 Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
 Martha og Jens Fodstad gifter seg (ca. 1935). Bryllupsfesten ble holdt hjemme i Nyland, der Martha bodde fra 15-årsalderen. Brudeparet flankeres av foreldrene hennes. Foto: Familiealbum (født Bredli 7. august 1897 i Østre Toten, død 13. mai 1985 i Oslo) var husmor.
Hun vokste opp i Nordlia, som datter av Ingeborg og Johan Fredrik Bredli (1869-1947). Bredli-familien bodde først i Smedstuggun, en plass under garden Breili (Bredli), men rundt 1912 kjøpte de småbruket Nyland. Bredli-folka tilhørte indremisjonsmiljøet i bygda, og Martha ble medlem av Nordliens K.U.F. I 1918 satt hun som styremedlem i foreninga. Martha var også aktiv i avholdslosjen Nordliens Haap.
Hun gifta seg rundt 1935 med den 11 år eldre jernbanekontoristen Jens Maurits Fodstad (1886-1945), født på Toten, men bosatt i Oslo. Martha og Jens Fodstad, som ikke fikk noen barn, bodde i ei leilighet i Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Denne overtok de etter Jens' mor Johanne.
Martha Fodstad var enke i 40 år. Mannen døde alt i 1945, mens hun levde til 1985. Hun var åndsfrisk til det siste og satt i mange år som medlem av menighetsrådet i Grønland menighet. Martha Fodstad var også glad i å reise, ikke minst med tog, som hun gjorde gratis fordi mannen hadde vært jernbanemann. Mot slutten av livet fikk hun grønn stær og ble nærmest blind, og derfor bodde hun de siste åra på Blindemisjonens hvilehjem i Ullevålsveien. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
Stor-Nøkleberg, til daglig bare Nøkleberg, er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 141, bnr. 1 og 2). Eiendommen består i tillegg av Stubberudskauen (gnr. 136, bnr. 2 og 7), Sandåker (gnr. 143, bnr. 1) og Øver-Nøkleberg (gnr. 143, bnr. 1). Til sammen hører det ca. 570 mål dyrka jord og 1640 mål skau til garden. Dette gjør Stor-Nøkleberg til den største landbrukseiendommen i Nordlia.
Nøkleberg ligger ved vegen Nordlihøgda. Herfra går det allé fram til tunet. Den gamle bjørkealleen fra 1928 ble i 2015 hogd ned og erstatta av lindetrær. Les mer …
 Ole Skattum Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren Ole Skattum (1799–1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til Hjeld Brænderi, et av de små samvirkebrenneria på Toten.
Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller framhaldsskole. Skattum satt i det første forstanderskapet for Lom og Skjåk sparebank, grunnlagt i 1873. Les mer … | 
