Forside:Bedrifter i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bedrifter i Skedsmo
Bedrifter i Skedsmo er en uferdig liste over bedriftene i kommunen fra omkring 1860 til 1960-åra. Oversikten bygger på kildene under tabellen. Samtidig er dette en invitasjon til innbyggerne og andre om å komme med utfyllende opplysninger om bedriftene og supplere og korrigere lista. Se Forside: Bedrifter i Skedsmo   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.

Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer …

Sagmesterboligen Taarnet 1920 - en typisk sagmesterbolig i Sagdalen, Strømmen.
Sagmester var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange oppgangssagene langs Sagelva i Skedsmo. Sagperioden startet i 1520 og opphørte med få unntak rundt 1860. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.   Les mer …

Shellstasjonen på Skedsmokorset.
Foto: Gunnar Haakensen
(ca 1960)
Den gamle ShellstasjonenSkedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken.   Les mer …

Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.
Foto: Bredo Nordal.
Henry Nordal & sønn A/S i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum.   Les mer …

Trevarelokalet Strømmen 1933
Trevarelokalet Trevar’n ble oppført i 1895 som et velferdsbygg for arbeiderne ved den da 11 år gamle Strømmen Trævarefabrik, kalt Arbeiderlokalet. Allerede fra starten ble det brukt som spiselokale innenfor arbeidstiden og fest- og forsamlingslokale utenom arbeidstiden. Samtidig ble det benyttet som demonstrasjonshus for fabrikkens kunder. Fra 1921 til 1931 hadde Strømmen Sparebank sitt første ekspedisjonslokale her.   Les mer …

Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.

Oppdemming var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.

Sagelva i Skedsmo har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.

  Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Bedrifter i Skedsmo/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bedrifter i Skedsmo
 
Andre artikler