Ungdomslaget Ogna

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 7. des. 2011 kl. 21:37 av Gunnar E. Kristiansen (Samtale | bidrag) («Oppgjør»: Satt inn foto)
Hopp til navigering Hopp til søk
U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen

Ungdomslaget Ogna ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.

Det starta i 1885

Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar 1885 ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at Ogndalens Samtalelag ble stifta – på Skei fastskole i Røysing den 15. mars 1885.

Nytt initiativ

Skei fastskole. Skannet fra 100-årsboka om U. L. Ogna

På nyåret 1896, etter at Inntrøndelag Ungdomssamlag ble stifta i 1895, er det stor sannsynlighet for at dette kan ha influert på at tre unge menn i ytre Ogndal satte seg ned og skrev og sendte ut invitasjon til å bli med på å stifte ungdomslag:

  • Konrad Kvarving hadde sågar vært med på å initiere samtalelaget på fastskolen i 1885, der han var oppvokst som sønn av læreren.
  • Jakob Setten var sønn på Setten, men kjøpte Eli i Henning og flytta seinere til Steinkjer hvor han etablerte seg som vognmann, og som sådan fikk han kjøre krøtterbilen for Bøndernes Salgslag i flere år.
  • K. M. Øksnes var fra Kvam og kom til Ogndal som bestyrer av Røysing Meieri i 1890 og overtok seinere gården Heimveg.

Igjen var det duket for møte på Skei fastskole. Og nå gikk det veien.

Stiftelsesmøtet

Lærer Edvard Vekre fra Sparbu - en av høvdingene innen den frilynte ungdomslagsrørsla ble med på stiftelsesmøtet til U. L. Ogna også.

Søndag 23. februar 1896 ble møtet avviklet der læreren på Mære folkeskole, Edvard Vekre fra Henning innledet om ungdomssakens betydning og oppgaver. Edvard Vekre var på denne tiden en av de ledende krefter innen ungdomsrørsla på Innherred og ble også en av medstifterne av Norigs Ungdomslag i juni samme året. 38 medlemmer tegnet seg etter Vekres foredrag og vedtok lover og navn – alt etter forslag av Vekre, og vedtaka var enstemmige.

Som lagets første formann valgte man meieribestyrer Kalmar Øksnes, kvamssokningen som hadde gjort ogndaling av seg.

Stifterne

Hermod

Så skulle man ha navn på lagsavisa, og da kom det til kampvotering, der både «Ungdommens tanke» og «Meningstolken» måtte se seg slått av Hermod. Redaktør av første nummer ble man imidlertid fort enige om at skulle være Kristofer Røli. Og her får vi også ta med at Røli var sønn på Røli som er nabogard med Strugstad, men beliggende i Henning sogn. I 1899 ble han en av medstifterne av Bagabu Ungdomslag og faktisk også dette lagets første formann. Men Vekre har nok ikke likt navnet Hermod, for til første lagsmøte som var 8. mars forelå et brev fra ham der han går sterkt inn for navnet Meningstolken. Men møtet var enstemmig: Hermod skulle avisa heite.

  • Kristofer Uppdal, som var født i Beitstad, ble satt bort som gjeter på Langaas kom til Skei fastskole innunder jula i 1887. Lærer Ernst Kvarving tok ham inn under sine vinger og ei tid kalla han seg da også Kristofer Stenseng, etter Kvarvings gård. Kristofer ble en av stifterne av U.L. Ogna.

I avisas tredje nummer som kom ut 1. mai 1896, bare seks år etter at dagen ble tatt i bruk som arbeiderklassens internasjonale demonstrasjonsdag, debuterte Uppdal i Hermod med diktet

«Fram til strid»

Fram i flok og fylgje, ail Norges ungdom. Fram, til strid mod reaktions useldom som hidtil har berri set merkje saa høgt, som hidtil hev trivdes og verka saa trøkt. Difor fram til strid aille som fridom eilskar. Dei som kje hev lit til at dei skjølv er karar og inkje fram paa valen tarv træda dei hev inkje grunn til at liva.


Lagsarbeide

Det kunne være 10 møter i året. Og fram til laget fikk eget hus i 1919, gikk møtene på omgang i bygdas gårder mellom Støa og Midjo. Men også «Meierisalen» i Røysinga ble benyttet, i sær til spesielle anledninger som 17. mai og fester i jula. Kildene oppgir også at «Kommunelokalet» i «Røysingskolen» tidvis ble benyttet ved større arrangement. Men etter at Gildevangen var bygd ble alle tilstelninger i regi av laget lagt dit, med få unntak.

Lagsmøtet

Møtene fulgte gjerne en oppsatt lest: Lagssaker, lagsavis, diskusjon eller foredrag, servering av kaffe og brød, dvs når møtene var lagt til en gård, ble det gjerne servert sjokolade, som var selskapsdrikken før andre verdenskrig, sang og musikk var det mye av, både som innledning og underveis i møtet, og som regel ble møtene avsluttet med en sangleik.

Diskusjon

Fra lagets protokoller har vår kilde listet opp en del av de temaer som var oppe til diskusjon:

Kristofer Uppdal står stødig på sokkelen sin, ikke langt fra elvebredden etter at Ogna og Byaelva har smelta sammen til Steinkjerelva. Foto: Gunnar E. Kristiansen
  • 1897: Den knapt 19 år gamle Kristofer Uppdal som det året var elev ved Namdal Folkehøgskole innleda om «Hva gavn har ungdommen av litteraturen».
  • 1901: Å. O. Tønne innledet om «Hva er aarsagen til utvandringen fra bygderne til byene?» og «Om valg av livsstilling», mens Ole Strugstad både innledet om «Kan ungdommen gjera noko for at heimen vert reinare, norskare og venare?», «Ungdom og leik» og «Ungdom og politikk». Ole Strugstad ble et ihuga medlem av ungdomslaget i hele sitt liv, og ble utnevnt til æresmedlem i 1921.
  • 1902: Andreas Strugstad, sønn på Sør-Strugstad og seinere eier av gården Hegstad i Sparbu innleda om «Bør ungdomslaget arbeider for utbredelse av ungdoms- og maallitteratur?». Mens Andreas Ryan som var født på «Valborg» ved Midjo og seinere eier av gården Bakken, innleda om «Utvandringen til Amerika».
  • 1903: A. O. Vibe som var husmann i Vibeplassen «Trongen» innleda om «Hva kan gjøres for fremme av husfliden?».
  • 1904: Anton Strugstad, bror av Ole og lensmann i Sparbu 1921-1931 innleda om «Tidsfordriv for ungdommen», mens Ole Strugstad innleda om «Norske navneskikkar».
  • 1905: Johan Kr. Smaadal, som var født i Smådalen, Gaulstad, forble ugift og for det meste bodde hos sin svoger i Skjevloa. Han ble seinere ligningssekretær og forretningsfører for trygdekassen, innledet om «Siste tiders politiske tilstande» mens O. A. Tønne fulgte opp med «Årets politiske begivenheter».
  • 1906: Ole Strugstad innledet om «Arbeidsoppgaver i laget», og Smaadal innledet om «Er nåværende slekt svakere enn tidligere?» mens Anton Strugstad innledet om «Ungdommens oppførsel og omgangsformer».
  • 1907: Anton Strugstad innledet om «Tru og overtru», Ingebrigt Johansen som var fra en Tranaplass, men var dreng på Kjerk-Skei og seinere ble eier av bruket «Tufthaugen» under Nord-Fossem i Egge innledet om «Kapital og arbeid», Hans Skei som var bror av Ingebrigt var også dreng på Skei inntil han reiste til Amerika i 1910, men kom heim en tur til jula 1916 og reiste tilbake igjen over nyåret, innledet om «Titler og standsforskjell».
  • Til sist tas med en diskusjon fra høsten 1929, der Peter Risberg innledet over temaet «Kvar finns lukke, i kjærleik, pengar, eller ingen av delane?». Møteboka forteller at «Det var et framifrå godt framført foredrag, og 12 stykker deltok i det livlige ordskiftet etterpå».

Foredrag

  • 1897: Edvard Vekre: «Menneskene og kunsten».
Seinere skoledirektør Matias Skard som på denne tida var lærer ved Seminariet på Levanger var en av foredragsholderne i 1901
  • 1901: Anton Fjær, som var styrer for Folkehøgskolen i Røysinga det året foredro både om «Ole Bull» så vel som «Ludvig Holberg». Seinere skoledirektør Matias Skard snakka om «Barn og barneoppdragelse», mens Edvard Vekre lot medlemmene få del i hans syn på «Eksemplets makt og de unge».
  • 1902: Anton Fjær: «Nordmennenes oppdagelse av Amerika» og J. Kr. Smaadal: «Der er en rigdom af kræfter gjemt».
  • 1903: Edvard Vekre: «Ungdom og litteratur», A. O. Tønne: «Norske sagakonger», Hermann Kvarving, bror av Konrad Kvarving, og som ble prest: «Ungdom og kristendom».
  • 1904: J. Kr. Smaadal: «Norges selvstendighetskamp efter 1814», A. O. Tønne: «Religion og religioner».
  • 1905: A. O. Tønne: «Fredssaken».
  • 1906: Kaptein Sivertsen: «Ungdom, idrett og fedreland», sogneprest B. Th. Anker: «Elskhug og giftarmål».
  • 1907: Amtsagronom Albert Eggen: «Det moderne jordbrug», stiftskapellan Jakob Sletten: «Landsmålet og norsk kultur», J. Kr. Smaadal: «Oppdragelsen».
  • 1908: Lærer ved Steinkjer folkeskole, Adolf Ribsskog, som fra 1921 ble skolens rektor og ordfører i Steinkjer 1928-1930: «Ole Bull».
  • 1911: Lars Kinsarvik: «Norsk prydkunst» og «Trælleliv frå gamal tid til no», Kristofer Røli: «Det moralske hykleriet», Høgskolelærer Nybø: «Sokrates».
  • 1912: Rasmus Rasmussen: «Norske toneskattar».
  • 1913: Olav Sletto: «Hans Nilsen Hauge», A. O. Tønne: «Ungdomens karakterdaning», Anton Fjær: «Roma på Kristi tid».
  • 1914: A. O. Tønne: «Forsvaret», lærer Anton Bjerkan: «Ole Bull», A. O. Tønne: «Europakrigen og dens årsaker».
  • 1915: A. O. Tønne: «Ungdomsdrøm og ungdomslengt», Olav Sletto: «Tilstanden ute i Europa», Hans Tønne: «Fedrelandskjærlighet».
  • 1916: Knut Eik-Nes, fra Sauda – aktet sogneprest i Sparbu 1920-1955: «Norsk mål og norsk ånd».
  • 1917: Hans Skei: «Norsk litteratur i Amerika».

Ovenstående utdrag fra lagsmøtene er tatt med for å gi en oversikt over lagets aktiviteter. Vi ser at det mangler opplysninger fra 1909 og 1910, til dels også 1911. Dette har sin årsak i at Nils Sivertsen, som var lagets sekretær i den perioden fikk tæring og døde på nyåret 1912. På grunn av smittefaren ble møteboka fra hans periode brent.

Mange flere emner

Diskusjonstemaene var langt mangfoldigere enn det som er anført ovenfor. Diskusjon over et bestemt emne var vanlige innslag på lagsmøtene til fram i mot 1960, mens foredragsvirksomheten ser ut til å ha avtatt allerede rundt 1920.

Kor

  • Høsten 1896 ble det starta et sangkor i laget under ledelse av Tørris Strugstad, sønn på Sør-Strugstad. Vi har ingen oversikt over hvem eller hvor mange som ble med i koret, men det opptrådte ved mange anledninger innen laget. Fra 1900 overtok Å. O. Tønne dirigentstaven, men vi veit ikke hvor lenge dette koret besto.
  • Men på møte 8. mars 1908 opplyste formannen at det hadde tegna seg nok medlemmer til «å danne eit songlag innen innen ungdomslaget». Det eneste sporet man har etter dette nyere koret er at det opptrådte på et møte i Langåsen den 6. september 1908, og vi veit heller ikke hvor lenge dette koret besto.
  • Etter som Ogndal songlag lenge hadde ligget nede tok ungdomslaget affære i 1960 med Rolf Eggen som formann og Sigvart Aarlott som dirigent. Men da formannen flytta fra bygda i 1963 var det slutt for dette musikalske innslaget også.

Om salmer og språkdrakt

På medlemsmøte 10. mars 1901 behandla man skriv fra Øvre Ogndalens Ungdomslag som ba om tilslutning til sin anmodning om å få bruke Elias Blix sine salmer i Skei kirke ved at man samla folk og stemmer til saka for å legge den fram for «kirkestyret med anmodning om afholdelse af menighedsmøte». Dette utspillet passet U. L. Ogna svært bra, etter som de vinteren 1900 hadde vedtatt å be menighetsrådet ta opp denne saka – men som var blitt avslått. Det gikk enda fem år før disse salmene ble tatt i bruk, trass det faktum at presten Gregusson var ihuga nynorskmann.

Hva kan det så komme av at språket i protokollen i de første åra ble ført på så klingende dansk? Vel, kildene forteller at det ble ikke innført nynorsk i lagets protokoller før 1905 da Anton Strugstad ble skrivar. Da brevet fra lensmann Nils Heyeraas som ble framlagt for årsmøtet i 1933, med pålegg om å betale luksusskatt av dansetilstelninger og lignende, påtalte møtet at brevet var skrevet på riksmål; møtet vedtok at styret måtte utarbeide et skriv til lensmannen med «uppmoding om å nytte meire nynorsk i skrifta si». Men å krangle på skatten, nedlot de seg ikke til.

Fane

Ungdomslagets første fane ble innviet i 1903. Foto U. L. Ogna

På medlemsmøte på Sør-Bruem 21. september 1902 la Andreas Ryan fram tanken om å gi laget et merke, eller helst en fane. Saka fikk stor åtgaum, men det ble ikke gjort noe vedtak i saken før den igjen ble tatt opp på Meierisalen våren 1903. Da fikk forslaget full støtte og ble enstemmig vedtatt. Til å arbeide med saken, valgtes Ryan, Ole og Andreas Strugstad, Oline Gravås og Otthilie Stenseng. I samme møte ble komiteen pålagt å avvikle en korg- og pakkefest for å skaffe penger til formålet.

Inntektsfesten ble holdt på Fossem, der utbyttet kom opp i 30 kroner, som per 2010 ville utgjort om lag 1.834 kroner. Men fanen som alt var levert av maler Øyan, kosta det dobbelte, og formannen ble gitt fullmakt til å heve de resterende 30 kroner fra lagets bankbok som da var pålydende kr 140,30.

Innvielsesfesten for fanen ble holdt den 27. september 1903, og der Hermod blant annet har et hyldningsdikt til fanen, signert K.

Kildene sier ikke noe om hva de nå gjorde med flagget og stanga med messingbeslag som laget skaffet til veie allerede ved stiftelsen og som kosta ikke mindre enn henholdsvis 5 og 2 kroner.

Skogen

I likhet med hva som var tilfelle innen flere av ungdomslagene på Innherred ble også U. L. Ogna opptatt av skogsdriftens fremme. Første skogplanting ble holdt hos Kristian Skei 3. juni 1905. Etterpå snakka Ole Strugstad, tidligere elev ved Statens Skogskole, Steinkjer, som var «formann for skogsagen», og han leste også fra Tidsskrift for Skogbrug. Snart ble laget innmeldt i Inntrøndelag Skogselskap, og i de påfølgende 50 år ble det avviklet en plantekveld på en eller annen gård, der det ble vanlig å sette ut 1000 planter på en kveld. Så langt råd var, ble det plantet parvis, slik at gutten grov plantehullet og jenta satte ned planten. Enda var det jo bare barrotplanter som ble benyttet, og hogstflatene var slett ikke kommet på mote, så det ble helst planta i litt glissen skog. Siste økt i denne geskjeften skal ha blitt avviklet i Øver-Gravåsen i 1953.

I 1942 ble det ekspedert en søknad til Ogndalsbruket om å få et fast plantefelt, der man tenkte seg å videreføre arbeidet med pleie av ungskogen. Augelbakken var et fint felt, mente man, men dette var kommunalt – og utsett til bureisingsbruk. Finstadmarka ble da handgitt, men det var for avsides – og saka ble stilt i bero, som det heter.


Leik og annen idrett

I 1909 gikk det første «Jultrådrennet» av stabelen, en begivenhet som skulle bli årviss helt opp i nyere tid. Jultrådrennene var åpne for begge kjønn. Noen ganger var det kortere løyper for jentene, men som regel gikk deltakerne ut parvis. Det var ingen startkontingent, men deltakerne tok med en liten gjenstand, og de som før start var uttrekt til å starte sammen, bytta da gjerne premie, eller jultråd, som er en gammel betegnelse for julegave. Etter hvert ble det tradisjon å ikke berømme beste prestasjon, men premieutdelingene foregikk alltid på et festlig møte, gjerne samme kveld som rennet hadde gått. Men i 1909 var det «vanlig premieutdeling» og der kom henholdsvis Oline Aune, som seinere ble kjent som Lina Overrein og Ole Eriksen på Ner-Skei øverst på «pallen».

Ved rennet på Sør-Bruem i 1912 gikk «rendet ganske roligt for seg, og uten spor av panik, og der var forresten ein eigen klasse for «dei som ikkje rende», hvor Maren Bruem, kona på gården gikk til topps».

I 1918 ble så U.l. Ognas idrettslag stifta der Hans Langås ble formann. Dette laget eksisterte til i 1921 da Ogndal idrettslag ble stifta, og Ognas i.l. gikk inn der. U.l. Ognas idrettslag arrangerte blant annet en konkurranse i renning på spark, der løypa gikk fra Røysinga til Vibeskorsen og tilbake. Handeslmann Axel Stigum ga en stor og fin vandrepokal til dette rennet som Martin Aas sikra seg den første og eneste aksje i ved rennet i 1920. Denne pokalen sto lenge utstilt i lillesalen på Gildevangen, men forsvant under evakueringen av Steinkjer i aprildagene 1940.

Krigstid

Da Inntrøndelag Ungdomssamlag seinhøstes 1939 ba U. L. Ogna om å stå som vertskap for samlagets ungdomsstevne sammen med Bondeungdomslaget Steinkjer på Steinkjer sommeren 1940 var laget både samstemt og ivrige etter å ta fatt på den store oppgaven dette innebar. Samlaget tenkte seg gården Midjo som stevnested – om eierne sa seg villige.

Imidlertid ble det intet av noe fellesarrangement, sannsynligvis hadde Bondeungdomslaget i Steinkjer vegra seg. Dette ledet i sin tur til at u.l. Ogna påtok seg oppgaven aleiene. Men da skulle Røysinga være stevnested. 3. februar 1940 ble stevnet tidfest til 29. og 30. juni 1940. - Av forståelige grunner ble det ingenting av samlagsstevnet på Innherred det året.

Første møte etter at krigshandlingene våren 1940 var over, ble lagt til kommunelokalet på Røysingskolen den 9. november, der Magne Midjo og Peder Bolås fortalte om sine opplevelser under krigshandlingene rundt Narvik. Neste møte ble avvikla på Gildevangen den 1. desember, for nå var de evakuerte fra Steinkjer flytta ut av ungdomshuset. Nyttårsdagen 1941 ble også årsmøtet avvikla der. 23. februar ble lagets 45 årsjubileum markert. Der var prologen forfattet og lest av Per Berg, tale av prost Knut Eik-Nes, kåseri av Anton Strugstad mens musikken ble besørget av Strindmo´s trio, og bevertning med kakao og smørbrød samt dans til slutt.

26. februar 1941 kom Noregs Ungdomslags reisesekretær Asbjørn Berntsen på besøk. Han talte og viste film om temaet Per Sivle.

I april 1942 kom det brev fra formannen i Inntrøndelag Ungdomssamlag, Olav Ree i Skogn. Han fortalte at han var «løyst frå sitt hverv som formann (…) i fylgje skriv frå landsleidaren i Norigs Ungdomslag og styret i ungdomssamlaget». Som ny formann i ungdomssamlaget hadde de nye makthaverne oppnevnt Albert Lie, Namdalseid.

Albert Lie fra Namdalseid ble de nye makthavernes spiss innen det som hadde vært den frilynte ungdomsrørsla i Nord-Trøndelag

Omtrent samtidig med foranstående fikk laget et brev datert Bergen i mars som var undertegnet «Sivlekrinsen», og som sterkt oppfordret laget til å melde seg ut av NU. Styret i laget mistenkte at dette brevet egentlig var fra Berntsen, som jo nyss hadde vært på besøk med et engasjert foredrag om Sivle, formodninger som skulle vise seg ikke å være særlig holdbare.

Ut på sommeren 1942 kom det rundskriv fra Inntrøndelag Ungdomssamlag ved Albert Lie, der formenn og sekretærer i alle lag ble innkalt til et møte i Steinkjer hvor reisesekretær Asbjørn Berntsen ville orientere om den aktuelle situasjon i ungdomslagsbevegelsen. Styret diskuterte saka og kom fram til at formann Peder Bolås og Tormod Aarholt skulle møte. Og her lærte man Berntsen å kjenne som en langt annen en forfatteren av brevet fra Sivlekrinsen. Han gikk fullt og helt inn for nyordninga i Norigs Ungdomslag – der som kjent kulturminister Gudbrand Lunde var spissen. Det ble mye diskusjon etter dette, men laget valgte å stå som medlem, og sendte inn årsmeldinga for 1941 sammen med en resolusjon som klart sa fra om de ikke ville akseptere overstyring fra NU, og at om det nå skulle bli øvet politisk press med lagets gode gamle grunnsyn, så så man det som sin plikt – og rett å melde laget ut av samskipnaden.

Årene 1942, 1943 og 1944 gikk ufortrødent som i gamle dager; de mottok ingen reaksjon, verken fra lokalt eller interlokalt hold i NU. Ett unntak var det dog. I 1944, under Tormod Aarholts formannstid, fikk laget tilsendt et eksemplar av bladet ZZ Germaneren. Bladet ble da sendt til Albert Lie vedlagt et brev hvor det i klare ordelag ble gjort klart at dette og desslike ville man ha seg frabedt å få tilsendt. Lies svar lot ikke vente på seg: Dette var ikke hans gjerning, men han skjelte Aarholt huden full for ikke å tenke mer i positive retninger under de tilstander land og folk nå var i. –«Ei fjær i hatten til meg det», sa Aarholt seinere.

Medlemstallet økte til nær det dobbelte under krigen; fra 57 til 106.

«Oppgjør»

Laget forberedte seg til å gjennomføre den planlagte festligholdelse av 17. mai 1945 ved og på Gildevangen, slik man i alle år hadde gjort. Men ordfører Axel Stigum ringte den 11. mai og ga beskjed om at formannskapet hadde valgt en 17.mai-komite med den begrunnelse at man anså at dette var det offentliges oppgave. I løpet av samtalen gjorde Stigum det klart at man mente at ungdomslaget ikke var verdig til å feire dagen, etter det som hadde foregått der! Nei, laget var ikke en gang verdige å delta i folketoget med fana si, skal det ha blitt sagt.

Lærer Åsmund O. Rannem holdt 17. mai-talen på Gildevangen i 1945. Men ikke bare der; mange ville bruke ham, og det ble til at han holdt tre taler denne dagen.

Begrunnelsen for denne reaksjonsmåten lå i at ungdomslaget hadde holdt foreninga gående under okkupasjonen. Litt patetisk må det da ha virket på laget at den kommunale komiteen uten videre overtok ungdomslagets program inklusive taleren, lærer Åsmund Rannem. 16. mai slo «hjemmefronten» kontra; de ga tillatelse til at ungdomslagt skulle få bruke fana i 17.mai-toget. Og etter som laget slett ikke ville boikotte dagen, fikk de delta med rett mange medlemmer bak fana fra Skei kirke til Gildevangen.

At ungdomslaget nå var stempla som å ha hatt ei unasjonal holdning ble på det sterkeste imøtegått – via organisasjonsplanet. Prost Eik-Nes som igjen hadde overtatt som leder av NU ble kontakta. Hans umiddelbare reaksjon på henvendelsen var at det burde dannes nytt ungdomslag i ytre Ogndal. Men da laget etter pålegg fra Olav Ree, som nå var formann i Inntrøndelag Ungdomssamlag, ble sammenkalt til årsmøte den 4. juli 1945, gikk det ikke slik mange trodde: Mistillitsforslag ble reist mot det gamle styret og øvrige tillitsmenn, som ellers stilte sine plasser til disposisjon. Nye navn ble foreslått, men det ble og foreslått gjenvalg – og skriftlig avstemning. Avstemninga ga det nye styreforslaget seks stemmer, som ble møtt med stormende applaus. Saka var avgjort; gammelstyret kunne fortrøstningsfullt fortsette. Alle de andre tillitsmennene ble også gjenvalgt – med applaus. Seinere slutta også mindretallet opp om lagsarbeidet.

Friskt mot i moderne tid

Både oppgaver og arbeidsmåter endra seg i pakt med tida – man siktet etter hvert mot mer praktiske løsninger. I 1952 ble Ogndal skytterlag løst fra Gildevangen, og ungdomslaget framstår da som eneansvarlig eier og driver. Og når det så også var påbegynt utbygging av forsamlingshuset medførte dette enda større ansvar enn før. Årsmøtet i Inntrøndelag Ungdomssamlag i april 1958 var det U. L. Ogna som sto for. Spellaget framførte da komedien «Atombomba» på årsmøtefesten hin lørdagskveld. Og under Noregs Ungdomslags landsstemne på Steinkjer i 1954 var U. L. Ognas Olav Engan og Tormod Aarholt med i underholdningskomiteen.

Dessverre mangler protokollene for perioden fra 1961 til 1980, men etter som den vanlige møtevirksomheten avtok sterkt i denne perioden, ville det neppe vært stort å berette likevel. Men U. L. Ognas Spellag og forsamlingshuset Gildevangen gikk så det suste!

Formennene

  • Kalmar Øksnes 1896
  • Ole Strugstad 1897–98–99
  • Jakob Bruheim 1901
  • A. O. Tønne 1901-02
  • Ole Strugstad 1903–04-05–06
  • Anton Strugstad 1907–08–09
  • Erik Overrein 1910-11-12
  • Nils Chr. Overrein 1913
  • Andreas Skei 1914-15
  • Ole Bolås 1916-17
  • Ingvald Røyseng 1918-19
  • Asbjørn Skjevik 1920-21
  • Peter Risberg 1922-23
  • Jakob Overrein 1924-25
  • Arne Finstad 1926-27
  • Asbjørn Aunan 1928
  • Joakim Gulstad 1929
  • Tormod Røyseng 1930-31
  • Normann Overrein 1932-33
  • Asbjørn Aunan 1934
  • Hermann Skei 1935-36
  • Normann Ryan 1937
  • Sigrun Volden (Røli) 1938
  • Erik Gravås 1939-40
  • Peder Bolås 1941-42
  • Tormod Aarholt 1943-44-45
  • Rafael Bolås 1946
  • Erik Overrein 1947
  • Håkon Aarsand 1948-49
  • Kristian Skei 1950-51
  • Olav Engan 1952-53
  • Kjell Brandtsegg 1954-55
  • Finn Stigum 1956-57
  • Lars Tønne 1958
  • Odd Overrein 1959
  • Knut Lein 1960-61
  • Sigmund Brandsegg 1962
  • Magne Røyseng 1963
  • Steinar Gravås 1964
  • Even Gaundal 1965-66
  • Bjørn Kvalø 1967
  • Elin Midjo (Flaten) 1968
  • Ernst R. Bolås 1969
  • Aud Gaundal 1970
  • Rolf Overrein 1971
  • Kristine Grøtan (Jønnum) 1971-73
  • Bente Gulstad Brandsegg 1974
  • Svein Skei 1975
  • Ragnar Skillegrind 1976-77
  • Rolf Overrein 1978-79-80-81-82-83
  • Even Gaundal 1984-85-86-87-88
  • Hallgeir Brandtzæg 1989-90-91-92-93-94-95
  • Paul Kvarving 1996 ?
  • Linda Katrine Storli Brøndbo 2010 (?)

Noen av lagets formenn

Kilder

  • U. L. Ogna: Ognaminne,Steinkjer 1909
  • Steinkjerleksikonet
  • Aarholt, Tormod: Ungdomslaget ”OGNA” 1896 – 1996, Steinkjer U.Å.