Sigmund Ove Førde (født 23. mars 1915 i Vikebygd, død 12. april 2015) var bonde og generalmajor.
Han var sønn av sparebankkasserer og gårdbruker Thomas Johannesen Førde (f. 1876) og Serine Simonsdatter Førde f. Oue (f. 1870). Opprinnelig var navnet hans Sigmund Oue Førde, altså moras pikenavn Oue og ikke mannsnavnet Ove. Dette ble endra på et senere tidspunkt.
Han tok befalsskolen i Artilleriet i 1937. Under andre verdenskrig var Førde elev ved Krigsskolen. Etter at de norske styrkene kapitulerte, tjenestegjorde Førde i England, blant annet som bataljonssjef. Vinteren 1944/45 leda han et kompani i Finnmark som var med på frigjøringa av fylket. 19. oktober 1945 ble han tildelt St. Olav-medaljen for «personlig innsats for Norge under krigen».
I 1955 ble Førde utnevnt til oberstløytnant, og året etter drog han til Bonn som norsk forsvarsattache. Seinere var han blant annet stabssjef ved Luftkommando Nord-Norge (fra 1960) og sjef for Luftforsvarets stab (fra 1964). I 1971 ble han sjef for den norske militærmisjonen ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Les mer …
 Nora Kiperberg fotografert på Fjordsyn i Volda i april 2015. Foto: Svein Aam (født 11. februar 1912 på Fremmerlid i Skodje, død 15. desember 2015 i Volda) var friviljug sjukepleiar under felttoget i Romsdalen i 1940 og seinare sjukepleiar ved Volda sjukehus. Foreldra hennar var Hilda og Aret Tomren, og dei flytte etter kvart til Sjøholt i Ørskog kommune der Nora voks opp. Les mer …
 Faksimile fra avisa "Strilen" 26. februar 2000; omtale av Marie Mangersnes i anledning hennes 100-årsdag. (født 26. februar 1900, død 12. august 2003) budde i Radøy kommune. 26. februar 2000 fylte ho 100 år, og i ein annonse i Bergens Tidende vart det bedt inn til feiring: «Dei som vil helsa på jubilanten på dagen er hjarteleg velkomne til Hordaheimen i Bøvågen mellom kl. 14 og 18». Ho døydde tre år seinare, 103 år gammal, og vart gravlagt på Manger kyrkjegard. Les mer …
 Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard. Les mer …
Anne Sorteberglien (fødd 6. februar 1912, død 4. mai 2019) budde i Ål i Hallingdal. Ho var mor, «Gommo», oldemor og tippoldemor, med over 100 etterkomarar. Då ho fylde 102 år, skreiv Aftenposten at «Tross sin høye alder er jubilanten en klar og oppegående dame, som trives godt på Ål bu- og behandlingssenter».
Ho var dotter av gardbrukar Ole Larsen Holepladsen (f. 1882) og husmor Guri Haakensdotter Holepladsen (f. 1884), og vaks opp på Holeplassen i Ål. Anne mista faren då ho var 14 år gamal, då han fekk blindtarmbetennelse og måtte dra til sjukehuset med tog. Reisa vart for lang, så han kom ikkje fram i tide. Mora vart då att aleine med sju ungar.
Ho vart gift med Torleif Sorteberglien (1910–1997). Dei fikk ti born. Tre av dei døydde i 30- og 40-årsalderen av kreft. Anne og Torleif dreiv gard, og ho hadde ansvaret for støylsdrifta gjennom meir enn 50 år.
I 1997 mista ho mannen. Då han vart sjuk kort tid før flytta dei til Ål bu- og behandlingssenter, og der budde ho resten av livet.
Les mer …
 Anders Sukkestad bak rattet på sin 1951-modell Ford Custom Business Coupe V-8. Foto: Ukjent (født 19. september 1906 i Østre Toten, død samme sted 11. februar 2011) var gardbruker på Øvre Sukkestad, Østre Toten kommune. Sukkestad tilhørte en bondefamilie som var mye brukt i styre og stell på Østre Toten, og han hadde ei lang rekke tillitsverv gjennom sitt lange liv. Blant annet satt han i styret for Toten privatbank i 40 år. Anders Sukkestad ble 104 år gammal, og kjørte bil til han var 100. Les mer … | 
