 Redaktør Peter Oluf Klinge. var en avis som kom ut med sitt første ordinære nummer i Harstad den 2. april 1887. "Ordinære nummer" - fordi; prøvenummeret som var trykt i Mosjøen kom allerede 24. desember (julaften) 1886. Avisa gikk i litt i overkant av ett år, da den skifta navn til Tromsø Amtstidende. Stifter og redaktør Peter Oluf Klinge, som kom til strandstedet fra Trondheim med sin skriveskole i 1886, allierte seg med Rikard Kaarbø, stedets store «entrepreneur» og dermed fikk Harstadsjøen sitt «liberale nyheds-, avertissements- og afholdsblad.» Les mer …
 Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906 Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..
Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE. Les mer …
 Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen. Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka. Les mer …
Hordaland er ei lokalavis som vert utgjeven på Voss i Hordaland. Ho vart skipa i 1883, og var fram til 1972 ei Venstre-avis. Sidan har ho vore partipolitisk ubunden. Området avisa dekkjer, er kommunane Voss, Ulvik, Granvin, Vaksdal og Modalen. I Voss kommune har avisa ei dekning på meir enn 93 % av husstandane (2008).
Avisa vart omlagt frå fullformat til tabloid i oktober 2003. Ho kjem ut tysdag, torsdag og laurdag, med eit gjennomsnittleg sidetal på kring 28. Avisa er eigd av eit familieaksjeselskap, med disponent Astrid Kløve-Graue som største aksjonær. Redaktør sidan hausten 2013 er Elin Madsen. Les mer …
 Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene. var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni. Les mer … | 
