Pappabåtene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | {{thumb|Pappabåter.jpg|Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | ||
{{thumb| | {{thumb|Pipervika havnen ca 1930.jpg|Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]|ca. 1930}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, | {{thumb|137 Oslo. Piperviken med Akershus - no-nb digifoto 20151210 00057 bldsa PK08933.jpg|Pappabåtene stevner ut fra [[Pipervika]] med [[Akershus festning og slott|Akershus festning]] i bakgrunnen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. | |||
{{Utdypende artikkel|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}} | |||
Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)|D/S «Sport»]] fra 1898. I Pipervika, ved [[Rådhusbrygge 3]] og [[Nordre Akershuskai]] ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra [[1911]], opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslokale for [[D/S «Framnæs» (1908)|Framnesfergene]], kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene. | |||
Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk | Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. | ||
På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | ||
Nåværende revisjon fra 22. jun. 2021 kl. 10:29
Pappabåtene er en betegnelse fra hovedsakelig mellomkrigstiden, men også etter andre verdenskrig, og som betegner spesielle avganger på lokalrutebåtene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved Kristiansund og rundt Oslofjorden.
Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden
Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, D/S «Sport» fra 1898. I Pipervika, ved Rådhusbrygge 3 og Nordre Akershuskai ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra 1911, opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslokale for Framnesfergene, kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.
Særlig områder som Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, Askerlandet og Hurum, samt også østsiden av langs Bunnefjorden ble først bebygget. Sjursøya, Ormøya og Malmøya gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.
På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til Drøbak.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.