Thorvald Astrup: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb | Thorvald Astrup foto.JPG|Thorvald Astrup. |Ukjent, hentet fra Fougner 1916: ''Norske ingeniører og arkitekter''.}} | ||
'''[[Thorvald Astrup]]''' (født 18. mai 1876 i [[Kristiania]], død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for [[Tungtvannsaksjonen]] i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] i Oslo. </onlyinclude> | '''[[Thorvald Astrup]]''' (født 18. mai 1876 i [[Kristiania]], død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for [[Tungtvannsaksjonen]] i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] i Oslo. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann [[Harald Astrup]] (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten [[Henning Thorvaldssøn Astrup]] (1904-1983) og bror av polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95).</onlyinclude> | <onlyinclude>Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann [[Harald Astrup]] (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten [[Henning Astrup (1904–1983)|Henning Thorvaldssøn Astrup]] (1904-1983) og bror av polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95).</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria i Oslo, tegnet av Thorvald Astrup (1928).|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}} | {{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria i Oslo, tegnet av Thorvald Astrup (1928).|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}} | ||
{{thumb|Tyssedal kraftanlegg.jpg|[[Tyssedal kraftanlegg]], sammen med [[Victor Nordan]]|David Aasen Sandved|2010}} | {{thumb|Tyssedal kraftanlegg.jpg|[[Tyssedal kraftanlegg]], sammen med [[Victor Nordan]]|David Aasen Sandved|2010}} | ||
{{ | {{Thumb| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg|Margarinfabrikken Norge på Bjølsen i Oslo, tatt i bruk i 1929, arkitekt Thorvald Astrup. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2013)]]}} | ||
Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på [[Kristiania tekniske skole]]. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt [[Henrik Nissen]]. | Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på [[Kristiania tekniske skole]]. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt [[Henrik Nissen]]. | ||
I 1896 begynte Astrup på [[Technische Hochschule Berlin]]. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et arkitektkontor i London. | I 1896 begynte Astrup på [[Technische Hochschule Berlin]]. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et arkitektkontor i London. | ||
I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt [[Henning Thorvaldssøn Astrup]] (1904-1983) under firmanavnet ''Thorvald og Henning Astrup''. | I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt [[Henning Thorvaldssøn Astrup]] (1904-1983) under firmanavnet ''Thorvald og Henning Astrup''. Virksomheten heter i dag ''Arkitektene Astrup og Hellern AS'', og er et av få arkitektkontorer i Norge med over 100 års kontinuerlig virksomhet. | ||
Thorvald Astrup var meget produktiv, men er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygg. Han var i en årrekke også fast arkitekt for [[Norsk Hydro]]. | Thorvald Astrup var meget produktiv, men er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygg. Han var i en årrekke også fast arkitekt for [[Norsk Hydro]]. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
*Stasjonsbygninger på [[Rjukanbanen]] (1909-1917) | *Stasjonsbygninger på [[Rjukanbanen]] (1909-1917) | ||
*Våler kommunehus, Hedmark (1910). | *Våler kommunehus, Hedmark (1910). | ||
*Skjennungstua i Nordmarka (1910). | *[[Skjennungstua]] i Nordmarka (1910). | ||
*Hafslund hovedkontor, [[Slemdalsveien]] 37 i Aker (1911). | *[[Hafslund (foretak)|Hafslund hovedkontor]], [[Slemdalsveien]] 37 i Aker (1911). | ||
*[[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 22 i Aker, egen villa (1911). Her fant attentatet mot forlagssjef Wilhelm Nygaard sted i 1993. | *[[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 22 i Aker, egen villa (1911). Her fant attentatet mot forlagssjef Wilhelm Nygaard sted i 1993. | ||
*[[Bøylefoss kraftverk]] i [[Froland kommune|Froland]] (1911-1913) | |||
*[[Såheim kraftverk]], Rjukan II, sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1912). | *[[Såheim kraftverk]], Rjukan II, sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1912). | ||
*[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen transformatorstasjon]], [[Sinsenveien]] 86 i Aker (utvidelse, 1909) | *[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen transformatorstasjon]], [[Sinsenveien]] 86 i Aker (utvidelse, 1909) | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
*Hovedbygningen ved [[Vamma kraftstasjon]] i Østfold (1914). | *Hovedbygningen ved [[Vamma kraftstasjon]] i Østfold (1914). | ||
*Tøyen Transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Kristiania (1915), tidligere adresse [[Ensjøveien]] 2. | *Tøyen Transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Kristiania (1915), tidligere adresse [[Ensjøveien]] 2. | ||
*Rånåsfoss kraftstasjon (1920). | *[[Rånåsfoss kraftstasjon]] (1920). | ||
*Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss. | *[[Nomeland kraftverk]] (1920). | ||
*[[Lagåsen|Villa Lagaasen]], Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss. | |||
*Skøyen Transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 118 i Kristiania (1921). | *Skøyen Transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 118 i Kristiania (1921). | ||
*Kommunebygningen på Nøtterøy (1921). | *Kommunebygningen på Nøtterøy (1921). | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
*[[Østmarkseteren]] i Aker (1926), brant i 1927, gjenreist i 1928. | *[[Østmarkseteren]] i Aker (1926), brant i 1927, gjenreist i 1928. | ||
*Hydrogenfabrikken på Notodden (1926). | *Hydrogenfabrikken på Notodden (1926). | ||
*Kikutstua, Nordmarka (1926). | *[[Kikut (Oslo)|Kikutstua]], Nordmarka (1926). | ||
*Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), målet for [[Tungtvannsaksjonen]] i 1943 (revet i 1977). | *Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), målet for [[Tungtvannsaksjonen]] i 1943 (revet i 1977). | ||
*Kinoen (senere kulturhuset) [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] i Oslo (1928) | *Kinoen (senere kulturhuset) [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] i Oslo (1928) | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
*Margarinfabrikken Norge, [[Stavangergata (Oslo)|Stavangergata]] 42 i Oslo (åpnet i 1929). | *Margarinfabrikken Norge, [[Stavangergata (Oslo)|Stavangergata]] 42 i Oslo (åpnet i 1929). | ||
*Sodafabrikken på Herøya (1933). | *Sodafabrikken på Herøya (1933). | ||
*Det Norske Medicinske Selskab, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup. | *[[Det Norske Medicinske Selskab]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup. | ||
*Leiegård, [[Majorstuveien]] 18 i Oslo, med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup (1936). | *Leiegård, [[Majorstuveien]] 18 i Oslo, med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup (1936). | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Thorvald Astrup oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 40, og ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Fearnleys gate (Oslo)| Fearnleys gate]] 10. | Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Thorvald Astrup oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 40, og ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Fearnleys gate (Oslo)| Fearnleys gate]] 10. | ||
Rundt 1911 flyttet han inn i en villa i [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 22 i Aker, som han hadde tegnet selv. Her bodde han i en årrekke, men mot slutten av livet flyttet han til [[Majorstuveien]] 18, en leiegård tegnet av ham selv og sønnen Henning. Her er han oppført i adresseboka for Oslo for 1939, året før han døde. | Rundt 1911 flyttet han inn i en villa i [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 22 i Aker, som han hadde tegnet selv (adressen er senere blitt kjent som åsted for drapsforsøket på William Nygaard i 1993). Her bodde han i en årrekke, men mot slutten av livet flyttet han til [[Majorstuveien]] 18, en leiegård tegnet av ham selv og sønnen Henning. Her er han oppført i adresseboka for Oslo for 1939, året før han døde. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Thorvald Astrup gravminne.jpg|Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger ham slik som arkitekt (utdrag): | I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger ham slik som arkitekt (utdrag): | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
Fil:Theodor Henrichsens Sjømandshjem Oslo.jpg|[[Theodor Henrichsens Sjømandshjem]] i Oslo (1905).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Theodor Henrichsens Sjømandshjem Oslo.jpg|[[Theodor Henrichsens Sjømandshjem]] i Oslo (1905).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen transformatorstasjon]] i Oslo (1909).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen transformatorstasjon]] i Oslo (1909).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tinnoset 2004 SRS.jpg|[[Tinnoset stasjon]] på [[Tinnosbanen]] med [[jernbaneferge]]n [[MF «Storegut»]] ved kai i bakgrunnen. (1909). {{byline|SRS scandiline|2004}} | |||
Fil:Slemdalsveien 37 Oslo 2014.jpg|Hafslunds hovedkontor, [[Slemdalsveien]] 37 i Oslo (1911).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Slemdalsveien 37 Oslo 2014.jpg|Hafslunds hovedkontor, [[Slemdalsveien]] 37 i Oslo (1911).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg|[[Såheim kraftverk]] ved [[Rjukan]] (1912){{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | Fil:Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg|[[Såheim kraftverk]] ved [[Rjukan]] (1912){{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
Fil:Thomas Heftyes gate 32.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 32 i Oslo (1911-1912).{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}} | |||
Fil:Fritzners gate 2 - no-nb digifoto 20160419 00321 NB NS NM 10213.jpg|[[Fritzners gate]] 2 i Oslo (1914){{byline|[[Narve Skarpmoen]]}} | Fil:Fritzners gate 2 - no-nb digifoto 20160419 00321 NB NS NM 10213.jpg|[[Fritzners gate]] 2 i Oslo (1914){{byline|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fil:Hovinveien 1 i Oslo Tøyen transformatorstasjon.JPG|Tøyen transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Oslo (1915).{{byline|Chris Nyborg}} | Fil:Hovinveien 1 i Oslo Tøyen transformatorstasjon.JPG|Tøyen transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Oslo (1915).{{byline|Chris Nyborg}} | ||
Fil:Nomeland kraftverk.jpg|[[Nomeland kraftverk]] (1916–1920).{{byline|NVE}} | |||
Fil:Rånåsfoss kraftstasjon.jpg|[[Rånåsfoss kraftstasjon]] (1917-1922).{{byline|Tommy Gildseth|2017}} | |||
Fil: Fridtjof Nansens vei 16d Bærum Lagåsen 2014 2.jpg|Villa Lagåsen i Bærum kommune (1920). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Fridtjof Nansens vei 16d Bærum Lagåsen 2014 2.jpg|Villa Lagåsen i Bærum kommune (1920). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Skøyen transformatorstasjon Oslo 2012.jpg|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 118 i Oslo (1921).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Skøyen transformatorstasjon Oslo 2012.jpg|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 118 i Oslo (1921).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 80: | Linje 86: | ||
Fil:Østmarkseteren Oslo 2012.jpg|[[Østmarksetra]] i Oslo, reist 1926, brant 1927, gjenreist 1928.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Østmarkseteren Oslo 2012.jpg|[[Østmarksetra]] i Oslo, reist 1926, brant 1927, gjenreist 1928.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Ølbrikke Kikutstua Nordmarka.JPG|Kikutstua i Nordmarka (1926) på ølbrikke. | Fil:Ølbrikke Kikutstua Nordmarka.JPG|Kikutstua i Nordmarka (1926) på ølbrikke. | ||
Fil:Drammensveien 44 Oslo 2013.jpg|Det Medicinske Selskab, [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 44 i Oslo (1935).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammensveien 44 Oslo 2013.jpg|[[Det Norske Medicinske Selskab]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 44 i Oslo (1935).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Majorstuveien 18 Oslo 2013.jpg|[[Majorstuveien]] 18 i Oslo (1936).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Majorstuveien 18 Oslo 2013.jpg|[[Majorstuveien]] 18 i Oslo (1936).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 94: | Linje 100: | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045065349 Folketellingen for Kristiania 1900] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045065349 Folketellingen for Kristiania 1900] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392062090 Folketellingen for Kristiania 1910] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392062090 Folketellingen for Kristiania 1910] | ||
*[http://www.aaoh.no/ Arkitektene Astrup og Hellern AS] | |||
{{DEFAULTSORT:Astrup,Thorvald}} | {{DEFAULTSORT:Astrup,Thorvald}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:55
Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen Soria Moria i Oslo.
Familie
Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) og bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95).
Liv og virke
Hydrogenfabrikken på Vemork, tegnet av Thorvald Astrup (1928), målet for Tungtvannsaksjonen i 1943, revet i 1977.
Foto: Emil Hanssen (1930).
Soria Moria i Oslo, tegnet av Thorvald Astrup (1928).
Foto: Commonsbrukeren Jpfagerback []
Margarinfabrikken Norge på Bjølsen i Oslo, tatt i bruk i 1929, arkitekt Thorvald Astrup.
Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på Kristiania tekniske skole. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på Statens håndverks- og kunstindustriskole samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt Henrik Nissen.
I 1896 begynte Astrup på Technische Hochschule Berlin. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et arkitektkontor i London.
I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) under firmanavnet Thorvald og Henning Astrup. Virksomheten heter i dag Arkitektene Astrup og Hellern AS, og er et av få arkitektkontorer i Norge med over 100 års kontinuerlig virksomhet.
Thorvald Astrup var meget produktiv, men er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygg. Han var i en årrekke også fast arkitekt for Norsk Hydro.
Blant Astrups arbeider kan nevnes:
- Kongegata 16a i Larvik (Prebensengården).
- Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905)
- Tyssedal kraftanlegg i Odda, Tysso I (1906).
- Administrasjonsbygning «Admini» ved Såheim kraftstasjon, Sølvvoldveien 3, Rjukan (1908).
- Tinnoset stasjon på Tinnosbanen (1909).
- Stasjonsbygninger på Rjukanbanen (1909-1917)
- Våler kommunehus, Hedmark (1910).
- Skjennungstua i Nordmarka (1910).
- Hafslund hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Aker (1911).
- Dagaliveien 22 i Aker, egen villa (1911). Her fant attentatet mot forlagssjef Wilhelm Nygaard sted i 1993.
- Bøylefoss kraftverk i Froland (1911-1913)
- Såheim kraftverk, Rjukan II, sammen med Olaf Nordhagen (1912).
- Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86 i Aker (utvidelse, 1909)
- Villa, Fritzners gate 2 (1914), oppført for lege Hans Huitfeldt.
- Hovedbygningen ved Vamma kraftstasjon i Østfold (1914).
- Tøyen Transformatorstasjon, Hovinveien 1 i Kristiania (1915), tidligere adresse Ensjøveien 2.
- Rånåsfoss kraftstasjon (1920).
- Nomeland kraftverk (1920).
- Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss.
- Skøyen Transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Kristiania (1921).
- Kommunebygningen på Nøtterøy (1921).
- Rjukan bibliotek, 1924.
- Telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Aker (1926).
- Østmarkseteren i Aker (1926), brant i 1927, gjenreist i 1928.
- Hydrogenfabrikken på Notodden (1926).
- Kikutstua, Nordmarka (1926).
- Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), målet for Tungtvannsaksjonen i 1943 (revet i 1977).
- Kinoen (senere kulturhuset) Soria Moria i Oslo (1928)
- Lambertseter Radio (1929).
- Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo (åpnet i 1929).
- Sodafabrikken på Herøya (1933).
- Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup.
- Leiegård, Majorstuveien 18 i Oslo, med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup (1936).
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Thorvald Astrup oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Wergelandsveien 7. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt sammen med foreldrene og en søster på adressen Niels Juels gate 40, og ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen Fearnleys gate 10.
Rundt 1911 flyttet han inn i en villa i Dagaliveien 22 i Aker, som han hadde tegnet selv (adressen er senere blitt kjent som åsted for drapsforsøket på William Nygaard i 1993). Her bodde han i en årrekke, men mot slutten av livet flyttet han til Majorstuveien 18, en leiegård tegnet av ham selv og sønnen Henning. Her er han oppført i adresseboka for Oslo for 1939, året før han døde.
Ettermæle
Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger ham slik som arkitekt (utdrag):
| Astrups utvikling som arkitekt kan karakteriseres ved at bygningene frem til ca. 1920 var regionalt inspirerte og stedstilpassede, i 1920-årene gjorde nyklassisisme seg gjeldende og funksjonalisme i 1930-årene. Formspråket ble alltid tilpasset bygningenes funksjon med enkle, klart definerte bygningsvolumer og balanserte, dekorative elementer satt inn i og på rene flater og med en tydelig markering av inngangspartiet. | ||
Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri, enkelte bygninger tegnet av Thorvald Astrup
Prebensengården, Larvik (1903).Foto: Mahlum
Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905).Foto: Stig Rune Pedersen
Tonsen transformatorstasjon i Oslo (1909).Foto: Stig Rune Pedersen
Tinnoset stasjon på Tinnosbanen med jernbanefergen MF «Storegut» ved kai i bakgrunnen. (1909).Foto: SRS scandiline (2004).
Hafslunds hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Oslo (1911).Foto: Stig Rune Pedersen
Thomas Heftyes gate 32 i Oslo (1911-1912).Foto: Jan-Tore Egge (2019).
Fritzners gate 2 i Oslo (1914)Foto: Narve Skarpmoen
Tøyen transformatorstasjon, Hovinveien 1 i Oslo (1915).Foto: Chris Nyborg
Nomeland kraftverk (1916–1920).Foto: NVE
Rånåsfoss kraftstasjon (1917-1922).Foto: Tommy Gildseth (2017).
Villa Lagåsen i Bærum kommune (1920).Foto: Stig Rune Pedersen
Skøyen transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Oslo (1921).Foto: Stig Rune Pedersen
Rjukan bibliotek, 1924.Foto: Mari Olsen
Slemdal telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Oslo (1926).Foto: Stig Rune Pedersen
Østmarksetra i Oslo, reist 1926, brant 1927, gjenreist 1928.Foto: Stig Rune Pedersen
Kikutstua i Nordmarka (1926) på ølbrikke.
Majorstuveien 18 i Oslo (1936).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Åse Moe Torvanger om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon
- Eiliv Foungner: Norske ingeniører og arkitekter : kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Abel, 1916
- Om Astrup hos www.arkitekturhistorie.no
- Thorvald Astrup i Historisk befolkningsregister.
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Arkitektene Astrup og Hellern AS