Sogn hageby: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
'''[[Sogn hageby]]''' er et boligområde på [[Sogn (strøk)|Sogn]], Nordberg og Berg i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]] og omfatter et areal på nærmere 2500 [[dekar]] av gårdene [[Sogn (gårder i Oslo)|Sogn]], [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Haugerud]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] og [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] i [[Aker herred]]. | '''[[Sogn hageby]]''' er et boligområde på [[Sogn (strøk)|Sogn]], Nordberg og Berg i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]] og omfatter et areal på nærmere 2500 [[dekar]] av gårdene [[Sogn (gårder i Oslo)|Sogn]], [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Haugerud]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] og [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] i [[Aker herred]]. | ||
== Historie == | |||
Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved [[Akersbanerne]] hadde kjøpt opp i 1917, og hvor salget skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag. | |||
Området som ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt [[Kristofer Lange]]s vinnerutkast «Solgryten» etter konkurranse 1920, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde. | Området som ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt [[Kristofer Lange]]s vinnerutkast «Solgryten» etter konkurranse 1920, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde. | ||
Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av [[Sognsvannsbanen]], særlig i åra 1935–1941. | |||
I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved [[Berg (strøk i Oslo)|Berg]]. [[Kongleveien (Oslo)|Kongleveien]], [[Nordbergveien (Oslo)|Nordbergveien]] og til dels [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til [[Carl Kjelsens vei]] var utbygd. Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og [[Peder Ankers vei (Oslo)|Peder Ankers vei]] utbygd. | |||
== Arkitekter == | == Arkitekter == |
Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 13:48
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Sogn hageby er et boligområde på Sogn, Nordberg og Berg i Bydel Nordre Aker i Oslo og omfatter et areal på nærmere 2500 dekar av gårdene Sogn, Nordberg, Haugerud, Berg og Tåsen i Aker herred.
Historie
Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved Akersbanerne hadde kjøpt opp i 1917, og hvor salget skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag.
Området som ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt Kristofer Langes vinnerutkast «Solgryten» etter konkurranse 1920, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde.
Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av Sognsvannsbanen, særlig i åra 1935–1941.
I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved Berg. Kongleveien, Nordbergveien og til dels Bregneveien var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til Carl Kjelsens vei var utbygd. Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og Peder Ankers vei utbygd.
Arkitekter
Vern
Kilder
- Elin Børrud: «Hagebyen som forsvant i funkisen : Historien om Sogn Haveby», Byminner, ss. 19-33. 1996/4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sogn hageby, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
- Arkitekt Kristoffer Lange – Solgruten far, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
- Sogn Haveby i Oslo byleksikon