]], men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot [[Oslo|Kristiania]].  
Det ble bygget tre slike stillinger i Moss: [[Bjørnåsbatteriet]], Orkerødbatteriet og [[Verksbatteriet]]. Batteriet inngikk ikke i selve [[Glommalinjen]], men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot [[Oslo|Kristiania]].  


Batteriet er omkring 20 m langt med to kanonstillinger. Hver stilling har to mannskapsgraver, to ammunisjonsnisjer og standplass for en 10,5 cm kanon. Brystvernet er 70 cm, hvilket var standarden for skansene som ble anlagt i perioden. Rett ved siden av skansen står et siktebord i granitt. Det skulle egentlig være brystvern på tre sider av siktebordet for å beskytte ildleder, men det ble aldri reist på denne skansen. Bemanningen skulle bestå av tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige. Det var også plass til 45 hester. Kanonene hadde i praksis en rekkevidde på 1,7 km. Selv om de teknisk sett kunne skyte mer enn dobbelt så langt ville skuddene da gått inn i bebyggelsen i Moss. 
Batteriet er omkring 20 m langt med to kanonstandplasser. Hver standplass har på begge sider, en grunn dekningsgrop med en ammunisjonsnisjer i brystvernet. Skytset var to belgiskbygde 10,5 cm [[Cockerill]]-Nordenfelt M/1904 kanoner. Brystvernet er 70 cm, hvilket var standarden for batteriene som ble anlagt i perioden. Rett ved siden av den ene standplassen står et orienteringsbord i granitt. Disse bordene var vanlige og hadde innrisset siktelinjer til enkelte vesentlige objekter i forterrenget. De omtales derfor ofte også som ''siktebord'' selv om de ikke ble benyttet til retting av skytset. Orienteringsbordet var ofte plassert med god oversikt og ble i enkelte batterier også benyttet som standplass for ildleder. Det skulle da egentlig være et brystvern på tre sider, men det ble aldri reist på Okerødbatteriet. Reglementsmessig bemanning var tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige. Det var også plass til 45 hester.


I [[1905]] var mannskapene mobilisert og bemannet skansen. Som følge av [[Karlstadkonvensjonen]] av [[23. september]] 1905 ble kanonene fjernet. Moss ligger i den nordlige utkanten av området som ble demilitarisert gjennom konvensjonen, og skansen ble derfor ikke revet. I årene [[1903]]&ndash;[[1916]] var det øvelser der skansen inngikk.  
I [[1905]] var mannskapene mobilisert og bemannet stillingen. Som følge av [[Karlstadkonvensjonen]] av [[23. september]] 1905 ble kanonene fjernet. Moss ligger i den nordlige utkanten av området som ble demilitarisert gjennom konvensjonen, og stillingen ble derfor ikke revet. I årene [[1903]]&ndash;[[1916]] var det øvelser der batteriet inngikk.  


Etter første verdenskrig forfalt anlegget. Forsvaret avhendet det i [[1963]], og Moss kommune tok over. I [[1978]] ble skansen restaurert av Jeløy Rotary Klubb. I motsetning til Bjørnåsbatteriet er den ikke fredet.  
Etter første verdenskrig forfalt anlegget. Forsvaret avhendet det i [[1963]], og Moss kommune tok over. I [[1978]] ble området restaurert av Jeløy Rotary Klubb. I motsetning til Bjørnåsbatteriet er den ikke fredet.  


<gallery>
<gallery>
Bilde:Moss Orkerødskanse01.JPG|Kanonstilling
Bilde:Moss Orkerødskanse01.JPG|Kanonstilling
Bilde:Moss Orkerødskanse02.JPG|Siktebord
Bilde:Moss Orkerødskanse02.JPG|Orienteringsbordet eller siktebordet
Bilde:Moss Orkerødskanse03.JPG|Ammunisjonsnisje
Bilde:Moss Orkerødskanse03.JPG|Ammunisjonsnisje
</gallery>
</gallery>

Sideversjonen fra 20. mar. 2014 kl. 22:04

Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen.
(Chris Nyborg).

Orkerødbatteriet er en forberedt batteristilling som ble anlagt i 1902 for Posisjonsartilleriet. I senere tid er anlegget også omtalt som Okerød skanse. Batteriet skulle dekke området mellom Oslofjorden og Vansjø. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.

Det ble bygget tre slike stillinger i Moss: Bjørnåsbatteriet, Orkerødbatteriet og Verksbatteriet. Batteriet inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania.

Batteriet er omkring 20 m langt med to kanonstandplasser. Hver standplass har på begge sider, en grunn dekningsgrop med en ammunisjonsnisjer i brystvernet. Skytset var to belgiskbygde 10,5 cm Cockerill-Nordenfelt M/1904 kanoner. Brystvernet er 70 cm, hvilket var standarden for batteriene som ble anlagt i perioden. Rett ved siden av den ene standplassen står et orienteringsbord i granitt. Disse bordene var vanlige og hadde innrisset siktelinjer til enkelte vesentlige objekter i forterrenget. De omtales derfor ofte også som siktebord selv om de ikke ble benyttet til retting av skytset. Orienteringsbordet var ofte plassert med god oversikt og ble i enkelte batterier også benyttet som standplass for ildleder. Det skulle da egentlig være et brystvern på tre sider, men det ble aldri reist på Okerødbatteriet. Reglementsmessig bemanning var tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige. Det var også plass til 45 hester.

I 1905 var mannskapene mobilisert og bemannet stillingen. Som følge av Karlstadkonvensjonen av 23. september 1905 ble kanonene fjernet. Moss ligger i den nordlige utkanten av området som ble demilitarisert gjennom konvensjonen, og stillingen ble derfor ikke revet. I årene 1903–1916 var det øvelser der batteriet inngikk.

Etter første verdenskrig forfalt anlegget. Forsvaret avhendet det i 1963, og Moss kommune tok over. I 1978 ble området restaurert av Jeløy Rotary Klubb. I motsetning til Bjørnåsbatteriet er den ikke fredet.

  • Kanonstilling

    Kanonstilling

  • Orienteringsbordet eller siktebordet

    Orienteringsbordet eller siktebordet

  • Ammunisjonsnisje

    Ammunisjonsnisje

Adkomst

Rute til batteriet er merket fra parkingsplassen ved Jeløy kapell.

Litteratur

  • Nasjonale Festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, «Orkerødbatteriet» s. 38-39. 2005.


Grensebefestninger beskrevet på lokalhistoriewiki.no

Koordinater: 59.44713° N 10.63676° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Orkerødbatteriet&oldid=458877»