Tjernsli øvre under Grønnerud

Tjernsli øvre er et tidligere småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Grønnerud østre gnr. 44/1 i tidligere Vinger kommune. Plassen er matrikulert som Nordre Skogen. Kongsvinger idrettslag (KIL) har sin skihytte her.

Tjernsli øvre
Tjernsli øvre under Grønnerud ca 1900.png
Husmannsplassen Tjernsli øvre. Våningshuset er meget godt bevart, mens de tre andre bygningene er borte. Låvebrua er i 2020 fortsatt synlig.
Foto: Ukjent (ca. 1900).
Alt. navn: Nordre Skogen, Skihytta Tjernsli, Kjærnsli
Utskilt: 1920
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 44
Bnr: 4
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det «I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden».

Navnet

Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og Tjernsli nedre for «dersø». Men i folketellingen fra 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.

Den siste som bodde på Tjernsli øvre flyttet derfra på nyåret 1940. Det var Brede Arnesen Kjærnsli som av folka i Skakkland ble kalt Brede Skogen. Kartverket bruker Tjernsli som navn på plassen og har ikke noe navn på Tjernsli nedre, og da den plassen heller ikke ble fradelt, finnes det ikke noe «offisielt» navn på det området selv om det var der Tjernsli-navnet først ble tatt i bruk.

Ryddet etter 1820

Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble ryddet av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på Kongsvinger festning i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen som var justitssersjant og brannmester på festningen var fra Nordland. Justits kan vel tyde på at han var et slags militær politi. Hvis Simen var første bruker av plassen, så er den ryddet etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på Åsumplassen. Se forøvrig, Justis under Lier.

Første gangen Simen Arnesen nevnes som bruker av Tjernsli, var da han i 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Tjernsli nedre. Neste gang var da Arne Simensen giftet seg i 1845, da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli under Grønnerud.

Slektoversikt

 
Tjernsli øvre med våningshuset (Skihytta) til høyre sett fra sør.
Foto: Per Arne Gransæther (2010).

Ved Tjernsli er det samme familie som har hatt plassen fra den ble ryddet og fram til nå.

Arne Monsen født omkring 1738 var gift med 1787 Marthe Larsdatter født 1765 i Billingsrød. Han var soldat ved vielsen og bodde på Tråstad nordre. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen. Paret hadde sju barn.

Simen Arnesen Justits (1798 – 1848) på festningen gift med 1820 Ragnild Arnesdatter født 1794 i Korskjølen, Pramhus. Eidskog.

Arne Simensen (1820 – 1873) var gift med 1845 Marte Larsdatter Kalmyra (1820 – 1860)

  • Barn: Randi (1846 – 1938), Sofie (1848 – 1921), Lars (1849 – 1873), Brede (1852 – 1941), Andreas (1854 – 1935), Marie (1857 – 1876) og Ole (1859 – etter 1875)

Alle barna til eldstedatteren Randi tok Kjærnsli som familienavn. Hun ble gift med Hans Martinsen Trætbråten under Sæter nordre, og blant deres barn var Mentz (1871 – 1936) og Hans Kjærnsli (1889 – 1977). Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, mens Hans ble bankmann og var ansatt ved Akers Sparebank hvor han avanserte til hovedkasserer. Han ble i 1923 gift med Astrid Helene Sofie Olsson, Greaker.

Folketellingene

Ved folketellingen i 1865 var Arne Simensen enkemann, og alle barna, med unntak av Sofie, bodde sammen med han. Det var antagelig hun som var tjenestepike hos Arne Olsen Vangen i 1865.

Besetningen i 1865 var 2 kuer, 5 sauer og 1 gris og de hadde sådd ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. Denne husmannsplassen var den største av de tre på Grønnerud.

Ved folketellingen i 1875 bodde søsknene Brede, Randi, Maria og Ole samt Randis sønn Ments Hansen og søsknenes grandonkel Arne Justits på Tjernsli. Arne var tidligere på plassen Justis under Lier og var nå legdslem og helt underholdt «af Vinger Fatigvæsen».

Besetningen var da 2 kuer og 4 sauer. På våren hadde de sådd ½ skjeppe rug, 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og 4 skålpund grasfrø. De hadde også satt 2½ tønner poteter.

Folketellingen i 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre.

I 1910 var bare søsknene Brede, Randi og Sofie på Tjernsli. Sofie var benevnt som «Besøkende Søster». Ved folketellingen i 1920 er Tjernsli øvre ubebodd og Brede og Sofie har tilhold hos broren Andreas på Tjernsli nedre. I følge tellingen er Brede «for tiden arbeidesledig, Gård og jordbruker, litt formue».

Våningshuset solgt til idrettslaget

I 1918 kjøpte Mentz og Hans, sønnene til Randi, plassen av Anton Gransæter, men de solgte allerede året etter det gamle våningshuset til Kongsvinger idrettslag med bygsel på 99 år på grunnen som huset står på. Brede flyttet da til Skreddergarden på Greaker.

Denne avtalen ble inngått før plassen ble skylddelt, og de fikk skjøte på eiendommen. Den hytta som nå står like vest for Skihytta, ble satt opp av Mentz og Hans i 1927 som erstatning for det gamle hjemmet.

Brede flyttet senere tilbake til Tjernsli og bosatte seg i den nye hytta og bodde der fram til 1940. De siste månedene av sitt liv tilbrakte Brede på pleiehjemmet på Hov, hvor han døde i 1941, 89 år gammel.

 
Tjernsli øvre sett fra nord. Våningshuset (Skihytta) til venstre og hytta som ble oppført i 1927 til høyre.
Foto: Per Tore Broen (2013).

Jordbruket på Tjernsli ble antagelig lagt ned da plassen ble fraflyttet i 1919. Men onkelen til Mentz og Hans, Andreas Arnesen, bodde på Tjernsli nedre fram til han døde i 1935 og det er grunn til å tro at han brukte Tjernsli øvre som slåtteeng og/eller beite. Den dyrkede marka hadde de gitt følgende navn: Nordre Teppa, Søndre Teppa, Nedre Teppa (mot tjernet), Petterud-feltet (nordøst for Skihytta).

Det var først etter krigen at jordvegen grodde igjen med skog.

Matrikkelutkastet av 1950:

4 Nordre Skogen 0 mark 24 øre Mentz og Hans Kjernsli

Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til Tjernsli nedre. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Tre år senere sørget de to for at vegen ble forlenget helt fram, samtidig som resten ble rustet opp. I 1985 ble Rolf Kjernsli eneeier av Tjernsli.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24836° N 11.94583° Ø