Tinnosbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Årstall for oppretting av st./hp.)
Linje 45: Linje 45:
|-
|-
|[[Trykkerud holdeplass|Trykkerud]]
|[[Trykkerud holdeplass|Trykkerud]]
|
|1939
|
|
|
|
Linje 52: Linje 52:
|-
|-
|[[Tveitan holdeplass|Tveitan]]
|[[Tveitan holdeplass|Tveitan]]
|
|1939
|
|
|
|
Linje 59: Linje 59:
|-
|-
|[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]]
|[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]]
|
|1918
|
|
|
|
Linje 66: Linje 66:
|-
|-
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
|1909
|
|
|
|
|Nedlagt 1917
|-
|[[Notodden nye stasjon|Notodden (nye)]]
|1917
|
|
|
|
Linje 73: Linje 80:
|-
|-
|[[Lienvegen holdeplass|Lienvegen]]
|[[Lienvegen holdeplass|Lienvegen]]
|
|1957
|
|
|
|
Linje 80: Linje 87:
|-
|-
|[[Lisleherad stasjon|Lisleherad]]
|[[Lisleherad stasjon|Lisleherad]]
|
|1909
|
|
|
|
Linje 87: Linje 94:
|-
|-
|[[Håve holdeplass|Håve]]
|[[Håve holdeplass|Håve]]
|
|1951
|
|
|
|
Linje 94: Linje 101:
|-
|-
|[[Storemo holdeplass|Storemo]]
|[[Storemo holdeplass|Storemo]]
|
|1945
|
|
|
|
Linje 101: Linje 108:
|-
|-
|[[Grønnvollfoss stasjon|Grønnvollfoss]]
|[[Grønnvollfoss stasjon|Grønnvollfoss]]
|1909/1933
|
|
|
|
|
|
|
|Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa.
|
|-
|-
|[[Årlifoss stasjon|Årlifoss]]
|[[Årlifoss stasjon|Årlifoss]]
|
|1913
|
|
|
|
Linje 115: Linje 122:
|-
|-
|[[Rugholt holdeplass|Rugholt]]
|[[Rugholt holdeplass|Rugholt]]
|
|1947
|
|
|
|
Linje 122: Linje 129:
|-
|-
|[[Gransherad stasjon|Gransherad]]
|[[Gransherad stasjon|Gransherad]]
|1914
|1909
|34,33
|34,33
|187,0
|187,0

Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:54

Sam Eyde taler på Notodden i forbindelse med åpningen, i nærvær av kong Haakon VII og statsminister Gunnar Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1909).
Banens trasé.
Foto: OpenStreetMap
Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1908).

Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Hjuksebø og Tinnoset. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Hjuksebø og Notodden stasjon blir betjent av NSBs linje 52.

Historikk

Jernbanefergen MF «Storegut» ved Tinnoset i 2004

Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte å prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men 17. juli 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.

Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske normalsporede jernbanelinje.

Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.

Tinnegrend stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.

Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m). Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).

Transportkjeden var opprinnelig:

I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Borgestad stasjon og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.

Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra Gransherad fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.

Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av verdensarven innenfor Rjukan-Notodden industriarv.

Stasjoner

Stasjon Åpnet Km fra
Hjuksebø 		Moh. Merknader Bilde
Hjuksebø 1917 0,0 156,7 Overgang til Sørlandsbanen.
Trykkerud 1939
Tveitan 1939
Tinnegrend 1918
Notodden (gamle) 1909 Nedlagt 1917
Notodden (nye) 1917
Lienvegen 1957
Lisleherad 1909
Håve 1951
Storemo 1945
Grønnvollfoss 1909/1933 Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa.
Årlifoss 1913
Rugholt 1947
Gransherad 1909 34,33 187,0
Tinnoset 1909 38,88 193,5 Endestasjon. Fergeleie for jernbanefergene over Tinnsjø til Mæl stasjon på Rjukanbanen

Ferger

Ferge Levert Levert av Merknader Bilde
DF «Rjukanfos» Oktober 1909 Fevig/Akers Mek. Ombygget 1946 og omdøpt til «Rjukanfoss», reserve fra 1956. Hugget opp 1969 Rjukanfos.jpg
DF «Hydro» 10. desember 1914 Akers Mek. Senket under Tinnsjøaksjonen 20. februar 1944 DF Hydro.png
DF «Ammonia» 18. juni 1929 A/S Moss Værft & Dokk Hovedferge til 1956, reserveferge til 1991. Fredet i 2009 Ammonia .JPG
MF «Storegut» 12. september 1956 Glommens Mek. Hovedferge fra levering til nedleggelsen i 1991. Fredet i 2009 MF-Storegut Tinnoset 2004 SRS.jpg

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tinnosbanen&oldid=1524840»