Vilhelm Krag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilhelm Krag fra tiden han var teatersjef ved nationaltheatret
Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum (ca 1910).

Vilhelm Krag, eg. Vilhelm Andreas Wexels Krag (født 24. desember 1871 i Kristiansand, død 10. juli 1933 Ny-Hellesund i Søgne,) var en produktiv prosaforfatter, journalist, forlagskonsulent, instruktør og teatersjef. Han er særlig kjent som Sørlandets dikter og den som gav landsdelen dette navnet.

Bakgrunn

Vilhelm Krag var sønn av ingeniørkaptein Peter Rasmus Krag (1825–1891) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824–1891). Han ble døpt i Kristiansand domkirke 18. februar 1872 og ble oppkalt etter teologen og samledikteren Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866). Faren var veiingeniør, jernbaneforkjemper og stortingsmann, mens moren var datter av en bergmester i Meldal. Av søsken hadde han blant andre brødrene industrigründeren Nils Krag (1863–1926) og forfatteren Thomas Peter Krag (1868–1913).

Vilhelm Krag, visittkortfoto fra tiden han flyttet til Kristiania.
Foto: Carl Nicolay August Forsberg (Høsten 1888).

Krag flyttet som 17 åring til Kristiania, hvor han tok latinartium, ble russeformann og begynte å studere juss. Han ble boende i hovedstaden resten av livet, med noen avbrekk i Kristiansand-området og i København.

Han giftet seg i 1897 i Paris med Beate Kielland, datter av Alexander Kielland, og de fikk fire barn sammen, blant dem arkitekten Preben Kielland Krag (1912–1980). De ble skilt i 1920.

Virke

Litterært virke

Allerede som 13 åring debuterte han som avisreporter. Med diktet «Fandango» i 1890 fikk Krag sitt litterære gjennombrudd, og dette plasserte ham tidsriktig som nyromantisk dekadanseforfatter i opposisjon til realismen som hadde preget 1880-årene. «Fandango» ble framført første gang i Det Norske Studentersamfund i Kristiania 25. oktober 1890, opplest av kunsthistorikeren Jens Thiis, da Krag ikke ønsket å gjøre dette selv. Det ble en dundrende suksess. Ved hjelp av Knut Hamsun fikk han offentliggjort «Fandango» og to andre dikt i tidsskriftet Samtiden samme år.

Han debuterte i 1891 med samlingen Digte og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman Hjemvé utga han i 1895 og året etter romanen og Den glade løitnant. Lyrisk fortælling, i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv.

Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager.

I sitt forfatterskap gikk han gradvis fra å være mindre europeer og mer sørlending, og ble etter hvert en heimstaddikter på linje med andre i sin tid, som Johan FalkbergetRøros og var Regine Normann i Nordland.

Hans samlede forfatterskap utgjorde hele 43 bøker, i tillegg skrev han en rekke avis- og tidsskriftartikler og var kunst- og litteraturanmelder i avisene Morgenbladet, Verdens Gang og Tidens Tegn.

I 1893 var han med på å stifte Den norske forfatterforening hvor han var formann i årene 1906 til 1908.

Teater

Krag var sceneinstruktør ved Secondteatret i 1900–1901, og senere ved Fahlstrøms Theater i 1904. I 1907 ble han midlertid engasjert som teatersjef ved Nationaltheatret etter at Bjørn Bjørnson hadde trukket seg, og ansatt i stillingen i årene 1908 til 1911. Da Krag ble ansatt var det et ønske om å få en teatersjef med bakgrunn fra litteraturen.

Krag ble en sterk forkjemper for oppsetting av norsk dramatikk, noe som medførte at han ikke ville la kommersielle vurderinger ligge til grunn og sette opp kassasuksesser somDen galde enke. Dette medførte imidlertid at teaterets økonomi etter hvert ble ganske dårlig.

Men i sin teatersjef løftet han opp tre skuespillere til instruktører som skulle prege teatret i de kommende årene, nemlig Johanne Dybwad, Gustav Thomassen og Halfdan Christensen. Sistnevnte etterfulgte ham som teatersjef.

Han ble tildelt Victoriaordenens 4. klasse (løytnant) av kong Edvard VII av Storbritannia etter at han hadde besøkt Nationaltheatret sammen med sin datter, dronning Maud. Denne ordenen blir tildelt personer som har utført personlig tjeneste for monarken.

Forlagskonsulent

Da han sluttet på Nationaltheatret ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og samme år ble han ansatt som Aschehoug forlags første faste litterære konsulent og fortsatte i denne funksjonen resten av sitt liv. Han skal ha behandlet 2400 av forlagets 12 000 manuskripter i denne perioden.

Sørlandet

Utdypende artikkel: Sørlandet

Det området som i dag kalles «Sørlandet» ble tidligere regnet som en del av Vestlandet. Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902 at landsdelen skulle kalles «Sørlandet».

Han argumenterte her med at området måtte ha et eget navn for å få stadfestet egenverd, og skriver: «Hvad der er noksaa paafaldende, er, at medens Folk i alle Landets øvrige Dele har faaet sit Navn, der baade betegner dem geografisk og sprogligt, mangler denne Landsdel ganske en saadan Betegnelse. Normændene bestaar som bekjendt af Østlændingerne, Vestlændingerne og Nordlændingerne; men vi her sørpaa, – vi er ingenting.»

Krag fikk gjennomslag og i Illustrert Norsk Konversationsleksikon fra 1913 er Sørlandet for første gang oppslagsord i et leksikon, med henvisning til Krag som opphavsmann: «Sørlandet omfatter den sydligste del af Norge fra Risør i øst til Stavanger i vest. Navnet S., som blev foreslaaet af Vilhelm Krag omkr. 1900, har forholdsvis nylig faaet hævd.»

Navnet ble opprinnelig bare benyttet om kystområdene i de to daværende Agderfylkene, men har snere fått et utvidet innhold og brukes om hele landsdelen som utgjøres av Agder.

Krags eiendom og sommerbolg Havbugta på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, som han eide fra 1917 og til sin død i 1933.

Han var en forkjemper for landsdelen og bidro til at Kristiansand fikk et Wergelandsmonument, statsarkiv og Sørlandsbanen, kraftutbygging og fiskarlag, telefonutbygging og skipsanløp, for arkitektur og husflid, og ikke minst Brigademusikken i Kristiansand.

Havbugta

I 1917 vendte Krag tilbake til Sørlandet, i hvert fall om somrene. Han venner kjøpte til ham en eiendom på mer enn 100 dekar på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, i anledning av hans 25 års jubileum som dikter året før.

Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen Sange fra min Ø, pregt av hjemkomst.

Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø.

Personen Krag

Kilder