Banker i Harstad 1989
Blant mange begivenheter i Harstad-historien som ikke er godt nok dokumentert, er bankkrisen på 1980- og -90-tallet, mens bankenes og byens problemer i 1920-årene er bedre kjent.
Allerede på 1960-tallet hadde det startet et samarbeid innen sparebankene i Nord-Norge ved at Tromsø Sparebank fusjonerte med ti andre sparebanker i Troms og Finnmark. I 1980 sluttet Tromsøysundets Sparebank seg sammen med 13 andre sparebanker – deriblant Trondenes Sparebank i Harstad. Navnet på sammenslutningen var Sparebanken Nord. Det samme skjedde i 1985 da 11 sparebanker i Nordland fant sammen under navnet Nordland Sparebank.
I 1988 ble Sparebanken Nord-Norge opprettet etter sammenslåing av Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord. I 1995 gikk denne banken inn i SpareBank 1-alliansen, som var en landsomfattende sammenslutning. Nordland Sparebank kom med i alliansen i 1991 og ble en del av avdelingen SpareBank 1 Nord-Norge.
Den nevnte bankkrisen i dette tidsrommet hadde flere årsaker. Den falt bl.a. sammen i tid med optimistisk forventning til norsk økonomi på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen og resulterte i stort privat og offentlig forbruk. Statens tidligere pålagte restriksjoner med hensyn til utlån, ble modifisert gjennom det som i ettertid ble betegnet som «frislippet». Dette førte til at både næringsliv og husholdninger tok opp lån de ikke evnet å innfri. Bankene tapte penger og tok det igjen på økte renter. Og i mars 1987 varierte den effektive renten på lån i Harstad-bankene mellom 17,5 og 25 prosent, og tvangssakene ved Harstad lensmannskontor vokste sterkt.
Enden ble at staten måtte redde flere banker fra konkurs.
Den internasjonale konjunkturnedgangen og dårlig forretningsstrategi ble av en offentlig granskningskommisjon beskrevet som årsaker til at mange banker gikk på store tap. Myndighetene ble også kritisert for ikke å ha bidratt til å hindre den store utlånsveksten.
I Harstad hadde flere av de store oljeselskapene opprettet kontor i byen med tanke på de optimistiske utsiktene for letevirksomhet etter olje i Barentshavet. Det var nok dette som førte til at flere banker etablerte seg med filialer i byen.
Det er uvisst om bankene hadde noen nytte av sin plutselige interesse for byen. Noen lokale bedrifter slo seg opp på oljeselskapenes virksomhet, men dessverre var det også bedrifter som satset for tidlig på at Harstad skulle bli «et nytt Stavanger» og måtte svi for det.
Forklaring på oversiktsbildet fra 1989
Nr. 1 – Fiskernes Bank ble etablert like etter krigen på initiativ fra Norges Fiskarlag og hadde på 1980-tallet 22 filialer langs kysen. I Harstad etablerte den seg i Storgata 4, (Norwich-bygget) i 1976 med Olav Egil Sæbø som første sjef. Etter ham kom Rolleiv Lind, Svein Haukebøe og Odd Olav Pedersen. Banken fusjonerte senere med Kreditkassen (offisielt navn var Christiania Bank og Kredittkasse) – også kalt K-bank.
Nr. 2 – Den norske Creditbank (DnC) etablerte kontor i Harstad på 1980-tallet. Banksjef var Hans Jørgen Engenes. På 1960- og -70-tallet hadde banken kjøpt opp en rekke privatbanker, og i 1990 ble det fusjon med Bergen Bank og Den norske Bank, (DNB) ble dannet.
Nr. 3 – Avdeling av Tromsbanken As i Tromsø ble etablert i Harstad 1982 med Åge Lamo som banksjef. Banken fusjonerte med Fokus Bank As, Trondheim i 1990, og avdelingen i Harstad ble lagt ned i 1991/1992. (Fokus Bank, som hadde 40 avdelingskontorer, ble senere fusjonert inn i Danske Bank.)
Nr. 4 og 5 – Tromsø Sparebank hadde kontor i Torvet 4, men også en tid og rett over gata i Rikard Kaarbøs gate 12 (Alvestad-gården). Første banksjef var Ole Simonsen. Som nevnt ble banken etter hvert en del av Sparebanken 1-alliansen.
Nr. 6 – Harstad Sparebank er like gammel som byen. Fredrik Anderssen var banksjef fra 1937 til 1969, deretter Bjarne Johansen til 1994 da Eilert J. Eilertsen overtok og hadde stillingen til 2002. Ny banksjef ble Tore Karlsen som fortsatt hadde stillingen i 2018. Harstad Sparebank klarte seg godt gjennom krisen og fusjoneringspresset og var en av få sparebanker som valgte å stå alene.
Nr. 7 – Harstad og Oplands Bank A/S var en fortsettelse av Senjens Privatbank, som ble etablert i 1912 og hadde egen bankbygning i Fjordgata 2. Banken inngikk i 1954 som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I oktober 1963 tiltrådte Knut Saue som banksjef. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DNB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet. Knut Saue var sjef til oktober 1994.
Nr. 8 – Trondenes Sparebank ble stiftet i 1863 og hadde sitt kontor på Sama inntil man i 1948 flyttet til Strandgata 7, som var kjent som Bøes pensjonat. I 1965 ble denne bygningen revet og ny sto oppført i 1967. I mellomtiden leide man lokaler i Harstad Tidendes gamle bygg i Storgata 15. I 1971 gikk Bjarkøy Sparebank sammen med Trondenes Sparebank, og fra 1975 ble flere lokale sparebanker i Harstad-området fusjonert inn i banken, som med sine mange filialer hadde ca. 80 ansatte i 1983. Etter at Torleif Kulseng, som hadde vært banksjef siden 1947, døde ble siviløkonom Ola Aas ny banksjef i 1968. I 1980 gikk som nevnt banken inn i den nye bankenheten Sparebanken Nord med Ragnar Berg fra Tromsø som første avdelingssjef i Harstad. Bankbygningen ble utvidet i 1987. I 2018 er banken en del av Sparebank 1-alliansen.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Reppen, Gunnar: «Banker i Harstad 1989» i Harstad Tidende 15. september 2018