Forside:AB-leksikon

(Omdirigert fra «AB-leksikon (forside)»)
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka.

AB-leksikon på Lokalhistoriewiki

I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki. Tekst og bilder ble overført, og ansatte på Norsk lokalhistorisk institutt la med assistanse fra frivillige ut stoffet. I ettertid har en rekke artikler blitt utvida og/eller oppdatert.

 
Smakebiter
Brødrene Christiansens Verksted, i dag fiskebutikk.
Foto: 2016
Brødrene Christiansens Verksted var et bilverksted i Willy Greiners vei 22 ved Rønne elv i Sandvika, også kalt Sandvika Mekaniske Verksted. Dette skal ha vært et av Norges første bilverksteder, grunnlagt i 1912 av Karl Christiansen. Han drev som smed, kobberslager og blikkenslager. Verkstedet hadde en bensinstasjon som lå ut mot gaten og hovedveien til Drammen og Ringerike. De drev senere bensinstasjon med Standard Oil/Esso og bygde et tidstypisk, nyklassisistisk «tempel» med bensinpumper foran verkstedbygningen.Verkstedet ble nedlagt i 1980.   Les mer …

Askertallerkenen 1974. Næs Bro. Baksidetekst: Motivet, Nes bru i Asker er tegnet av keramikeren Leif Heiberg Myrdam. Nes bru skriver seg fra år ca 1800. Drammensveien gikk da over Neselva på denne brua. Nes bru er en av de få hvelvede steinbruer vi har igjen i Norge. Hvelvingen er av gråstein, minutiøst føyet inn i hverandre. Pil og ask vokser langs elvebredden og speiler seg i vannflaten og danner et lite stykke idyll fra gammel tid.
Askertallerkenen er en tallerken laget av Civitan Club, Asker hvert år siden 1974. Tallerkenens motiv, som varierer fra år til år, er fra forskjellige steder i Asker og er tegnet av Asker-kunstnere.   Les mer …

Føyka sett fra lufta.
Foto: Karl Braanaas
(2008)
Asker Stadion, «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951.   Les mer …

Fra boka Asker, utgitt 1917.

Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods. Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.

  Les mer …

Motiv fra Haukeveien i Bærum kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Haukeveien i Bærum kommune går nordvestover fra Fagertunveien, krysser Nadderudveien, forbi Skaujordveien, Bekkestua ungdomsskole og Nadderudhallen. Videre nordover krysser den Øygardveien og Ørneveien, og går til Hosleveien.

I området er det brukt fuglenavn på flere veier. Tomtene er skilt ut fra Nadderud gård. 1932–1968 het veien Berglyveien.   Les mer …

Drengsrud skole sett fra nedre skolegård
Foto: Jon Christofersen
Drengsrud skole, Gamle Drammensvei 318, Asker. Navn etter gården Drengsrud, der den første skolebygningen lå. Barneskole 1–7, SFO, 16 klasser med ca. 350 elever, 49 ansatte, derav 27 lærere. Skolen ble vedtatt bygd i 1859. Hans Drengsrud ga fire mål tomt gratis i bakken mot nabogården Ånnerud – i dag på sørsiden av Drammensveien. Skolen ble liggende like ved en kalkovn, noe som ble regnet som et faremoment. Skolen ble bygd parallelt med Solberg skole i sveitserstil etter samme tegninger, 12 – 9 – 3 ¾ alen. Den ble tatt i bruk 26. okt. 1864 med tre avdelinger: 32 elever i øverste avdeling, 35 i mellomste og 25 i nederste. I øverste avdeling var skoftprosenten 1864/65 hele 74. Vesentlig årsak var «Mangler Klæder» og «Mangler Sko». Til å begynne med var det bare mannlige lærere. Drengsrud skole fikk ikke lærerinne før i 1887.   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer