Tinnosbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(18 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Tinnosbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé.|OpenStreetMap}}
{{thumb|Tinnosbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé.|OpenStreetMap}}
{{thumb|Tinnosbanen Fjelskjæring ved Km 10,4 - no-nb digifoto 20160408 00131 bldsa EYDE 5 5 og 6 031.jpg|Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}}
{{thumb|Tinnosbanen Fjelskjæring ved Km 10,4 - no-nb digifoto 20160408 00131 bldsa EYDE 5 5 og 6 031.jpg|Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}}
'''[[Tinnosbanen]]''' er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på [[jernbane]]strekningen mellom [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]] og [[Tinnoset stasjon|Tinnoset]]. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av [[Bratsbergbanen]]. Strekningen mellom Hjuksebø og [[Notodden (Tinnosbanen)|Notodden stasjon]] blir betjent av [[NSB]]s linje 52.
'''[[Tinnosbanen]]''' er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på [[jernbane]]strekningen mellom [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]] og [[Tinnoset stasjon|Tinnoset]]. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av [[Bratsbergbanen]]. Strekningen mellom Hjuksebø og [[Notodden nye stasjon|Notodden stasjon]] blir betjent av [[NSB]]s linje 52.


== Historikk ==
== Historikk ==
Linje 8: Linje 8:
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  


Denne transportkjeden var opprinnelig:
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til [[Tinnoset stasjon]], 30 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
=== Åpning ===
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].  
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].  


Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.
Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
 
=== Bratsbergbanen ===
I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
 
Fram til 1. juli 1920 var Tinnosbanen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på [[Menstad]] med den tilhørende Borgestad stasjon. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen offisielt en del av Bratsbergbanen.


[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane.  


Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
Da Norsk Hydro flyttet en vesentlig del av sin produksjon fra Rjukan til Herøya, ble dette store transportbehovet betydelig redusert.


Transportkjeden var opprinnelig:
Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til Tinnoset, 30 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere


I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
=== Nedleggelse ===
Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.


Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.


=== Verdensarv ===
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].


Linje 62: Linje 72:
|5,33
|5,33
|
|
|
|Stasjonsbygningen fra 1918 brant ned 1. juli 2012,
|
|[[Fil:Tinnegrend jernbanestasjon - no-nb digifoto 20160223 00281 NB MIT FNR 02071.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
Linje 69: Linje 79:
|9,48
|9,48
|20,0
|20,0
|Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. [[Thorvald Astrup]] er i dag en del av Notodden næringspark og huser i dag kontorer. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995.  
|Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. [[Thorvald Astrup]] er i dag en del av Notodden næringspark og huser Stasjonen kafé. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995.  
|
|
|-
|-
Linje 91: Linje 101:
|134,0
|134,0
|Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
|Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
|
|[[Fil:Lisleherad stasjon TRS 070603 012.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Håve holdeplass|Håve]]
|[[Håve holdeplass|Håve]]
Linje 111: Linje 121:
|22,46
|22,46
|136,3
|136,3
|Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa.
|Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa. Stasjonsbygning (ark. [[Thorvald Astrup]]) revet.
|
|
|-
|-
Linje 159: Linje 169:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013
* Bjerke, Thor: ''Banedata 2004'', side 210–211. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=214}}.
* {{kulturminne|139705}}
* {{kulturminne|139705}}
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
* [https://snl.no/Bratsbergbanen Bratsbergbanen] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Bratsbergbanen Bratsbergbanen] på [[Store norske leksikon]]
* [http://kulturnav.org/8ff1b490-12ce-42d9-b0de-ec6a1f204646 Norsk Transportaktieselskab (Selskap)] på KulturNav
* [http://kulturnav.org/8ff1b490-12ce-42d9-b0de-ec6a1f204646 Norsk Transportaktieselskab (Selskap)] på KulturNav
Linje 170: Linje 180:
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Gransherad]]
[[Kategori:Gransherad]]
[[Kategori:Heddal]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

Sam Eyde taler på Notodden i forbindelse med åpningen, i nærvær av kong Haakon VII og statsminister Gunnar Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1909).
Banens trasé.
Foto: OpenStreetMap
Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1908).

Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Hjuksebø og Tinnoset. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Hjuksebø og Notodden stasjon blir betjent av NSBs linje 52.

Historikk

Jernbanefergen MF «Storegut» ved Tinnoset i 2004

Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte å prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men 17. juli 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.

Denne transportkjeden var opprinnelig:

Åpning

Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske normalsporede jernbanelinje.

Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m). Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).

Bratsbergbanen

I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Borgestad stasjon og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.

Fram til 1. juli 1920 var Tinnosbanen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på Menstad med den tilhørende Borgestad stasjon. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen offisielt en del av Bratsbergbanen.

Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane.

Da Norsk Hydro flyttet en vesentlig del av sin produksjon fra Rjukan til Herøya, ble dette store transportbehovet betydelig redusert.

Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra Gransherad fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.

Nedleggelse

Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.

Tinnegrend stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.

Verdensarv

Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av verdensarven innenfor Rjukan-Notodden industriarv.

Stasjoner

Stasjon Åpnet Km fra
Hjuksebø 		Moh. Merknader Bilde
Hjuksebø 1917 0,0 156,7 Overgang til Sørlandsbanen og Bratsbergbanen. Hjuksebø stasjon2.jpg
Trykkerud 1939 2,29
Tveitan 1939 3,61 Het Velta første året.
Tinnegrend 1918 5,33 Stasjonsbygningen fra 1918 brant ned 1. juli 2012, Tinnegrend jernbanestasjon - no-nb digifoto 20160223 00281 NB MIT FNR 02071.jpg
Notodden (gamle) 1909 9,48 20,0 Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. Thorvald Astrup er i dag en del av Notodden næringspark og huser Stasjonen kafé. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995.
Notodden (nye) 1917 9,48 31,0
Lienvegen 1957 11,01 Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
Lisleherad 1909 14,78 134,0 Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. Lisleherad stasjon TRS 070603 012.jpg
Håve 1951 16,23 Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
Storemo 1945 19,43 Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
Grønnvollfoss 1909/1933 22,46 136,3 Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa. Stasjonsbygning (ark. Thorvald Astrup) revet.
Årlifoss 1913 27,85 157,3 Lagt ned i 1991
Rugholt 1947 31,15 167,39 Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
Gransherad 1909 34,21 187,0 Nedgradert til holdeplass 10. juli 1968. Bygningene flyttet. Gransherad stasjon.png
Tinnoset 1909 38,88 193,5 Endestasjon. Fergeleie for jernbanefergene over Tinnsjø til Mæl stasjon på Rjukanbanen Tinnoset 2004 SRS.jpg

Ferger

Ferge Levert Levert av Merknader Bilde
DF «Rjukanfos» Oktober 1909 Fevig/Akers Mek. Ombygget 1946 og omdøpt til «Rjukanfoss», reserve fra 1956. Hugget opp 1969 Rjukanfos.jpg
DF «Hydro» 10. desember 1914 Akers Mek. Senket under Tinnsjøaksjonen 20. februar 1944 DF Hydro.png
DF «Ammonia» 18. juni 1929 A/S Moss Værft & Dokk Hovedferge til 1956, reserveferge til 1991. Fredet i 2009 Ammonia .JPG
MF «Storegut» 12. september 1956 Glommens Mek. Hovedferge fra levering til nedleggelsen i 1991. Fredet i 2009 MF-Storegut Tinnoset 2004 SRS.jpg

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tinnosbanen&oldid=2112581»