Betzy Akersloot-Berg
.jpg)
Betzy Akersloot-Berg, født Betzy Rezora Berg (født 16. desember 1850 i Aurskog, død 18. desember 1922 i Nederland) var marinemaler. Hun malte mye i Nord-Norge, og selv om hennes mannlige kolleger Otto Sinding og Peder Balke gjerne får æra for å ha gjort det nordnorske landskapet kjent, er hun minst like viktig i den sammenheng. Hun malte helst utendørs, en plein air, og under en utstilling av mange av hennes verker på Nordnorsk kunstmuseum, Sjøgata 1 i Tromsø fikk hun tittelen «Badass marinemaler». Selv om hennes kunst finnes i en rekke norske samlinger, har hun ofte blitt oversett. I 2019 ble hun kjent for et bredere publikum gjennom den nevnte utstillinga i Tromsø, og ikke minst gjennom et stunt der offentlige statuer i Tromsø og Harstad ble plassert i kasser liknende den hun gjerne satt i når hun malte ved sjøen.
Slekt og familie
Hun var datter av proprietær og selveier Caspar Berg (1828–1914) og Bertha Berg (1829–1912). De hadde seks barn, og Betzy var den eldste.
Hun ble i 1893 gift med visekonsul Gooswenius Gerardus Akersloot.
Liv og virke
Hun ble født i Aurskog, og døpt der den 2. februar 1851.[1] Da hun var noen få år gammel valgte faren å bli forretningsmann og tok med seg familien til Idd i Østfold. Der bodde de i 1865, men i 1866 ble hun allikevel konfirmert i Aurskog.[2] Senere ble han trelasthandler og agent i Kristiania. De bosatte seg der først i Stenersgata 22, der de var i 1875. I folketellinga fra 1885 bodde de i i Cort Adelers gate 18, og der bodde Betzy inntil hun flytta til Nederland.
Hun utdanna seg opprinnelig som sjukepleier, og virka i omkring fem år som sjukepleier og misjonær blant samer i Finnmark.
Etter å ha vendt tilbake til Kristiania rundt midten av 1870-åra begynte hun til undervisning på Den kgl. Tegneskole. Hun hadde først Wilhelm von Hanno som lærer, og fikk etter hvert også undervisning fra Peder Cappelen Thurmann, Frits Thaulow og Otto Sinding. Opplæringa besto i stor grad av kopiering, men hun malte også mye på egen hånd, og begynte tidlig å male ute i naturen i stedet for å ta med seg skisser til et atelier. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1882, og var også med der i 1884, 1891 og 1898. Hun var ellers med på en rekke kollektivutstillinger i Norden og i Nederland, og hun hadde i sin levetid tre separatutstillinger i Nederland.
Da Otto Sinding flytta til München fulgte hun etter, og fortsatte opplæringa hos ham. Hun fikk også anledning til å foreta en studiereise til Wien, der hun fikk se bilder av den nederlandske marinemaleren Hendrik Willem Mesdag. Da hun i 1885 traff ham og familien, valgte hun å flytte til Nederland for å male hos ham.
I 1893 gifta hun seg med Gooswenius Gerardus Akersloot. De kjøpte i 1896 et hus på øya Vlieland, «Tromp's Huys», der de bodde resten av livet. Dette huset er siden 1955 innreda som museum, med 182 av bildene til Betzy Akersloot-Berg.
Gjennom mange år reiste ekteparet årlig til Norge, der hun malte langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Det ble også en rekke malerier fra den nederlandske kysten. Hun var svært produktiv som kunstner, og hadde mottoet «Arbeid er livets lyspunkt». Hun så på malerkunsten nærmest som et religiøst kall. Kunstnerisk kan hun sies å være naturalist, i den forstand at hun var friluftsmaler. I de eldste maleriene finner man et nærmest impresjonistisk penselstrøk, der inndlytelsen fra Frits Thaulow er synlig. Dette endre seg etter at hun møtte Mesdag; fra andre halvdel av 1880-åra har hun overtatt han djerve penselføring. I 1890-åra fant hun sitt eget formspråk, med et friere og mer enhetlig uttrykk. Hun forholdt seg ikke til stilretninger, men til havet og norskekysten som emne. De aller fleste av verkene er marinemalerier, men hun har også motiver fra italienske landskap og antikke ruiner. Landskapene har ofte med handlingselementer, blant annet skip i storm og zeppelinere fra første verdenskrig. Hun var et særsyn når hun malte i hardt vær. Hun hadde da med seg ei trekasse med et sete, rom for malerutstyr og ei arbeidsplate - og en rød vimpel som vaiet i vinden.
Den største samlinga av hennes verker finnes i «Tromp's Huys» på Vlieland. I tillegg er hun innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Stavanger faste galleri, Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, Nasjonalmuseet i Stockholm, Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet og Frans Hals museum i Haarlem.
I forbindelse med en utstilling av en rekke av hennes verker på Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø i 2019, ble det gjort flere stunt for å få blest omkring henne. Prosjektet WOW - Walls og Women Tromsø malte et motiv inspirert av hennes verk på en naustvegg. Enda mer oppmerksomhet ble det da det ble satt ei kasse med rød vimpel på en statue av Roald Amundsen i Tromsø sentrum, med teksten «Han Roald som ho Betzy». Det samme ble gjort med en statue av kunstneren Antony Gormley. Dette stuntet vakte sinne hos enkelte som uttalte at Amundsens minne ble krenka. Det ble også satt opp ei kasse på statuen av Carl Gustav Fleischer i Harstad, og der ble kassa vandalisert av en mann som fikk løs på den med et hjulkryss. Fra museets side ble det gjort tydelig at dette handla om bevisstgjøring rundt det at det stort sett er menn som er plassert på sokler rundt om i norske byer, og at det må være plass til Betzy også.
Referanser
Litteratur og kilder
- Betzy Akersloot-Berg i Historisk befolkningsregister.
- Bell, Brit: Betzy Rezora Akersloot-Berg (1850-1922) : kvinne og kunstner. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Betzy Akersloot-Berg på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Betzy Akersloot-Berg i Norsk kunstnerleksikon.
- Malte naustvegg til ære for kvinnelig kunstner, iTromsø.
- Har vi plass til Betzy?, iTromsø.
- «Like Betzy», Nordnorsk kunstmuseum.