Ove Ekman: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole»)
 
(28 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i [[1876]], og hadde dette ved siden av sin praksis fram til [[1888]]. Rundt [[1890]] starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren [[Einar Smith]]. Rundt 1897 hadde [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem.
Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i [[1876]], og hadde dette ved siden av sin praksis fram til [[1888]]. Rundt [[1890]] starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren [[Einar Smith]]. Rundt 1897 hadde [[Hjørdis Grøntoft]], en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem.


De tok omkring [[1910]] også opp [[Carl Michaelsen]] i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra [[renessanse]], [[barokk]] og [[klassisisme]], og fra rundt århundreskiftet designet han også i [[jugendstil]].  
De tok omkring [[1910]] også opp [[Carl Michalsen]] i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra [[renessanse]], [[barokk]] og [[klassisisme]], og fra rundt århundreskiftet designet han også i [[jugendstil]].  


På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 33 og [[Christiania Glasmagasin]], begge fra [[1890-åra]]. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapotekets]] interiør fra [[1896]] ble freda i [[1983]], og [[City Bakeri og Conditori]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] fikk [[arkitekturvernprisen]] i [[1986]].
På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 33 og [[Christiania Glasmagasin]], begge fra [[1890-åra]]. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapotekets]] interiør fra [[1896]] ble freda i [[1983]], og [[City Bakeri og Conditori]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] fikk [[arkitekturvernprisen]] i [[1986]].


Ekman engasjerte seg i lokalpolitikk, og satt i Kristiania formannskap fra [[1892]] til [[1904]]. Han var der spesielt opptatt av byplanlegging. Staten oppnevnte ham til en rekke styrer og komiteer, blant annet for Kristiania Tekniske Skole og ordningen av statens bygningsvesen. I [[1899]] ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
Ekman engasjerte seg i lokalpolitikk, og satt i Kristiania formannskap fra [[1892]] til [[1904]]. Han var der spesielt opptatt av byplanlegging. Staten oppnevnte ham til en rekke styrer og komiteer, blant annet for [[Kristiania tekniske skole]] og ordningen av statens bygningsvesen. I [[1899]] ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].


==Galleri==
==Galleri==
Linje 16: Linje 16:
Fil:Øvre Slottsgate 12 Thunegården i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 12, [[Thunegården (Oslo)|Thunegården]], ombygd [[1874]].
Fil:Øvre Slottsgate 12 Thunegården i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 12, [[Thunegården (Oslo)|Thunegården]], ombygd [[1874]].
Fil:Øvre Slottsgate 6 Dammgården.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 6, [[Dammgården]], oppført [[1877]].
Fil:Øvre Slottsgate 6 Dammgården.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 6, [[Dammgården]], oppført [[1877]].
Fil:Bjølsen skole Oslo 2014 2.jpg|[[Bjølsen skole]] (1878, utvidet 1886).
Fil:Karl Johans gate 6 i Oslo.JPG|[[Karl Johans gate]] 6, om- og påbygd [[1883]].
Fil:Karl Johans gate 6 i Oslo.JPG|[[Karl Johans gate]] 6, om- og påbygd [[1883]].
Fil: Eilert Sundts gate 33 Oslo 2013.JPG|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33, oppført [[1884]].
Fil: Eilert Sundts gate 33 Oslo 2013.JPG|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33, oppført [[1884]].
Fil:Uranienborg skole Oslo 2012.jpg|[[Uranienborg skole]], oppført [[1886]].
Fil:Uranienborg skole Oslo 2013.jpg|[[Uranienborg skole]], oppført [[1886]].
Fil:Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]], oppført [[1888]].
Fil:Uranienborg terrasse 19 Oslo 2013.jpg|Uranienborg terrasse 19, oppført for [[Karl Lous]] 1886.
Fil:Sagenes arbeiderboliger 121124.jpg|[[Sagenes arbeiderboliger]] i Toftes gate 25, oppført i 1887–1888. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2012}}
Fil:Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]], oppført [[1888]].
Fil:Frognerveien 47 i Oslo 1.JPG|[[Frognerveien 47 (Oslo)|Frognerveien 47]], oppført 1889.
Fil:Tivoliområdet.jpg|[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]], oppført [[1890]].
Fil:Oslo. Tivoli - no-nb digifoto 20140410 00137 bldsa FA0344.jpg|[[Cirkusbygningen]] i [[Christiania Tivoli]], oppført 1890.
Fil:Karl Johans gate 16b i Oslo.JPG|[[Hotel Metropole (Oslo)|Hotel Metropole]], [[Karl Johans gate]] 16b (tidl. Kongens gate 33), oppført [[1890]].
Fil:Karl Johans gate 16b i Oslo.JPG|[[Hotel Metropole (Oslo)|Hotel Metropole]], [[Karl Johans gate]] 16b (tidl. Kongens gate 33), oppført [[1890]].
Fil:Grensen 2 i Oslo.JPG|[[Grensen]] 2, oppført [[1893]].
Fil:Lille Grensen 7 i Oslo.JPG|[[Centralgården (Oslo)|Centralgården]], [[Lille Grensen]] 7 (ombygging 1892)
Fil:Grensen 2 i Oslo.JPG|[[Grensen (Oslo)|Grensen]] 2, oppført [[1893]].
Fil:Akersgata 16 i Oslo.JPG|[[Akersgata]], [[Blaauwgården (Oslo)|Blaauwgården]], oppført [[1895]].
Fil:Akersgata 16 i Oslo.JPG|[[Akersgata]], [[Blaauwgården (Oslo)|Blaauwgården]], oppført [[1895]].
Fil:Tollbugata 11 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 11, oppført [[1896]].
Fil:Tollbugata 11 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 11, oppført [[1896]].
Fil:Kirkegata 9 i Oslo.JPG|[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 9, Ekman og [[Einar Smith]], kun fasade fra [[1898]] bevart, det indre er fra 1980-åra.
Fil:Kirkegata 9 i Oslo.JPG|[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 9, Ekman og [[Einar Smith]], kun fasade fra [[1898]] bevart, det indre er fra 1980-åra.
Fil:Mogens Thorsens gate 9.jpg|[[Mogens Thorsens gate]] 9, Ekman og [[Einar Smith]], oppført 1898-1899.
Fil:Schwensens gate 6.jpg|[[St. Hanshaugen skole]], [[Schwensens gate]] 6, oppført 1898.
Fil:Kavalerikasernen Akershus.jpg|[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]] på [[Akershus festning]]. Oppført [[1898]].
Fil:Karl Johans gate 16c i Oslo.JPG|[[Karl Johans gate]] 16c / [[Nedre Slottsgate]] 10b, ombygd av Ekman ca. [[1899]].
Fil:Karl Johans gate 16c i Oslo.JPG|[[Karl Johans gate]] 16c / [[Nedre Slottsgate]] 10b, ombygd av Ekman ca. [[1899]].
Fil:Nedre Slottsgate 13 i Oslo.JPG|[[Nedre Slottsgate]] 13, oppført [[1899]].
Fil:Nedre Slottsgate 13 i Oslo.JPG|[[Nedre Slottsgate]] 13, oppført [[1899]].
Fil:Nedre Slottsgate 15 i Oslo.JPG|[[Nedre Slottsgate]] 15, [[Hansengården (Oslo)|Hansengården]], oppført [[1899]].
Fil:Nedre Slottsgate 15 i Oslo.JPG|[[Nedre Slottsgate]] 15, [[Hansengården (Oslo)|Hansengården]], oppført [[1899]].
Fil:Prinsens gate 14-16 i Oslo.JPG|[[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 14 (til venstre på bildet), oppført [[1902]].
Fil:Prinsens gate 14-16 i Oslo.JPG|[[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 14 (til venstre på bildet), oppført [[1902]].
Fil:Dronningen, Oslo - Riksantikvaren-T046 02 0092.jpg|[[Dronningen (Frognerkilen)|Dronningen]], oppført 1902, brant 1929.
Fil:Lovisenberggata 6 1903.jpg|[[Lovisenberggata]] 6 (1903) for [[Sebbelows Stiftelse]]. Revet.{{byline|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910–1920}}
Fil:Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|[[Sætre Kjæksfabrik]], [[Østerdalsgata]] 1, oppført 1908.
Fil:Grønlandsleiret 41 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 6, [[Grønland menighet]]shus, oppført [[1913]].
Fil:Grønlandsleiret 41 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 6, [[Grønland menighet]]shus, oppført [[1913]].
Fil:Bygdøynesveien 15.jpg|«[[Villa Fjordheim]]», [[Bygdøynesveien]] 15, oppført 1916.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}}
</gallery>
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==


*Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2012'', s. 22.  
*[[Froknestad, Heidi]]: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2012'', s. 22.  
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Ekman/utdypning Ove Ekman] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ekman.ove.html Ove Ekman] på Arc!
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Ekman/utdypning Ove Ekman] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* {{hbr1-1|pf01052721111258|Ove Ekman}}.


{{DEFAULTSORT:Ekman, Ove}}
{{DEFAULTSORT:Ekman, Ove}}
[[kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1847]]
[[Kategori:Fødsler i 1847]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. aug. 2023 kl. 09:10

Ove Ekman, olje på lerret av Hans O.H. Heyerdahl (1898).

Ove Laurentius Ekman (født 10. september 1847 i Christiania, død 19. juni 1921 på Bygdøy i Oslo) var en høyt ansett og mye benytta arkitekt. Han har særlig satt spor etter seg i Kvadraturen i Oslo, der en rekke forretningsgårder er reist etter hans tegninger.

Han var sønn av hattemaker Lorentz Peter Ekman og Ingeborg Birgitte Olsen. I 1862 begynte han på Den kgl. Tegneskole i Christiania, hvor han gikk til 1866. Deretter studerte han i Tyskland et år, og reiste så rundt i Italia og Frankrike. I 1872 kom han tilbake til Norge, og jobbet for Jacob Nordan som assistent inntil han fikk egen arkitektpraksis. I 1875 gifta han seg med Augusta Margareta Ludt i Bergen.

Ekman ble bygningsinspektør i Christiania i 1876, og hadde dette ved siden av sin praksis fram til 1888. Rundt 1890 starta han opp arkitektkontor sammen med halvbroren Einar Smith. Rundt 1897 hadde Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter, praksis hos dem.

De tok omkring 1910 også opp Carl Michalsen i firmaet. Både det offentlige og private hyret dem inn, og Ekman hadde stor spennvidde, med alt fra fengsler til villaer. Stilmessig hentet han mye fra renessanse, barokk og klassisisme, og fra rundt århundreskiftet designet han også i jugendstil.

På den teknologiske siden av arkitektvirket var han tidlig ute med bruk av jernbjelker for å kunne gi store vindusflater og åpne planløsninger. Han var også tidlig med å installere slikt som heis og sentralvarme, med strøm fra egne aggregater. Blant bygninger som har slike elementer er Kongens gate 33 og Christiania Glasmagasin, begge fra 1890-åra. Interiøret han tegnet var også av høy kvalitet. Svaneapotekets interiør fra 1896 ble freda i 1983, og City Bakeri og Conditori i Tollbugata fikk arkitekturvernprisen i 1986.

Ekman engasjerte seg i lokalpolitikk, og satt i Kristiania formannskap fra 1892 til 1904. Han var der spesielt opptatt av byplanlegging. Staten oppnevnte ham til en rekke styrer og komiteer, blant annet for Kristiania tekniske skole og ordningen av statens bygningsvesen. I 1899 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ove_Ekman&oldid=1921364»