Bent/kladd/Skarraeie (Eiker)

Utsnitt av kart fra 1826 som viser en del av plassene på Skarraeie. Det er tegnet inn tre eller fire plasser i havnehagene rett ved Skarraenga, samt tre plasser i østre del av Lonemarka. Plassene som lå i vestre del av Lonemarka eller enda lenger vest, har ikke kommet med på kartet.

Skarraeie er et navn som brukes om husmannsplasser under gårdene Nordre Skarra og Søndre Skarra på Eiker. Flere av disse plassene har også andre navn, men i kildene brukes ofte bare «Skarraeie», slik at det kan være vanskelig å skille de ulike plassene fra hverandre.

• Lonemarka under Nedre Skarra, også kalt Skarraplassen eller Solstua - 59°43′58.76411″ N 9°47′56.12582″ Ø
• Påleplassen under Nedre Skarra - 59°44′0.75232″ N 9°47′32.09770″ Ø
• Skarra seter? under Øvre Skarra - 59°43′58.10358″ N 9°50′3.20874″ Ø
• Plass ved Grautberga under Skarraenga - 59°43′58.96200″ N 9°49′34.80078″ Ø
• Svenskeplassen under Skarraenga - 59°44′1.06775″ N 9°49′13.46632″ Ø
• Plass ved Djupedal under Skarraenga - 59°43′58.31310″ N 9°49′9.36494″ Ø
• Nedre plass i Lonemarka under Skarraenga - 59°43′45.42456″ N 9°48′4.77086″ Ø
• Øvre plass i Lonemarka under Skarraenga - 59°43′48.88675″ N 9°47′58.96342″ Ø
• Hartviksplassen i Lonemarka under under Skarraenga - 59°43′54.50981″ N 9°48′4.60404″ Ø
• Sandeberg (Ingebretstua) i Lonemarka under Skarraenga59°43′56.42033″ N 9°48′9.38786″ Ø
• Ingebretstua ved Kongsbergveien under Haugen av Nordre Lunde - 59°43′52.27122″ N 9°50′36.56686″ Ø

Både antallet plasser og beliggenheten stemmer godt med at det i folketellingen 1835 er oppført til sammen 11 husmannsplasser under de fire Skarra-gårdene og at de fleste av dem lå under Skarraenga.

Registrering av boplasser på Skarraeie.

Alt mot slutten av 1600-tallet var det husmenn under Skarra, og fra omkring 1725 må det ha vært flere husmenn på Skarraeie. Det ser imidlertid ut til at antallet har variert nokså mye, og det er vanskelig å finne familier som ble boende der i lengre tid. I denne perioden hadde trolig husmannsvesenet sammenheng med den bergverksdriften som Det Egerske Sølv-og Kaaberholdige Blyeværk drev i dette området, og mot slutten av århundret med driften i Skarragruvene. Utmarka var på denne tida sameie, og i kildene oppgis det aldri andre navn på plassene enn «Skarraeie», slik at det er umulig å vite noe om nøyaktig hvor plassene lå og i hvor stor grad de plassene som fantes på 1700-tallet er idientiske med de hustuftene som er registrert. Det er imidlertid sannsynlig at de fleste plassene alt i denne perioden lå i Lonemarka eller i havnehagene mellom dette området og innmarka på gårdene.

Omkring 1800 fantes det bare et par husmannsplasser under Skarra, noe som antakelig har sammenheng med nedtrapping av bergverksvirksomheten i denne perioden. Deretter økte imidlertid tallet på husmenn kraftig, slik at det på midten av 1830-tallet skal ha bodd hele 11 husmannsfamilier under gårdene. I 1845 var imidlertid antallet redusert til seks familier, og ved tellingene i 1865 og 1875 var bare tre plasser bebodd. I 1891 var det to husmenn igjen under Skarra, og i 1900 var det bare en familie igjen på Nedre Skarras plass i Lonemarka. Denne plassen var bebodd fram til 1950-tallet, og dette er den eneste av plassene der det fortsatt står hus.

Husmenn før 1725

Alt i 1666 er det oppført en husmann under Vestre Skarra i sogneprestens manntall for Bragernes prosti. Navnet hans var Ole Olsen.

Det er sannsynlig at det har bodd folk mer eller mindre sammenhengende på minst én plass under Skarra fra rundt midten av 1600-tallet. Det er imidlertid umulig å si hvor dette var og om det kan ha vært en av de plassene som eksisterte i nyere tid. Det kan også ha vært i Skarraenga, der det ble bygd opp et gårdstunet etter delingen av gården mot slutten av 1700-tallet.

Etter manntallet i 1666 gikk det nesten 20 år før det igjen nevnes en husmann under Skarra i kildene, men han er nevnt der flere ganger i løpet av 5-6 år:

Dag Lauridzøn Schareeie (1685/1691)

Dag Lauridtzøn var husmann under Skarra da han døde våren 1691, 39 år og 25 uker gammel. Han hadde bodd der i 6-7 år og hadde flere barn, men det eldste barnet var født på Lunde:

• Dag Lundes barn, døpt 17/6-1683.
• Dag Lauridzøn Schareeies barn døpt 26/4-1685
• Dag Schares barn, døpt 19/6-Dåp 1687
• Martha, Dag Skares barn, døpt 5/1-1690. Faddere: Gulbrand Lunde, Ingeborre Lundteien, Marj Skare og Helgie Olsd.

Søren Sørenssøn (1709/1713)

Den neste husmannen som nevnes under Skarra er Søren Sørensen, som bodde der da han døpte tre barn i årene mellom 1709 og 1713:

• Gunnild Sørensdatter, født 1709.
• Daarete Sørensdatter, født 1711.
• Hendrich Sørensen, født 1713.

Husmenn 1725-1735

I 1723 var det ingen husmannsplasser under Skarra, ifølge matrikkelforarbeidet. I løpet av det neste tiåret nevnes det imidlertid personer som må ha vært knyttet til minst fem ulike familier eller enkeltpersoner på Skarraeie. Alle sammen kan bare knyttes til Skarraeie i en kort periode, og det er lite sannsynlig at de har bodd der over lengre tid. Sannsynligvis har de hadde tilknytning til virksomheten ved Det Egerske Sølv-og Kaaberholdige Blyeværk - enten ved at de arbeidet for verket eller var sysselsatt med skogsarbeid, kjørsel, kullbrenning eller liknende. Det kan godt tenkes at noen av disse personene ikke hadde egen plass, men at de var løsarbeidere som losjerte på gårdene. Likevel ser det ut til at det kan ha vært minst to eller tre plasser under Skarra-gårdene i disse årene omkring 1730.

Ole Nielssøn Skarraeie (1727)

I 1727 fikk Ole Nilsen Skaraeie et barn som ble gravlagt bare 19 uker gammel. Kirkebok for Eiker. Begravelse 23/2-1727: Barn av Olle Nielsøn Skaraeje, 19 uker gl. Sannsynligvis var dette barnet en datter som i september året før ble døpt Ingeborg. Ole Nielsøn bodde da på plassen Krillåsplassen under Berg, men flere av fadderne hadde tilknytning til Skarra. På 1730-tallet nevnes tre-fire personer med navnet Ole Nielsøn i kirkebøkene på Eiker, deriblant en som var husmann under Hals. Det er rimelig å anta at dette er den samme som tidligere hadde bodd under nabogårdene Berg og Skara, og at han var involvert i den bergverksdriften som foregikk i utmarka under disse gårdene.

Christen Hanssøn og datteren Mari (1728/1734)

Christen Hansen, bosatt på Skaraeje, ble gravlagt våren 1728, uten at det oppgis noen alder. Flere menn med dette navnet opptrer i kirkebøkene som far og fadder i årene før 1728, men det er vanskelig å knytte noen av disse til området rundt Skarra, og det er vanskelig å si når familien kom til Skarraeie.

Sannsynligvis var Christen Hanssøn far til Mari Christensdatter, som bodde på Skarraeie da hun giftet seg vinteren 1834, 45 år gammel. Brudgom var den 44 år gamle Jens Jørgensen på Hegstadeie. De bosatte seg på Lundteigeie, og Jens er sannsynligvis identisk med den Jens Jørgensen som «fandtes død i Hægstadhaven» i mai 1837, 48 år gammel.

Niels Andersen Skarraeie (1731/1733)

Våren 1731 døde Niels Anderssøns ti år gamle barn på Skarraeies ,, og to år etter døde Niels Scharaeje selv. Flere med dette navnet er nevnt i kildene fra 1700 og framover til 1733, og av disse er det mest sannsynlig at den som bodde på Krillåsplassen (1717) og Kirkeåseie (1724) flyttet til Skarraeie. Sønnen Anders var seinere husmann under Skarra i mange år, og det er sannsynlig at han overtok den plassen som foreldrene hadde brukt.

Povel Eliæsøn (1731)

Povel Eliæsøn bodde på Skarraeie i 1731 da han døpte sønnen Lars. Sannsynligvis er dette den samme Povel Eliæsøn som ble gift i 1729 da han bodde på Amonrudeie og som seinere døpte flere barn mens han bodde på Myreeie mellom [[1732 og 1740. I så fall kan han ikke ha bodd under Skarra mer enn et par år.

Peder Jeppessøn (1732/1735)

Peder Jeppessøn var sønn av Jeppe Olsen og Mari Pedersdatter, som var leilendinger på Østre Skarra. Han var antagelig 25-30 år gammel da faren ble selveier på denne gården i 1713, og etter farens død tre år seinere, fortsatte han antakelig å drive den sammen med moren og den eldre broren Ole. På et tidspunkt må imidlertid Peders eierpart i gården ha blitt avløst med en husmannsplass, uten at det ser ut til å ha blitt tinglyst noe dokument rundt dette. Muligens skjedde dette i forbindelse med at han giftet seg i 1721, men det kan også ha vært noe seinere. I kirkebøkene er Peder Jeppessøn registrert med tre døtre:

• Maren Pedersdatter, født 1723.
• Elen Pedersdatter, født 1732.
• Ingebor Pedersdatter, født 1735.

Morens navn ble ikke oppgitt ved dåpen i denne perioden. Det er mulig at Ingeborg Torsdatter var mor til alle tre, men det lange oppholdet mellom de to første barna gjør at det ikke er usannsynlig at Peder ble enkemann og giftet seg på nytt. Det er imidlertid også mulig at de har bodd noen år utenfor Eiker.

Det er uklart hvor lenge Peder Jeppessøn levde og hvor lenge han bodde på Skarraeie.

Husmenn 1735-1765

I løpet av disse årene er det nevnt sju ulike familier på Skarraeie, og flere av dem ser ut til å ha vært bosatt der gjennom flere tiår. Fortsatt hadde trolig flere av dem tilknytning til Det Egerske Sølv-og Kaaberholdige Blyeværk. Noen av disse kan ha hatt losji på gårdene eller vært leieboere hos noen av plassbrukerne, men det må uansett ha eksistert minst tre plasser på Skarraeie i denne perioden, og ved manntallet i 1765 er det nevnt fem husmenn under Skarra-gårdene.

Ole Jensen (1740/1752)

På 1740-tallet var Ole Jenssøn husmann på Skarraeie, der han bodde da han døpte tre barn:

• Marthe Olsdatter, født 1740.
• Ole Olsen, født 1745.
• Jens Olsen, født 1752

Ole Olsen og Johanne Antonisdatter (1745/1775)

Rundt midten av 1740-tallet bosatte også ekteparet Ole Olsen og Johanna Antonisdatter. Han var født omkring 1705, men det er uklart hvor han kom fra. Johanne var datter av Antonius Jacobsøn i Vestfossen, og hun var født i Vestfossen 8. mai 1707.

De giftet seg høsten 1727, og bosatte seg på Halseie, der de fikk flere barn:

• Marthe Olsdatter, født 1730.
• Antonis Olsøn, født 1735. Han døde antakelig ung.
• Anne Olsdatter, født 1737.
• Tron Olsøn, født 1740. Han døde på Skarraeie i 1803.
• Niels Olsøn, født 1743. *Anne Olsdatter, født 1745. Hun ble gift med Niels Pedersen, som var husmann på Skarraeie.
• Antonius Olsøn, født 1748. Han var tjenestegutt på Lundebakken da han ble konfirmert i 1767.

De to yngste barna ble altså født på Skarraeie, dit Ole og Johanne må ha flyttet en gang mellom januar 1743 og mai 1745. De hadde antakelig med seg alle barna, som fortsatt ikke var konfirmert. Ole og Johanne ble boende på Skarraeie i flere år etter at barna var blitt voksne. I skattemanntaller fra 1765 var de fortsatt husmenn under gården sammen med Jacob Johnsen, som er oppført som deres sønn. Han må ha vært en fostersønn, muligens et barnebarn.

Ole Olsen bodde på Skarraeie til han døde sommeren 1775, 70 år gammel. Johanne døde etter ham, men det er ikke kjent hvor lenge hun levde eller hvor hun døde. Sønnen Trond bodde imidlertid også på Skarraeie, så det er sannsynlig at det var han som overtok plassen etter foreldrene.

Trond Olsen (1740-1803)

Trond Olsen, som var sønn av Ole Olsen og Johanne Antonisdatter, var tjenestegutt hos Mathias Frandsen på Kolberg i 1765. Trolig levde han det meste av livet på Skarraeie, der han er nevnt i kirkebøkene som fadder en rekke ganger. Det er uklart om han var gift, men det er mulig at han var far han far til den Barbara Trondsdatter som ble konfirmert på Skarra i 1786. og som i 1793 giftet seg med Nils Thorsen på Lundteigeie. Det er likevel vanskelig å si dette sikkert, siden hennes fødsel ikke ser ut til å ha blitt registrert i kirkebøkene og farens navn ikke er oppgitt da hun ble konfirmert. Trond Olsen er heller ikke med i folketellingen 1801, men han døde på Skarreeie våren 1803.

Johannes Amundsen og Anne Torsdatter (1746)

Johannes Amundsen fra Biri og hans kone Anne Torsdatter bosatte seg antakelig på Skarraeie rundt midten av 1740-tallet. I 1745 fikk de sønnen Henrik, som ble døpt nyttårsaften. Kort etter flyttet denne familien til Kolbergeie, der datteren Anne ble født i 1748. Det er ikke kjent hvor det ble av dem seinere.

Anders Nielsen og Maren Henrichsdatter (1746/1785)

Også Anders Nielsen stiftet familie på Skarraeie på 1740-tallet. Han var sønn av Niels Andersen og ble født på Krillåsplassen under Berg, men flyttet til Skarraeie sammenmed foreldrene omkring 1730. I løpet av de neste årene nevnes han stadig som fadder i kirkebøkene, blant annet for flere av barna til Ole Olsen og Johanne Antonisdatter.

Rett før han fylte 30 år giftet Anders seg med Maren Hendrichsdatter fra Vestfossen. I april samme år døpte de to sønner, som fikk navn etter hver sin bestefar:

• Hendrich Andersen.
• Niels Andersen.

Det er godt mulig at de fikk flere barn i den perioden da kirkebøkene for Eiker har gått tapt (1753-1764).

I ekstraskattmanntallet fra 1765 er de ført opp som husmenn under Skarra, og da bodde også Marens søster, Live Hendrichsdatter, hos dem som "inderste".

Maren Hendrichsdatter ble 60 år gammel og døde på Skarraeie våren 1770. Fire år seinere giftet Anders seg for andre gang. Det var med Marthe Olsdatter, datter av Ole Olsen og Johanne Antonisdatter, som i mange år hadde vært Anders Nielsens naboer. Hun hadde da nylig blitt enke etter et barnløst ekteskap med bergmannen Lars Rolfsen.

Anders var 61 år gammel da han giftet seg for andre gang, mens Marthe var 44. De fikk ingen barn sammen, men i årene som fulghte blir Anders nevnt som fadder i kirkebøkene ved et par anledninger.

Marthe levde fortsatt i 1780, da hun var fadder for en av naboene på Skarraeie, men kort etter må de ha flyttet fra hverandre. I 1785 fikk Anders Nielsen barn med Mari Johannesdatter, men det er uklart om de var gift. Dette var en datter, som ble døpt Helle Marie.

Anders Nilsen døde på Skarraeie våren 1788, 72 år gammel. Marthe Olsdatter var fortsatt i live ved folketellingen 1801 da hun bodde på Hegstadeie hos søsterdatteren Randi Jensdatter og hennes familie.

Peder Christiansen (1752)

Peder Christiansen var husmann på Skarraeie i 1752 da sønnen Anders ble døpt. Dette er muligens den samme Peder Christiansen som på 1760-tallet var husmann under Fåsen ved Vestfossen.

Lars Rolfsen og Marthe Olsdatter (1753/1774)

Sommeren 1753 giftet Ole Olsen og Johanne Antonisdatters eldste barn, Marthe Olsdatter, seg med bergmannen Lars Rolfsen. I skattemanntallen fra 1765 er han oppført som bergmann bosatt under Skarra, og ifølge manntallet ved Kongsberg Sølvverk samme år var han 36 år gammel og hadde "Tilhold i Huus Ved Skara Grube paa Egger". Det står også at hans første arbeidssted hadde vært ved "Stadspukkverket", men opprinnelig var han trolig fra Stenberglandet på Nedre Eiker.

Lars Rolfsen døde vinteren 1773. Ved skiftet, som ble avholdt året etter, går det fram at ekteskapet var barnløst, og det var dermed Rolfs søsken som var arvinger. Kort etter at hun var blitt enke, giftet Marthe Olsdatter seg på nytt med en av de andre husmennene på Skarraeie - Anders Nielsen.

Frederich Torgersen og Anne Hermandsdatter (1760)

I løpet av 1750-tallet må også ekteparet Friderich Torgersen og Anne Hermandsdatter ha bosatt seg på Skarraeie. Da de giftet seg i 1736, hadde Frederich bodd på Hoenseie. Sannsynligvis var han født i 1702 og sønn av Torgier Hansøn og Siri Rolfsdatter. Annes dåp ser ikke ut til å ha bløitt registrert i kirkebøkene på Eiker, men i 1727 var hun fadder i en dåp på Kofstad på Fiskum. Det er derfor sannsynlig at hun var datter av Herman Erichsøn Kofstad.

Frederich og Anne bodde på Hoenseie da de døpte sitt første barn i 1737, men deretter bodde de flere år på Kolbergeie:

• Siri Frederichsdatter, født 1737.
• Karen Friderichsdatter, født 1740.
• Ingeborg Friderichsdatter, født 1749.

På 1740-tallet var Anne Hermansdatter fadder for flere av barna som ble født på Skarraeie, og en gang etter at den ynsgte datteren ble født i 1749 må hun og Frederich også ha bosatt seg på en plass under Skarra, for Anne døde der, og det ble holdt skifte etter henne i 1760. Der var den 10 år gamle datteren Ingeborg nevnt som eneste arving, med morbroren Hans Hermandsen på Fossesholmeie som verge.

Kort etter må Friderich Torgersen ha flyttet fra Skarraeie, for ved manntallet i 1765 var han husmann under Stablum, og han døde der i 1770.

Manntallet for ekstraskatten 1765

Manntallet for ekstraskatten i 1765 nevner fem husholdninger under Skarra ved siden av gårdeierne:

• Ole Olsen og hustru Johanne Antoniusdatter samt Jacob Johnsen. De hadde altså bosatt seg på Skarraeie omkring 1745. Ole Olsen døde på Skarraeie i 1775, og plassen ble sannsynligvis overtatt av sønnen Trond.
• Huusmand Anders Nielsen og hustru Maren Henriksd., samt inderste Live Henrikssdatter. Anders hadde kommet til Skarraeie sammen med foreldrene rundt 1730 og hadde giftet seg med Maren i 1745. Seinere giftet han seg med enken Marthe Olsdatter. Han døde på Skarraeie i 1788.
• Bergsmand Lars Rolfsen og hustru Marthe Olsdatter. Marthe hadde kommet til Skarraeie sammen med foreldrene rundt 1745 og hadde giftet seg med Lars i 1753. Han døde på Skarraeie i 1773, og Marthe giftet seg seinere med Anders Nielsen.
• John Hansen og hustru Anne Engebrethsdatter. De er ikke nevnt på Skarraeie tidligere og heller ikke seinere.
• Bergsmand Christopher Jørgensen og hustru Mallene Johnsdatter. De er heller ikke nevnt på Skarraeie i andre kilder.

Tre av familiene som bodde på Skarraeie i 1765 holdt altså til her gjennom flere tiår, mens de to siste antakelig bare har bodd her ganske kort tid. To av mennene er oppført som «bergsmand», så de må ha vært direkte tilknyttet bergverksdriften ved Skarraenga og på nabogårdene. De tre andre kan ha vært involvert indirekte - gjennom kjørsel, kullbrenning eller liknende.

Det er sannsynlig at de tre plassene som er registrert i havnehagene rett ved gruveområdet var bebodd på denne tida - plassen ved Grautberg, plassen i Djupedalen og «Svenskeplassen», som lå mellom de to førstnevnte. De to siste plassene kan ha vært i det samme området, uten at beliggenheten har blitt registrert, men de kan også ha ligget i Lonemarka, omtrent 1 kilometer lenger vest.

Husmenn 1765-1800

På siste tredjedel av 1700-talet er det nevnt til sammen rundt 20 husmenn under Skarra, men svært få av dem ser ut til å ha bodd der over en lengre periode. Unntakene er et par av barna til Ole Nielsen og Johanne Antonisdatter, men ellers kan det se ut til at de fleste husmennene i denne perioden bare bodde her i noen ganske få år. Det er sannsynlig at mange av disse hadde tilknytning til Kongsberg sølvverk, som skjerpere og etter hvert som arbeidskraft ved Skarragruvene, der driften startet i 1769. Her arbeidet det 60-70 mann, og det ble bygd «sakkerhus», der en del av de yngre og ugifte arbeiderne trolig har bodd permanent. Det kan være en del av disse som i kildene blir oppført med «Skarraeie» som bosted i ulike sammenhenger. Derfor er det svært usikkert hvor mange husmannsplasser som fantes her i denne perioden.

Da driften ved Skarragruvene ble trappet ned på 1790-tallet og til slutt avviklet i 1798, må det ha ført til at mange av husmannsfamiliene i området flyttet. Derfor er det ikke så overraskende at det ved folketellingen 1801 bare er oppført to husmannsfamilier under Skarra-gårdene.

Niels Pedersen og Anne Olsdatter (1767/1780)

Ole Olsen og Johanne Antonisdatters yngst datter, Anne Olsdatter, var i 1765 tjenestejente hos Niels Andersen og Aase Pedersdatter på Vestre Skarra. Rett før jul samme år fikk hun en datter som ble født utenfor ekteskap og døpt Randi. Faren het Jens Tobiæsen og var bosatt på Kongsberg. Antakelig er dette den Jens Tobiæsen Klingsborg som ble konfirmert på Kongsberg i 1759.

Randi Jensdatter vokst antakelig hos moren, for hun bodde fortsatt på Skarraeie da hun ble konfirmert våren 1781.

I 1767 giftet Anne Olsdatter seg med Niels Pedersen. Det var flere på Eiker med dette navnet, men Anne Olsdatters ektemann var vel nokså sikkert den Niels Pedersen som i 1765-manntallet var tjenestegutt hos Niels Andersen og Aase Pedersdatter. De giftet seg altså knapt to år etter at Randi Jensdatter var blitt født, og de bosatte seg på Skarraeie. Deretter bodde de flere år på Kolbergeie, før de igjen bodde et par under Skarra rundt 1780. Det yngste barnet deres ble imidlertid født på Rudseie på Fiskum.

• Peder Nielsen, født 1768.
• Malene Nielsdatter, født 1770.
• Grete Nielsdatter, født 1771.
• Ole Nielsen, født 1772.
• Malene Nielsdatter, født 1775. *Malene Nielsdatter, født 1776.
• Peder Nielsen, født 1779. Han døde to uker gammel.Begravelse 2/5-1779: Peder Nielsen Skaraeie, 2 uker</ref>
• Johanna Nielsdatter, født 1780 *Niels Nielsen, født 1782.

Even Jensen (1765)

Ekteparet Even Jensen og Alhed Herbrandsdatter er ikke oppført i 1765-manntallet fra Eiker, til tross for at de bodde på Skarraeie da de døpte sønnen Niels sommeren 1765. De er heller ikke kjent fra andre kilder på Eiker, så de har antakelig bare bodd her en ganske kort tid.

Inger Hansdatter (1765)

I 1765 er også Inger Hansdatter Scharaeie nevnt i kirkeboka, som mor til et barn født utenfor ekteskap, men hun er ikke oppført i skattemanntallet. Barnefaren var gevorben soldat Tollef Mikkelsen, som giftet seg to år seinere og bosatte seg på Haug prestegårdseie. Derimot er det uklart hvor det ble av Inger Hansdatter og sønnen Christian.

Jan Johnsen (1767)

Heller ikke Jan (Johan) Johnsen er registrert på Eiker i 1765, men samme år sto han fadder for Anne Olsdatters barn Randi, og da han giftet seg to år seinere, er han oppført som bergsmann på Skarraeie. Jan Johnsen og Kari Olsdatter bosatte seg på Fiskumeie, og de er registrert i kirkebøkene med flere barn som ble født der.

Gunvald Pedersen og Margit Knudsdatter (1770/1771)

Blant de mange beboerne som nevnes i løpet av 1770-tallet er Gunvald Pedersen og Margit Knudsdatter. De er oppført med Skarraeie som bosted sommeren 1770, da de døpte sønnen Per, som døde et halvt år seinere.

Ellef Olsen (1775/1784)

Ellef Olsen bodde på Skarraeie i 1775 da han sto fadder for Niels Pedersen og Anne Olsdatters datter Malene.

Det må være han som fire år seinere var gevorben soldat og giftet seg med Lisbeth Christophersdatter, med Niels Pedersen som den ene av forloverne. Bosted er ikke oppgitt da de giftet seg, men seinere bodde de på Kolbergeie, der sønnen Ole ble født i året etter. Deretter ser det ut til at de flyttet tilbake til Skarraeie, for Lisbeth Christophersdatter døde der i 1784, 36 år gammel. Ellef giftet seg på nytt samme år og bodde seinere i Vestfossen.

Hellich Andersen og Sigrid Olsdatter (1776)

Ekteparet Hellich Andersen og Sigrid Olsdatter bodde på Skarraeie i 1776 da de døpte sønnen Ole. De hadde giftet seg ti år tidligere og hadde bodd under Fåsen ved Vestfossen, men ifølge kirkebøkene fikk de bare ett barn mens de bodde der, en datter som ble døpt Kari. Seinere flyttet de til Skjelbredeie, og de bopdde fortsatt der ved folketellingen 1801.

Jon Pedersen (1778)

Jon Pedersen døde på Skarraeie sommeren 1778. Han var 60 år gammel, men det er uklart hvor lenge han hadde bodd under Skarra tidligere og hvor han hadde bodd tidligere.

Christopher Monsen og Idde Jensdatter (1780)

Ekteparet Christopher Monsen og Idde Jensdatter var bosatt på Skarraeie en kort periode omkring 1780. Da de giftet seg i 1774, bodde han under Berg og hun på Måsnes. Seinere bodde de under Teigen på Fiskum og Lundteigen, før de bosatte seg på Skarraeie. Deretter flyttet de tilbake til Teigseie. De er registrert med fire barn i kirkebøkene:

• Kirsten Christophersdatter, født 1775 på Teigseie.
• Kari Christophersdatter, født 1777 på Lundteigeie. Hun ble gift med Ander Andersen i Dørjebru, og de bodde seinere som husmenn under Skarra.
• Mogens Christophersen *Dorthe Christophersdatter, født 1784 på Teigseie.

Ole Olsen og Randi Jensdatter (1785)

Anne Olsdatters eldste datter Randi vokste trolig opp på Skarraeie sammen med moren og stefaren Niels Pedersen. Hun ble gift med Ole Olsen Fløtager, og det ser ut til at de bodde under Skarra da de døpte sitt første barn høsten 1785. Hun ble oppkalt etter mormoren, Johanne Antonisdatter. Seinere bosatte de seg på Hegstadeie, der de fikk en rekke barn, og de bodde fortsatt der ved folketellingen 1801.

Ole Thorstensen og Johanne Amundsdatter (1787)

Et annet ektepar, Ole Thorstensen og Johanne Amundsdatter, blir nevnt på Skarraeie i 1787, da de fikk sønnen Amund. Han var soldat og kom visstnok fra Hallingdal, mens hun fra plassen Pikop. Tre år tidligere hadde de fått en datter som ble døpt Marthe, men da ble de ikke oppført med noe bosted. Familien er ikke nevnt på Skarraeie seinere.

Auden Ellefsen og Randi Rasmusdatter (1788)

På omtrent samme tid bodde også ekteparet Auden Ellefsen og Randi Rasmusdatter en kort stund på Skarraeie. De var opprinnelig fra Nedre Eiker og hadde giftet seg i 1776. De bosatte seg først på Møllenhofeie og deretter i Vestfossen og hadde alt tre barn da de flyttet til Skarra, der det fjerde ble født i 1788. Deretter flyttet de tilbake til Nedre Eiker. De hadde barna:

• Eli Audensdatter, født 1782 på Møllenhof.
• Kirsti Audensdatter, født 1785.
• Peder Audensen, født 1785 i Vestfossen.
• Peder Audensen, født 1788 på Skarraeie.
• Kirsti Audensdatter, født 1790 på Ulverudeie.

Christopher Haagensen og Jørand Frederichsdatter (1789/1790)

Også Christopher Haagensen og Jørand Frederichsdatter bodde på Skarraeie en kort stund rundt 1790. De ble gift i 1786, uten at det er oppgitt noe bosted, men deres første barn ble født på Skjøl. Deretter bosatte de seg på Skarraeie, der det ble født en datter, Anne, som døde bare 14 uker gammel. Kort etter flyttet de videre til Skotselv, der sønnen Fredrich ble født, og deretter tilbake til Skjøl, der den yngste av sønnene, Anders, ble født i 1794. To år etter døde Christopher, 40 år gammel. Ved folketellingen 1801 bodde Jørand og de tre sønnene på Skjøl som almisselemmer.

Peder Olsen og Birthe Thorsdatter (1792)

Peder Olsen og Birthe Thorsdatter hadde antakelig vært noen år da de bosatte seg på Skarraeie, og de hadde sønnen Ole. Våren 1792 ble datteren Birthe født på Skarraeie. Seinere flyttet de til Kolbergeie, der de fikk to døtre til, og hele familien bodde der ved folketellingen 1801.

Lars Willumsen (1794)

Enkemannen Lars Willumsen bodde under Skarra i 1794 da han giftet seg med Maria Larsdatter. Dette må være den samme Lars Willumsen som tidligere hadde vært gift med Kirsti Trulsdatter og som tidligere hadde bodd på plassen Kjennerud i Lurdalen. De bosatte seg imidlertid på Skjelbredeie, der de ble registrert ved folketellingen 1801.

Henrich Knudsen og Ragnhild Wilhelmsdatter (1796/1800)

Henrich Knudsen og Ragnhild Wilhelmsdatters eldste sønn, Knud, ble antakelig født før paret bosatte seg under Skarra rundt midten av 1790-tallet, mens sønnen Wilhelm ble født på Skarraeie i 1796. Han døde 13 uker gammel. Et par år seinere ble datteren Marthe født, og sommeren 1800 fikk de sønnen Henrich. Kort etter flyttet de til Gulliksrudeie på Fiskum, der de ble registrert ved folketellingen året etter.

Marthe Madsdatter (1796)

Marthe Madsdatter ble konfirmert på Skarra høsten 1796, men navnet på foreldrene hennes blir ikke oppgitt. Ved folketellingen 1801 bodde hun på Bakkerudeie sammen med moren Anichen Børgersdatter og stefaren Anders Olsen.

Rasmus Bentsen og Kari Olsdatter (1799)

Rasmus Bentsen bodde på Skarraeie i 1799 da han giftet seg med Kari Olsdatter fra Håre i Bingen. Hun hadde en sønn som var født utenfor ekteskap i 1794. Ved folketellingen 1801 bodde familien på Kolbergeie.

Husmenn 1800-1820

De første to tiårene tiårene av 1800-tallet ser det ut til å ha vært få husmenn under Skarra-gårdene. Ved folketellingen 1801 nevnes bare to familier, og i hele perioden fram til 1820 nevnes bare et par familier til.

Folketellingen 1801

Ved folketellingen 1801 var det bare oppført to husmannsfamilier under Østre Skarra og ingen under Vestre Skarra:

• Syver Olsen og Kari Andersdatter med fire barn var oppført som jordløse husmenn under Claus Hansen på Øvre Skarra
• Ole Pedersen og Berthe Johnsdatter med ett barn var oppført som jordløse husmenn under Anders Hansen i Skarraenga

Dette var imidlertid før utmarka mellom gårdene var delt, slik at det ikke er mulig ut ifra dette å si noe sikkert om hvor plassene lå.

Syver Olsen og Karen Arnesdatter (1798/1803)

Syver Olsen var født i Uvdal omkring 1850, men i 1788 giftet han seg på Eiker med Kari Arnesdatter. De bodde noen år på Kulandplassen ved Skotselv, men rundt midten av 1790-tallet flyttet de til Skarraeie og bodde der i rundt ti år. De hadde barna:

• Thore Syversdatter, født 1789 på Kuland.
• Siri Syversdatter, født 1791 på Kuland.
• Ole Syversen, født 1793 på Kuland
• Anders Syversen, født 1798 på Skarraeie.
• Jon Syversen, født 1803 på Skarraeie. Han døde 3 måneder gammel.

Blant konfirmantene i 1804 er Thore Aasulsdatter på Skara Eie nevnt. Dette er sannsynligvis en feilskrift for Thore Siulsdatter (Syversdatter), som var 15 år gammel og bodde på Skarraeie på denne tiden.

I folketellingen 1801 er familien oppført som husmannsfamilie uten jord uten MN.10 Schara.

Seinere flyttet familien til Lundteigeie. Der både døde Syver Olsen og den 15 år gamle sønnen Ole i mars 1809, mens Kari døde i desember samme år.

Den eldste datteren, Thore Syversdatter, bodde i Dørjebru, antakelig som tjenestejente, da hun i 1815 giftet seg med Elias Gundersen på Skjelbredeie. Søsteren, Siri Syversdatter, var tjenestejente i Lundteigen da hun samme år giftet seg med Nils Larsen på Hegstadeie. Den eneste sønnen som overlevde foreldrene, Anders Syversen, bosatte seg på Skarraeie, men døde der i 1823, bare 25 år gammel.

Ole Pedersen og Berthe Johnsdatter (1801/1802)

Ekteparet Ole Pedersen og Berthe Johnsdatter bodde under Skarra i 1801. Han var da 66 år gammel og gift for andre gang, mens hun var 60 år gammel og hadde ikke vært gift tidligere. De hadde en 13 år gammel sønn som het Haagen Olsen og som ble konfirmert året etter.

Peder Nilsen og Berte Hansdatter (1806)

Peder Nilsen og Berte Hansdatter bodde på Skarraeie i desember 1806 da datteren Maren ble døpt, men de er ellers ikke funnet i kildene på Eiker.

Ellef Kittelsen Lurdalen (1806)

I 1806 fikk bergverksarbeideren Ellef Kittilsen Lurdalen en festeseddel på løkkene rundt Skarragruvene. Disse løkkene lå i gårdenes sameieskog, og etter at Kongsberg sølvverk la ned driften i 1805 hadde grunneierne fått tilbake full disposisjonsrett over skogen.

Husmenn 1815-1840

Fra omkring 1815 vokste tallet på husmanssfamilier under Skarra raskt og nådde en topp på 1830-tallet. Flere av disse familiene bodde her gjennom flere tiår og i et par generasjoner, og i noen tilfeller er det mulig å fastslå med nokså stor sannsynlighet hvilken plass de har bodd på. Samtidig er det fortsatt mange personer som bare er nevnt en enkelt gang eller i et kort tidsrom på Skarraeie.

Den raske veksten i tallet på husmenn på første halvdel av 1800-tallet finner vi over hele Eiker. Det hadde sammenheng med en raskere folkevekst, slik at mange bare kunne overleve dersom de hadde en plass der de kunne dyrke poteter og litt korn, i tillegg til at de hadde ei ku og noen sauer. Det hadde også sammenheng med at Kongsberg Sølvverk hadde trappet ned driften, slik at det var mindre sysselsetting både i forbindelse med gruvedriften og med kjørsel for verket.

Det som er bevart av folketellingene mellom 1825 og 1855 inneholder antall personer under hver gård, men ingen personnavn. Andre kilder - først og fremst kirkebøkene - gjør det imidlertid mulig å identifisere flere av dem som bodde på Skarraeie i denne perioden, da husmannsvesenet hadde sin største utbredelse.

Anders Andersen og Kari Christophersdatter (1816/1830)

Høsten 1816 fikk Anders Andersen Skarra grunnseddel på et jordstykket av gården som faren Anders Hansen hadde eid. Denne plassen ble kalt Myren. Anders Andersen hadde giftet seg i 1804 med Barbara Pedersdatter Dramsrud, og de bosatte seg på plassen Dørjebru, der de drev gjestgiveri. De fikk sønnene Anders, som ble født i 1804, og Peder, født i 1807.

I 1810 ble Anders enkemann, og seinere samme år giftet han seg igjen, med enken Kari Christophersdatter Skarra. Hun var datter av Christopher Monsen og Idde Jensdeatter, som hadde vært husmenn under Skarra rundt 1780. Hennes første ektemann var sannsynligvis Jørgen Christophersen på Kverkeie, men dette er usikkert. I så fall hadde hun et datter som het Anne Kirstine.

Mens de bodde i Dørjebru fikk Anders og Kari to sønner, som begge ble døpt Christoffer.

I 1816 solgte de Dørjebru og ble isteden husmenn under Østre Skarra, som Anders' eldre bror, Hans Andersen, hadde overtatt etter foreldrene. Leie for plassen ble betalt i form av 18 arbeidsdager om sommeren og 6 dager om vinteren «naar samme paafordres». Hans Andersen skulle besørge transport av gjødsel til plassen, og til gjengjeld skulle han ha sommerbeite for ei melkeku i den havnehagen som hørte til plassen.

Anders og Kari bosatte seg antakelig på Skarraeie sammen med Anders' to sønner fra det første ekteskapet - Anders og Peder - Karis datter Anne Kirstine og deres felles sønn Christoffer. I 1822 fikk de også en sønn til, som ble døpt Hans.

Den eldste sønnen, Anders, døde på Skarraeie i 1823. Kari Christophersdatter døde der på julaften i 1830, 50 år gammel.

Det er uklart hvilken av plassene under Skarraenga Anders Hansen brukte og som ble kalt «Myren», men navnet passer kanskje best på den plassen som lå i østre del av Lonemarka og som er registrert med navnet Hartviksplassen etter en seinere bruker. Dette er imidlertid svært usikkert.

Ole Nilsen Dunserudhagen og Live Olsdatter (1818/1878)

I 1818 fikk Ole Nilsen Dunserudhagen grunnseddel for resten av levetiden på et jordstykke under Skarraenga. Dette var plassen Sandeberg, som trolig lå i østre del av Lonemarka.

Folketellingen 1825

Ved folketellingen 1825 er det oppført i alt 75 personer under de to Skarra-gårdene, og de fleste av dem var husmenn. Det er oppført to plasser under MN.9 Vestre Skarra og hele åtte plasser under MN.10 Østre Skarra, alle i kategorien «Huusmænd som bruge uskyldsat Jord» Fire av disse husmennene var også håndverkere.

De to plassene under MN.9 Vestre Skarra er sannsynligvis Lonemarkaplassen og Påleplassen, som lå omtrent 400 meter lenger vest. På et kart fra 1826 er det avmerket fire plasser i Lonemarka og tre i havnehagene, som alle kan ha ligget under MN.10 Østre Skarra.

De er ikke mulig å si noe om hvem som bodde på hver enkelt plass, men åtte av de ti plassbrukerne må sannsynligvis ha vært:

• Anders Andersen og Kari Christophersdatter på Myren (som kanskje kan være identisk med Hartviksplassen)
• Ole Nilsen og Live Olsdatter på Sandeberg under Skarraenga
• Ole Nilsen og Karen Olsdatter på en plass under Skarraenga
• Tron Larsen og Johanne Nielsdatter på en plass under Skarraenga
• Peder Johnsen og Gunild Larsdatter
• Ole Ellefsen og Maren Kirstine Jørgensdatter
• Nils Olsen og Kari Rasmusdatter
• Hans Einarsen og Anne Larsdatter, muligens på Lonemarkaplassen under Vestre Skarra

Ole Nilsen og Karen Olsdatter (1820/1839)

Ekteparet Ole Nilsen og Karen Olsdatter bodde i Vestfossen i 1819 da de døpte sønnen Anders. Da sønnen Niels ble født året etter, bodde de imidlertid på Skarraeie. To år etter fikk de en sønn til, som også ble døpt Nils, og som døde 3 uker gammel. Der er Skarraengen oppgitt som bosted.

Det er uklart hvor lenge familien ble boende her, og hvor lenge de levdemen sannsynligvis var dette en av de mange husmannsfamiliene som er oppført under Skarra både i 1825 og 1835.

Tron Larsen Guterud og Johanne Nielsdatter (1821/1882)

Tron Larsen Guterud var sønn av Lars Larsen Guterud og Anne Hansdatter Holte, som eide plassen Søndre Svartskurden, men han var født på Guterud i Svene i 1792. Etter at faren var død og moren hadde giftet seg på nytt med Anders Amundsen Alfsen, vokste Tron og søsknene opp hos moren og stefaren på Kolbergsetra.

Som voksen flyttet Tron til Vestfossen, og han bodde der da han giftet seg i desember 1816 med Johanne Nielsdatter Maal fra Haug prestegårdseie. Hun var datter av husmannen Niels Jacobsen Maal. Alt noen måneder tidligere hadde de fått sitt første barn sammen. De bodde først i Vestfossen og deretter på Loeseie, men fra omkring 1820 var de bosatt på Skarraeie, der de fikk flere barn:

• Ane Severine Tronsdatter, født 1816.
• Anne Sørine Tronsdatter, født 1819. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1833 og da hun giftet seg i 1849 med enkemannen Amund Nielsen Rolfsrud.
• Lars Tronsen, født 1817. Han bodde på Skarraeie da han ble konfirmert i 1831. Han giftet seg med Ingeborg Kittilsdatter fra Bjørndalen i Sigdal, og de bosatte seg der.
• Kari Tronsdatter, født 1821. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1836. Da moren døde i 1874, var hun enke og bodde på plassen Dalen.
• Gunild Maria Tronsdatter, født 1824. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1838. Da moren døde i 1874, var hun enke og bodde på Skarrudeie på Fiskum.
• Marthe Kirstine Tronsdatter, født 1825. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1839. Da moren døde i 1874, var hun gift med Ole Hansen i Vestfossen.
• Live Maria Tronsdatter, født 1828. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 182, og hun bodde fortsatt der i romjula 1854, da hun giftet seg med Ole Larsen Vinnæseie. De var fortsatt gift og bodde på Vinneseie i 1874. Da moren døde i 1874, var hun gift med Ole Krogstadeie.
• Johanne Helene Tronsdatter, født 1830. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1844. Hun giftet seg i 1861med enkemannen Ole Christiansen i Krokstadelva.
• Berthe Oline Tronsdatter, født 1833. Hun bodde på Skarraeie da hun ble konfirmert i 1847. Da moren døde i 1874 var hun gift med Ellef Lysagereie.

Tron Larsen døde på Skarraeie i 1856, 66 år gammel Johanne Nilsdatter bodde der som enke i nesten 20 år. Flere av barna ble også boende der lenge. Marthe Kirstine bodde fortsatt på Skarraeie da hun julen 1850 fikk barn med gudbrandsdølen Iver Olsen, som var farversvenn i Hokksund. Åtte år seinere fikk en annen av døtrene, Johanne Helene, barn med Borger Nielsen Lysagereie, og da ble hun også oppført med Skarraeie som bosted. Den yngste datteren, Birthe Oline, fikk barn utenfor ekteskap i 1862 med Ole Christiansen fra Stenbergeie. Hun bodde på Skarraeie både da og tre år seinere, da hun fikk barn med enkemannen Ellef Olsen, som var baker i Krokstadelva. De giftet seg imidlertid rett før barnet ble døpt. Ved folketellingen 1865 var det bare den ugifte datteren Gunnild Marie som bodde på Skarraeie sammen med moren. De hadde desuten en leieboer - den 20 år gamle dagarbeideren Arne Eriksen. Johanne Nielsdatter var oppført som «Brugerske af Husmandsplads», med delvis understøttelse av fattigvesenet. De hadde ingen dyr på plassen, men sådde 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne havre og 3/4 tønne poteter.

Johanne Nielsdatter døde i 1874, 85 år gammel.

Det er mulig at den ene av døtrene, Gunild Marie Tronsdatter, bodde på plassen en kort periode etter dette. Ved folketellingen 1875 bodde hun i Vestfossen, men da hun døde i januar 1882 er Skarraeie oppgitt som bosted. Hun ble 58 år gammel og ugift, og arvingene hennes var seks søstre, men hun etterlot seg ikke noen arv. Antakelig var hun den siste som bodde på denne plassen, som ikke er nevnt i folketellingen 1891. Det er uklart om denne plassen lå i Lonemarka eller om det er den ene av de to plassene som lå like ovenfor husene i Skarraenga - plassen ved Grautberga eller plassen i Djupedalen.

Peder Johnsen Jøstansrud og Gunild Larsdatter (1820/1849)

Omtrent samtidig som Tron Larsen ble husmann under Skarra flyttet også den eldre søsteren hans, Gunnild Larsdatter, til Skarraeie med sin familie. Hun var født på Guterud i 1784 og hadde vokst opp i Søndre Svartskurden og på Kolbergsetra. I 1811 hadde hun giftet seg med Peder Johnsen Jøstansrud. Han var trolig sønn av Jon Michelsen og Anne Mari Johansdatter, som var gårdbrukere på Jøstansrud på Fiskum, og han brukte Jøstansrud som etternavn også etter at han flyttet fra gården. Gunnild var datter av Lars Larsen og Anne Hansdatter fra Guterud i Svene.

Peder og Gunnild bosatte seg først på Hegstadeie og fikk to barn der, før de flyttet til Skarraeie en gang mellom 1815 og 1820:

• Anne Maria Pedersdatter, født 1812 på Hegstadeie, konfirmert 1826 på Skarraeie. Hun levde fortsatt da faren døde i 1868.
• John Pedersen, født 1815 på Hegstadeie, konfirmert 1829 på Skarraeie.
• Lars Pedersen, født 1820 på Skarraeie. Han døde 5 uker gammel.
• Lars Pedersen, født 1822 på Skarraeie. Han levde fortsatt da faren døde i 1868.
• Karen Malene Pedersdatter, født 1825 på Skarraeie og konfirmert samme sted i 1839. Hun bodde fortsatt på Skarraeie i 1849, tre år etter farens død, da hun giftet seg med Hans Torstensen fra Vestfossen

Peder og Gunnild ble boende på Skarraeie resten av livet. Gunnild døde 51 år gammel i 1834, før de to yngste barna var blitt konfirmert. Peder levde som enkemann på Skarraeie i 12 år før han døde der i 1846, 63 år gammel. Sønnen Lars overtok antakelig plassen og bodde der noen år med sin familie, men han flyttet fra Skarraeie før 1865 og bosatte seg isteden på Rogndalsbråtan på den andre siden av Dørja.

Hans Einarsen og Anne Larsdatter (1822/1827)

Ekteparet Hans Einarsen på Gunhildrudplassen seg med Anne Larsdatter bosatte seg på Skarraeie om nygifte i 1822 og ble boende der i 5-6 år. Det er usikkert hvilken plass de bodde på, men en del ting tyder på at det kan ha vært Lonemarksplassen under Nedre Skarra.

Anne Catrine Olsdatter (1828)

Anne Catrine Olsdatter bodde på Skarraeie i 1828 da hun fikk sønnen Petter utenfor ekteskap. Det er uklart hva slags tilknytning hun hadde til de øvrige beboerne på Skarraeie.

Tollef Tollefsen, Mari Christoffersdatter og Anne Kirstine Tollefsdatter (1825/1839)

I mai 1825 fikk den ugifte piken Mari Christophersdatter på Skarraeie en datter som ble døpt Anne Kirstine. Barnefaren var Tollef Tollefsen, som var en gift mann, og som også bodde på Skarraeie.

Den eneste Tollef Tollefsen som er kjent fra Eiker i denne perioden, er den Tollef Tollefsen Myre som i 1887 giftet seg med Eline Michelsdatter, og som seinere var husmann på Myreeie, Volstadeie og Arnebergeie. Det er mulig at det var han som på sine eldre dager bosatte seg på en av plassene under Skarra, men dette er usikkert. Enda mer uklart er det hvor Mari Christoffersdatter kom fra, siden det var mange på Eiker som hadde dette navnet på 1820-tallet, uten at noen av dem kan knyttes til Skarra. Det kan imidlertid virke som at hun ble boende på Skarraeie, for datteren Anne Kirstine er oppført med dette som bosted da hun konfirmerte seg i 1839. Da Anne Kirstine giftet seg i 1851, bodde hun på Rudstøa på Fiskum.

Ole Ellefsen og Maren Kirstine Jørgensdatter (1825/1827)

Enkemannen Ole Ellefsen på Teigseie og Maren Kirstine Jørgensdatter, som var tjenestejente på Hegstad, giftet seg høsten 1824. De bosatte seg på en av plassene under Søndre Skarra, der de året etter fikk sønnen Ellef. Han døde 1 år gammel vinteren 1827. Seinere samme år bosatte familien seg på Lundteigeie, der datteren Ambjørg Jørgine ble født i romjula 1827.

Nils Olsen og Kari Rasmusdatter (1823/1836)

Husmannskona Kari Rasmusdatter døde på Skarraeie våren 1823, 45 år gammel. Hun hadde vært gift med Nils Olsen, og de hadde tidligere bodd på Gunhldrudeie, der datteren Randi ble født i 1812, og deretter på Skjøleie, der datteren Oline Maria ble født i 1816. Oline Marie døde i 1823, og da bodde familien på en plass under Skarraenga. Tre år seinere ble den eldste datteren, Randi, konfirmert på Skarraeie. Randi bodde fortsatt på Skarraeie i 1836 da hun giftet seg med Christopher Rasmussen i Vestfossen. Det er uklart hvor lenge Nils Olsen ble boende på plassen etter dette.

Christian Olsen (1826/1834)

Våren 1826 het en av konfirmantene på Eiker Thiman Persen Stærk, og han bodde på Skarraeie hos Christian Olsen. Han var født i 1803, så han var altså 23 år gammel da han ble konfirmert. Sannsynligvis er dette den samme Timand Pedersen som bodde som 70 år gammel bodde som fattiglem på Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] ved folketellingen 1865, men som var født på Kongsberg.

På 1820-tallet var det flere på Eiker som het Christian Olsen, og det er uklart hvem av dem som bodde på Skarraeie. Da han giftet seg for andre gang 1834, var han 50 år gammel. Han skal altså ha vært født rundt midten av 1780-tallet. Det er uklart hvor lenge de bodde på Skarraeie.

Anders Nilsen (1829)

Anders Nilsen døde på Skarraeie i september 1829, 32 år gammel. Det er vanskelig å si sikkert hvem dette var, siden det var flere med dette navnet som var rundt 32 år gamle i 1829. Det mest sannsynlige er imidlertid at han var sønn av Nils Tordsen på Lundteigeie og Barbara Trondsdatter, som hadde vokst opp på Skarraeie.

Ingeborg Eriksdatter (1829)

Ingeborg Eriksdatter døde på Skarraeie i desember 1829, 76 1/2 år gammel. Det er uklart hva slags tilknytning hun eventuelt har hatt til andre personer på Skarraeie.

Peder Larsen Guterud og Marthe Dorthea Sørensdatter (1829-1893)

Ekteparet Peder Larsen Guterud og Maren Dorthea Sørensdatter bodde på Skarraeie fra de giftet seg i 1829 og fram til de døde i henholdsvis 1846 og 1893. De bodde etter alt å dømme i Lonemarka, på den plassen som tilhørte Nedre Skarra.

Daniel Hansen og Anne Cathrine Nilsdatter (1830)

Daniel Hansen og Anne Catrine Nielsdatter er oppført med Skarraeie som bosted da de døpte datteren Karen Maria 2. juledag i 1830.

Både før og etter dette bodde de på Lundeieie, på en plass som ble kalt Danielshaugen og som lå på gårdparten Aasporten som grenser mot Skarra og seinere ble underbruk av Nedre Skarra. Det er mulig at Daniel og Anne Cathrine av en eller annen grunn flyttet til Skarraeie for en kort periode, men mest sannsynlig ble det oppgitt feil bosted i 1830.

Thommes Ansteensen og Maren Jørgine Frodesdatter (1830/1835)

Thommes Ansteensen var født i 1803 på en plass under Fiskum prestegård. Han bodde på en plass under Bakkerud i 1826 da han giftet seg med Maren Georgine Frodesdatter. Hun var sannsynligvis datter av Frode Andersen og Kari Johannesdatter, som bodde i Korsbakken i Fiskum, men da hun giftet seg, var hun tjenestejente på Lundebakken. De bosatte seg på Skarraeie, der de fikk to barn:

• Karen Marias Thommesdatter, født 1830.
• Gunild Maria Thommesdatter, fødtt 1835.

Deretter flyttet familien til Kolbergeie. Thommes Ansteensen bodde fortsatt der da han giftet seg på nytt i 1844. I 1858, da han giftet seg for tredje gang, bodde han på Halseie.

Paul Rasmussen og Kirsti Pedersdatter (1831/1835)

Ekteparet Paul Rasmussen og Kirsti Pedersdatter er nevnt på Skarraeie i 1831 og 1835 i forbindelse med at to av barna deres ble døpt. Siden dette er den eneste husmannen med navnet Paul/Pål som er nevnt på Skarraeie på 1800-tallet, så det er sannsynlig at det er han som er opphav til navnet «Påleplassen».

Erik Andersson Borelius (1830/1837)

Erik Andersson Borelius, som er nevnt som husmann under Skarra i 1830 og 1837, er den eneste svensken som er nevnt på Skarraeie. Det er derfor trolig at han bodde på den plassen som fikk navnet «Svenskeplassen».

Hans Andersen og Berthe Olsdatter (1832)

Hans Andersen var sønn av Anders Hansen Skarra og Jørand Christophersdatter i Skarraenga. I 1809 overtok han denne gården etter foreldrene, og i 1815 hadde han giftet seg med Berte Olsdatter Aas fra Svene i Numedal. De fikk fire døtre:

• Jørgine Maria Hansdatter, født 1815,, død 1817.
• Ane Maria Hansdatter, født 1817 og konfirmert i 1832. *Jørgine Maria Hansdatter, født 1820.
• Maren Sørine Hansdatter, født 1822 og konfirmert i 1836.

Året etter at han giftet seg underskrev Hans Andersen en grunnseddel på jordstykket Myren til halvbroren, Anders Andersen, som tidligere hadde bodd i Dørjebru. Noen år seinere ble Hans Andersen selv husmann, da han i 1823 solgte Skarraenga. At han og familien ble boende under gården som husmenn, kan en se av at «Skarraeie» ble oppgitt som bosted da døtrene ble konfirmert på 1830-tallet. Det er imidlertid ikke kjent hvor lenge Hans og Berte levde.

Johannes Frodesen (1834)

Ifølge kirkeboka bodde husmannen Johannes Frodesen og hans kone Jørand Olsdatter på en plass under MN.10 Søndre Skarra da de fikk sønnen Fredrik i 1834. Johannes var sønn av Frode Andersen og Kari Johannesdatter på Korsbakken, og dermed sannsynligvis bror av Maren Jørgine Frodesdatter, som også bodde på Skarraeie på første halvdel av 1830-tallet. Da de fikk sitt første barn i 1831 bodde imidlertid Johannes og Jøran på Kolbergeie, og i 1838 kjøpte de eiendommen Kolbergmyren (Svendsplassen), der de to yngste barna ble født:

• Karen Oline Johannesdatter, født 19/5-1831.
• Frederik, født 20/4-1834.
• Ingeborg Maria Johannesdatter, født 30/4-1837.
• Ole Johannessen, født 16/9-1839.

Jens Nielsen Maal og Sørine Johansdatter (1835)

Jens Nielsen var sønn av Niels Jacobsen Maal, som var husmann under Haug prestegård.. Han var altså en eldre bror av Johanne Nielsdatter, som var gift med Tron Larsen Guterud på Skarraeie. Han hadde giftet seg første gang i 1813 med enken Birte Larsdatter på plassen Saga under Vestre Loe, Han ble tidlig enkemann og giftet seg på nytt i 1820 med Sørine Johansdatter fra Besseberg. De bodde først under Besseberg, deretter i Vestfossen, og på midten av 1830-tallet bodde de på Skarraeie, der datteren Sidsel ble konfirmert i 1835:

• Sidsel Jensdatter, født 1821 på Besseberg Hun ble konfirmert på Skarraeie i (135.
• Berte Maria Jensdatter, født 1831 i Vestfossen.

Det er uklart hvor lenge Jens Nielsen og Sørine Johansdatter og de to døtrene ble boende på Skarraeie.

Folketellingen 1835

I folketellingen 1835 er det oppført tre husmenn med jord og to daglønnere/jordløse husmenn under MN.9, som da var delt i tre bruk. Under MN.10, som besto av to bruk, var det fem husmenn med jord og en uten jord. Til sammen skal det altså ha bodd 11 husmannsfamilier under Skarra på midten av 1830-tallet.

Det er ikke mulig å vite hvem som bodde på de på de ulike plassene, men ut ifra de navnene som nevnes i kirkebøkene, ser det ut til at følgende husmannspar bodde på Skarraeie rundt midten av 1830-tallet:

• Hans Andersen og Berthe Olsdatter på en plass under Skarraenga (som de hadde vært eiere av fram til 1830)
• Anders Andersen og Kari Christophersdatter i Myren under Skarraenga
• Ole Nilsen og Live Olsdatter på Sandeberg under Skarraenga
• Tron Larsen og Johanne Nielsdatter på en plass under Skarraenga
• Peder Johnsen og Gunild Larsdatter
• Erik Borelius og Marthe Thorsdatter, muligens på Svenskeplassen
• Nils Olsen og Kari Rasmusdatter
• Jens Maal og Sørine Johansdatter
• Thomas Ansteensen og Maren Jørgine Frodesdatter
• Peder Larsen og Marthe Sørensdatter i Lonemarkaplassen
• Paul Rasmussen og Kirsti Pedersdatter, muligens på Påleplassen

Husmenn 1840-1860

Antall husmenn under Skarra nådde en topp på 1830-tallet, før det begynte å gå tilbake igjen. Ved folketellingen 1845 ble det oppført seks husmannsfamilier under Skarra-gårdene. I alt bodde det 55 mennesker under Skarra, inkludert de fem gårdeierne og deres familier. Ti år seinere var folketallet omtrent det samme, men antakelig bodde det flere på gårdene og færre på plassene enn før. Det som skjedde, var at de yngre flyttet til byer og tettsteder eller emigrerte til Amerika, mens de eldre ble boende igjen alene på husmannsplassene.

Folketellingen 1845

I 1845 var altså tallet på husmannsfamilier under Skarra nesten halvert sammenliknet med ti år tidligere. En av disse plassene, med jord, lå under Nedre Skarra. Det må ha vært Lonemarka, der Peder Larsen og Marthe Sørensdatter fortsatt bodde. De fem andre plassene lå under Skarraenga, som hadde tre husmenn med jord og to jordløse husmenn. RA, Folketellingen 1845, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1845, s. 203</ref> De tre husmennene med jord var sannsynligvis Ole Nilsen og Live Olsdatter, Tron Larsen og Johanne Nielsdatter, samt Peder Johnsen og Gunild Larsdatter, som alle hadde bodde på Skarraeie. Derimot er det uklart hvem som var de to jordløse husmennene. Det kan ha vært noen av dem som nevnes einere på 1840-tallet, men det kan også være personer som ikke er nevnt på Skarraeie i kildene.

Marte Syversdatter (1843)

I 1843 ble den 14 år gamle Marte Syversdatter Skarraeie konfirmert. Hun var født utenfor ekteskap, og da bodde faren på Lundteigeie og moren på Gulliksrudeie. Det er uklart når hun kom til Skarraeie og hvem hun bodde hos der.

Johannes Stensen og Gunnild Maria Johannesdatter (1847)

I 1847 ble bodde Anne Maria Johannesdatter på Skarraeie da hun ble konfirmert. Hun var født på Bakkerudeie i 1831, og siden hadde foreldrene bodd på plassen Storemyr i Lurdalen. I 1847 bodde de på Skarraeie med hele barneflokken, men alt året etter hadde de flyttet til Hegstadeie:

• Anne Marie Johannesdatter, født 1831. Hun ble konfirmert på Skarraeie i 1847.
• Olia Johannesdatter, født 1834. *Steen Johannesen, født 1837.
• Anne Kistine Johannesdatter, født 1840. *Johan Johannesen, født 1843. *Ole Johannesen, født 1848.

Peder Henriksen og Marte Karine Olsdatter (1849/1850)

Marte Karine Olsdatter, som var eldste barn av Ole Nilsen Dunserudhagen og Live Olsdatter, giftet seg i 1849 med Peder Henriksen fra Drammen. De bodde fortsatt på Skarraeie året etter, da de døpte sønnen Ole. Seinere flyttet de til Drammen, der de bodde da Martes far døde i 1878.

Lars Pedersen og Margit Hansdatter (1855/1862)

Lars Pedersen, som var sønn av Peder Johnsen Jøstansrud og Gunild Larsdatter, ble født på Skarraeie i 1822. Han var den eneste av de tre sønnene som vokste opp, og han overtok antakelig plassen etter foreldrene. I 1855 giftet han seg med Margit Hansdatter fra Rollag, og de fikk tre barn som ble født på Skarraeie:

• Peter Andreas Larsen, født 1855.
• Mina Sophie Larsdatter, født 1859.
• Hans Larsen, født 1862.

De flyttet til plassen Rogndalsbråtan under Skjelbred, der de bodde ved folketellingen 1865, og der den yngste sønnen, Lars ble født i 1866.

Folketellingen 1855

I folketellingen 1855 er det bare angitt hvor mange personer som bodde under hvert enkelt gårdsbruk, uten at det skilles mellom eierne og husmannsfamiliene og husmannsfamiliene. Det må imidlertid fortsatt ha vært en del husmenn under Skarraenga, siden det er oppført 23 personer under denne gården. Under de fire andre brukene på Skarra bodde det bare mellom 5 og 9 mennesker.

Marthe Sørensdatter bodde nå som enke i Lonemarka og Ole Nilsen på Sandberg var blitt enkemann, mens Tron Larsen og Johanne Nielsdatter begge fortsatt var i live. Lars Pedersen hadde antakelig overtatt plassen etter foreldrene - Peder Johnsen og Gunild Larsdatter - men på første halvdel av 1860-tallet flyttet han og familien. Det er usikkert om det var igjen flere enn disse fire plassene på midten av 1850-tallet. Selv om den fortsatt nevnes en del personer under Skarraeie, kan disse ha bodd der som legdslemmer eller leieboere.

Thore Eriksen Bing og Ingeborg Marie Andersdatter (1858)

Ingeborg Marie Andersdatter døde på Skarraeie i 1858. Det fantes flere på Eiker med dette navnet, men mest sannsynlig var dette den Ingeborg Maria som bodde på Halseie i 1853 da hun giftet seg ed Thore Eriksen Bing fra Kongsberg. De fikk to døtre, som ble født på Åseie og i Vestfossen:

• Anne Dorthea Thoresdatter, født 1855.
• Laura Jørgine Thoresdatter, født 1857.

Familien må ha flyttet til Skarraeie kort tid før Ingeborg Maria døde. Da Thore Eriksen giftet seg på nytt året etter med Ane Dorthea Andersdatter Rygeie, er det ikke oppgitt noe bosted, men de bodde seinere på Ryggeie ved Mjøndalen.

Johanne Marie Johansdatter (1855)

Den 15 år gamle Johanne Marie Johansdatter bodde på Skarra da hun ble konfirmert i 1855. Hun var født utenfor ekteskap, og det er uklart om hun bodde på en av plassene eller om hun var fosterbarn eller tjenestejente på en av gårdene.

Nils Andersen og Johanne Marie (1856)

I 1856 ble Johan Herman Nilsen konfirmert da han bodde på Skarraeie. Han var sønn av Nils Andersen og han skone Johanne Marie, men det er uklart om han bodde sammen med foreldrene på Skarraeie. Antakelig er dette er den samme Johan Herman Nilsen som seinere ble smed og bodde i Fjære i Agder

Husmenn 1860-1895

Etter at Peder Larsen og Margit Hansdatter flyttet over Dørja til Rogndalsbråtan en gang mellom 1862 og 1865, ser det bare ut til å ha vært igjen tre husmannsplasser under Skarra. Alle tre var bebodd ved folketellingen 1865, mens det både i 1875 og 1891 bare er oppført to husmenn på Skarraeie. Etter 1900 var det bare plassen i Lonemarka under Nedre Skarra som var bebodd. Andre plasser kan ha vært bebodd i kortere perioder, men mange av dem som nevnes under Skarraeie på slutten av 1800-tallet, har antakelig bodd der som losjerende eller som legdslemmer.

Folketellingen 1865

De tre plassene som var bebodd i 1865 var:

• Lonemarkaplassen, der enken Marthe Dorthea Sørensdatter bodde sammen med sin ugifte sønn, Hans Petter Pedersen. På plassen hadde de tre kuer og fire sauer, og det ble sådd 1/8 tønne hvete, 1/4 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satt 1 tønne poteter.
• Sandeberg, der den 77 år gamle enkemannen Ole Nielsen bodde sammen med en husholderske, Elen M. Hansdatter, som også var enke. De hadde ei ku og sådde 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre og satte 1/2 tønne poteter.
• På en av plassene under Skarraenga, sannsynligvis i Lonemarka, bodde den 78 år gamle enken Johanne Nielsdatter, som var «brugerske af Husmandsplads, understøttes af Fattigvæsenet». Hun hadde den ugifte datteren Gunhild Maria boende hos seg, samt den 20 år gamle leieboeren Arne Eriksen, som var dagarbeider. Johanne og Gunnild hadde ingen husdyr, men sådde 1/8 tønne bygg, 1/16 tønner havre og satte 3/4 tønne poteter.

Tollef Olsen og Kristiane Torgersdsatter (1867)

Seinere på 1860-tallet kan ekteparet Tollef Olsen og Kristiane Torgersdsatter ha bodd en kort tid på Skarraeie, siden sønnen Theodor ble konfirmert der i 1867. Han var født ved Hærebro i 1852, og foreldrene var Tollef Olsen og Kristiane Torgersdatter. Han kan ha vært fosterbarn på en av gårdene eller plassene under Skarra, men det kan også hende at foreldrene bodde en kort stund på Skarraeie, enten som leieboere hos andre eller som brukere av en av de plassene som nylig var blitt fraflyttet. Tidligere hadde de bodd på Gommerud, i Vestfossen og på Vikeie ved Mjøndalen:

• Hans Olaus Tollefsen, født 1850.
• Theodor Tollefsen, født 1852.
• Ingeborg Marie Tollefsdatter, født 1859.
• Annette Petrea Tollefsdatter, født 1862.

Folketellingen 1875

Johanne Nielsdatter døde i 1874, men ved folketellingen året etter var fortsatt to av de andre plassene under Skarra bebodd:

• Marthe Dorthea Sørensdatter, som nå var blitt 67 år gammel, bodde fortsatt som enke i Lonemarka. Ingen av barna bodde hjemme lenger, men hun hadde tre leieboere - en ugift snekker som het Ingebret Andersen, samt den 80 år gamle Ingeborg Ellefsdatter og den 10 år gamle Kristiane Larsdatter. De to sistnevnte ble forsørget av fattigvesenet.
• Ole Nilsen bodde fortsatt som enkemann på Sandeberg. Mens det 1865-tellingen står at han var født på Eiker, står det i 1875 at han var født i Nykirke på Modum i 1789. Elen Hansdatter var fortsatt husholderske, og nå bodde hennes datter, Anne Marie Pedersdatter, på plassen. Hun var født på i 1839 og livnærte seg av spinning.
• Under Nordre Skarra bodde den 33 år gamle Helge Halvorsen, som var jord- og skogsarbeider, sammen med sin kone Berthe Kirstine Thoresdatter, som var 46 år gammel. Det er mulig at de leide hus på gården, men det kan også tenkes at de i en kort periode brukte plassen etter den nylig avdøde Johanne Nielsdatter.

Anders Paulsen (1880)

Anders Paulsen som døde på Skarraeie i 24/11-1880, 90½ år gammel, var en «Bortlejet Fattiglem» som ikke etterlot seg noen arv. Han hadde to døtre - Pauline, som bodde på Loesmoen, og Daarthea i Vestfossen.

Husmenn etter 1895

Etter midten av 1890-tallet var det bare plassen i Lonemarka under Nedre Skarra som var bebodd. Her bodde først Anton Evensen og Annette Thorsdatter med sin familie fram til midten av 1920-tallet, og deretter den enslige husmannen Martinius Løff fram til slutten av 1950-tallet.

Se egen artikkel om Lonemarkaplassen.

Referanser

[[Kategori:Husmannsplasser]] [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] {{Eiker Leksikon}}