Christian Hagemann (1741–1812)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Christian Hagemann (født 31. juli 1741, død 19. april 1812) var offiser.

Virke

Hagemann ble født på Gausen i det som nå er Holmestrand. Bildet viser hovedbygningen på garden, som ble oppført rundt 1740 for faren.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Hagemann ble født på garden Gausen i Botne (nå Holmestrand kommune), og var sønn av oberstløytnant Caspar Friderich Hagemann (1712-1775) og Anne Maria Grøn (1717-1787). De fikk tolv barn, hvorav Christian Hagemann var nest eldst.[1] Han ble elev ved den Matematiske Skole i Kristiania 18. oktober 1757, og gikk der fram til februar 1762. Mens han gikk der, ble han kvartermester ved det 4. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment 1. januar 1757, han var da ennå ikke fylt seksten år. I en alder av sytten år ble han så fenrik reformé ved det samme regimentet 9. mai 1759.

Hagemann ble så utkalt til grensevakttjeneste i Holstein. På kontinentet raste sjuårskrigen 1756-1763, og fra 1758 utkommanderte kongen rundt 12 000 norske soldater til grensevakt. Hagemann var med her fra september 1762 til juni 1763, der han stod ved det 1. feltdragonregiment. Året etter han var kommet tilbake, fikk han gode skussmål av regimentsjefen O. F. Brockenhus:

23 Aar, 7 Aar tjent. Een Søn af Hr. Oberstl. og Ober-Inspectør udi Grevskabet Jarlsberg, Hr. Hagemann. Af god Exteriør endskjøndt liden og af god Conduite. Har lært Matematiquen ved den mathematiske Skole i Christiania og giver det bedste Haab om at blive en god Officer, var og nedkommanderet til Holstein i det sidste Aar ved første Felt-Regiment.[2]

Hagemann ble så sekondløytnant ved det 2. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment fra 1. januar 1766. Der var han i utgangspunktet ved Søndre Jarlsbergske eskadron, men 1. juli 1767 ble han forflyttet til Nordre Jarlsbergske eskadron, og 1. mai 1769 derfra til livkompaniet. 16. mai 1770 ble han forfremmet til premierløytnant ved Søndre Smålenske kompani i samme regiment. Drøye ti år senere, 17. januar 1781, ble Hagemann kapteinløytnant ved Nordre Smålenske livkompani (fra 1. januar 1784 «Smålenske dragonregiment»), og 12. juni 1782 fikk han kapteins karakter. Fra 10. juni 1785 ble han virkelig kaptein og sjef for Søndre Smålenske kompani.

Hagemann giftet seg 15. oktober 1784 med Beathe Dorothea Lützow (se nedenfor), og var i tida framover bosatt forskjellige steder i Østfold: Vielsen fant sted i Fredrikstad, der også eldste sønn ble født. Siden bodde de til leie på garden Sørli i Råde sokn, der de to neste barna ble født, og barn nummer fire ble født 1791 i Rygge. Hagemann deltok i kampene ved Kvistrum bru i Båhuslen 29. september 1788 under Tyttebærkrigen, og 19. desember samme år ble han forfremmet til sekondmajor. 5. mars 1790 ble han så premiermajor ved Akershus dragonregiment og sjef for Skedsmoske kompani, og 29. april 1796 ble han oberstløytnant ved Smålenske nasjonale dragonregiment og sjef for Nedre Romerikske kompani med ansiennitet fra 14. januar 1791.

Hagemann og familien fortsatte å flytte rundt i 1790-åra, nå på Romerike. De var bosatt på garden Nedre Sundby i Ullensaker i åra 1793 til 1795. Mens han var bosatt der, opplevde han å miste den åtte år gamle dattera Helene. Nesten i bygdeboka for Ullensaker skriver at «Hun falt i en brønn og druknet idet hun skulde vaske sitt leketøi, en liten melkekolle, fat og annet tilbehør. Denne brønnen har eksister på Sundby til like op i våre dager og blev siden kalt «Frøkenbrønnen».»[3]

Fra Ullensaker ser de ut til å ha flyttet til Skedsmo, og i 1801 var de bosatt på Sørstua Sør-Fossum i Blaker. Hagemann ble kommandør for Smålenske nasjonale dragonregiment og sjef for Nordre Smålenske kompani 9. april 1802. Han fikk obersts karakter 10. juni 1803, og 17. februar året etter ble han virkelig oberst og sjef for regimentet. Denne stillingen hadde han til han fikk avskjed i 1806 med 800 riksdaler årlig pensjon, Olai Ovenstad oppgir at avskjedsdatoen var enten 3. januar eller 21. mars 1806. som han fikk nyte i seks år til han døde 1812 i Moss.

Familie

Hagemann ble gift 15. oktober 1784 i Fredrikstad med Beathe Dorothea Lützow (født 24. april 1754 i Fredrikstad, død 15. desember 1826 i Moss), som var datter av generalmajor Henning Carl Lützow (1718-1805) og Helene Broch (1725-1813). De fikk seks barn:[4]

  1. Jasper Lützow Hagemann, født 27. oktober 1784 i Fredrikstad, død 6. april 1858 i København, generalløytnant. Gift med Harriet Hobart (1796-1868), to barn.
  2. Helene eller Helle Christiansdatter Hagemann, født 28. november 1786 i Råde, død 1793 i Ullensaker.
  3. Barthold Heinrich Hagemann, født 25. april 1788 i Råde, død 13. oktober 1866. Oberst og interrimskommandant på Akershus festning. Ugift.
  4. Carl Fredrik Hagemann, født 5. september 1791 i Rygge, død 9. januar 1869 i Stockholm, offiser. Ugift.
  5. Helle Christiansdatter Hagemann, født og død 1794 i Ullensaker.
  6. Theodor Christian Hagemann, født 3. april 1795 i Skedsmo, død 5. september 1827 i England. Ugift.

Fotnoter

  1. ↑ For mer informasjon om faren, se Unneberg 1953, side 65.
  2. ↑ Conduitlisten for 4. Søndenfjeldske dragonregiment, datert 31. mars 1764. Sitert i Hagemann, side 48.
  3. ↑ Ullensaker 3, side 373-374.
  4. ↑ Hagemann, side 48-54.

Litteratur

  • Axel Hagemann. Militærfamilien Hagemann : stamtavle med biografiske og personalhistoriske oplysninger. Kristiania: Det norske aktieforlag, 1901. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948.
  • Nesten, Hans Jacob Larsen. Ullensaker: en bygdebok. 3. Ullensaker, Komitéen, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Unneberg, Sigurd. Botne bygdebok. 1: Gårds- og slektshistorie. Botne, 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Hagemann_(1741–1812)&oldid=2352543»