 Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834 var ei avis som utkom i Larvik 1834– 1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Venstre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).
Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834.Senere ble den eid av Andreas Lerche. Lauritz Schmidt solgte avisa i 1892 til sønnen Olaf Schmidt. I 1898 gikk den over til et aksjeselskap. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble morgenavis i oktober 1918 og var den første avis i Larvik som fikk rotasjonspresse. Les mer …
 Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.  Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.  Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.
Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916. Les mer …
 Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen. Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka. Les mer …
| 
