EU

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «EF»)
Hopp til navigering Hopp til søk
I Norges hus i Rue Archimède 17 i Brussel (i EU-kvartalet) finner vi blant annet den norske ambassaden i Belgia og den norske EU-delegasjonen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023).

EU eller Den europeiske union er et statsforbund mellom 28 europeiske land. Det ble starta opp i 1950 som en kull- og stålunion mellom seks land, og utvida til et økonomisk fellesskap, EEC, i 1957. I 1973 ble fellesskapet uutvida med nye medlemsland, og det fikk navnet Det europeiske fellesskap, EF. I 1993 ble fellesskapet omdefinert til en union gjennom Maastricht-traktaten.

Norge søkte for første gang om medlemskap i 1962, men denne ble stoppa da Frankrikes president Charles de Gaulle la ned veto for å forhindre britisk medlemskap. En ny søknad fra 1970 ble trukket da Norge gjennom en folkeavstemning i 1972 valgte å stå utafor, og det samme skjedd i en ny folkeavstemning i 1994. Gjennom EØS-avtalen er Norge allikevel nært knytta til EU. Norge er også med i Schengen-avtalen som åpner for passfrie reiser mellom de 26 medlemslandene.

Medlemslandene

De seks opprinnelige medlemslandene er: Belgia, Frankrike, Tyskland (Vest-Tyskland til 1990, deretter det gjenforente Tyskland), Italia, Luxembourg og Nederland.

I 1973 kom tre nye medlemsland: Danmark, Irland og Storbritannia.

I 1981 ble Hellas medlem.

I 1986 ble Portugal og Spania medlem.

I 1995 ble Østerrike, Finland og Sverige medlem.

I 2004 ble Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia medlem.

I 2007 ble Bulgaria og Romania medlem.

Siste nye medlemsland er Kroatia, som kom inn i 2013.

Det er per 2023 sju kandidatland: Albania, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina. Island leverte søknad i 2009 og trakk den i 2015. Bosnia-Hercegovina og Kosovo regnes som potensielle kandidater, og førstnevnte er per 2023 nær å få kandidatstatus. Georgia har også påbegynt en prosess som kan lede fram mot kandidatstatus.

Storbritannia valgte i 2016 gjennom en folkeavstemning i forlate unionen, den såkalte Brexit. Grønland og Saint-Barthélemy, som er styrt av henholdsvis Danmark og Frankrike, har benytta sitt indre selvstyre til å forlate EU. Andre franske oversjøiske områder er del av EU.

San Marino, Monaco og Vatikanstaten ønsker ikke å være medlem, men bruker euro som valuta. Alle tre gjør dette fordi de hadde valutasamarbeid med land som gikk over til euro, og ble med over til den nye valutaen da den ble innført.

Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association) - EFTA - er et frihandelsforbund opprettet i 1960 som et alternativ til Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). Flere av EFTA-landene har forlatt EFTA for å bli medlemmer av EF, senere EU, og i dag har EFTA fire medlemsland; Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Alle EFTAs medlemsstater er del av EUs indre marked, og alle utenom Sveits er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. EFTAs hovedkvarter ligger i Genève i Sveits, men man har også et sekretariat i Brussel og et statistikk-kontor i Luxembourg.

Kilder

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle: «EU - Den europeiske» union i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. oktober 2023 fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union