Forside:Folkedrakter og bunader

Om Folkedrakter og bunader Folkedraktforsker Aagot Noss gjør klart til utstillinga «Folk og klede» på Norsk Folkemuseum i 1994. Foto: Bjørg Disington Folkedrakter og bunader er to begreper som ofte brukes om hverandre, men som beskriver to litt forskjellige ting. Folkedrakt betegner først og fremst bygdefolkets klær i førindustriell tid, det vil si fram til omkring 1850, mens bunader oppsto rundt 1900 som en gjenoppliving av folkedrakttradisjonen. Ut over denne tidsmessige forskjellen kan en også si at folkedrakt dekker alle slags klær, til fest og hverdags, mens bunaden primært er et festantrekk. Samtidig er det også en grunn til at begrepene brukes om hverandre: Bunadene er laget ut fra forskning på folkedrakter, og i områder hvor man godt inn på 1900-tallet fortsatt hadde en levende folkedrakttradisjon har de blitt videreført uten noe avbrudd.   Les mer ...   Smakebiter Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994. Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum (1994) Aagot Noss (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.   Les mer … Mann i bunad fra Numedal. Postkort fra Mittet, 1903. Nasjonalbiblioteket NEG S43 Menn i bunad er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Menn i bunad. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Gunhild Aarflot var gardkone på Ekset – og styrte ofte garden medan mannen var vekke. Foto: Heidi Thöni Sletten (2009) Gunhild Aarflot (fødd ca 1757, død 22. mars 1838) frå Bakken, Eikrem, Volda. Foreldra var Rasmus Larsson Eikreim og Sissel Jonsdotter. Den 28. juni 1789 gifta Gunhild Rasmusdotter Eikrem seg med Sivert Aarflot. Dei fekk fem born. Frå 1798 budde dei på Nedre Ekset i Volda. Som mange andre koner på Vestlandet måtte Gunhild styre garden medan mannen var vekke på fiske eller ute på forretningar. Sivert Aarflot skriv om kona si i sjølvbiografien (1815): I 1789 giftede jeg mig med en sund, driftig og i en tarvelig Huusholdning opdragen Pige Gunille Rasmusdatter Ekrem, der ei mindre end jeg blev omhyggelig for Jordforbedringens og Huusflidens Fremme.   Les mer … Johannes Eidnes på hans 80-årsdag. Foto: Harstad Tidende. Johannes Eidnes (født 18. oktober 1888 på Bjarkøy, død 21. februar 1974) var folkehøgskolelærer og mangeårig ildsjel i Troms ungdomsfylking, Troms husflidslag og fremfor alt Harstad bondeungdomslag, hvor han var æresmedlem. For sin innsats i skoleverket og ungdomsarbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Han var gift med Anna (Lauritsen) Eidnes (1903-1989). Johannes Eidnes var bror av skolestyrer Hans Eidnes.   Les mer … Kvinner frå Tysnes i Sunnhordland med svarthuve. Biletet er teke ca. 1920- eller 1930-åra. Gyri Vevatne (1856-1936) og søstera Anna (1860-1937). Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Svarthuve, også kalla Tysnes-huve, var eit hovudplagg for kvinner som var mykje nytta på Tysnes i Sunnhordland på 1800-talet og fram til ca. 1930-åra. Huva vart brukt til kvardags og helg. Huvene var laga av ulltøy, klede eller vadmål, og fôra med lerret, ullflanell eller anna stoff. Til stor stas kunne det vera fløyelshuver. Huva er sett saman av eit nesten rundt bakstykke og eit fasongskore framstykke. Breidde bak kunne vera frå omlag 26 til 36 cm. Fram- og bakstykket er sydd saman med maskin, eller med atterstyng for hand på dei eldste huvene. Sårkanten er synleg inni huva. Huva er kanta nede med eit smalt band, som også er løpegang for snor til å regulera vidda på huva.   Les mer … Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991. Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor. Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001.   Les mer …		Kategorier for Folkedrakter og bunader Folkedrakter og bunader ingen underkategorier   Andre artikler Felleklede Mariskodrakt Lørenskogdrakten Romeriksbunader Norsk folkedraktforum Pitesamisk drakttradisjon Nordlandsbunad Svarthuve Norsk institutt for bunad og folkedrakt Johannes Eidnes Sørsamisk drakttradisjon Draktskikken på Nordmøre og i Hemne Hedmarksbunader Totendrakta Gunhild Aarflot Bunaden for Bardu og Målselv Håtveit-jentun Oline Øverland Bunadtilvirker Montering av bunad Evas drakt Hulda Garborg Johannes Flintoes draktstudier Folkedrakter og bunader Bunad- og draktliste Ole Helgesen Gåvim (1774–1842) Finnskogbunad Gunvor Ingstad Trætteberg Lulesamisk drakttradisjon Salvar kamíz