| Om Nordlia
|
 Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja. Foto: Svein Riste (2006) Nordlia er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012).
Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Boka Om Husfliden i Norge ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum. (født 1799 på Toten, død 1884 i Østre Toten) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok Om Husfliden i Norge.
Skattum var bonde på garden av samme navn, i Nordlia i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden Skattum var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på Grundset, omreisende handelskarer og lokale landhandlere.
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda Nordlihøgda, ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.Ole Skattum fikk i 1868 Norges Vels sølvmedalje for treskjeene sine. Les mer …
John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune. Les mer …
 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer …
 Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet. Les mer …
| Skattum
|
|
Foto: Flyfoto fra ca. 1950
|
| Alt. navn:
|
Skatum
|
| Sted:
|
Nordlia
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Kommune:
|
Østre Toten
|
| Gnr.:
|
135
|
| Bnr:
|
1 og 3
|
| Adresse:
|
Nordlihøgda 302 og 304
|
Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135, bnr. 1 og 3).. Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med matrikkelgarden Skattum; husmannsplassen Skattumenga (bnr. 2 og 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).
Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.
Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen Svartås. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket Sveom.</onlyinclude>
Gardsnavnet
 Øvre og nedre bygningen på Skattum.  Låven på garden. Foto: Trond Nygård (2013) Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge Norske Gaardnavne «maaske den paalideligste». Preposisjon: på. I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig
Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, i Vang, Gran og Høland.
Garddeling og sammenslåing
Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.
Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra Sogn, brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.
Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum
I boka Om Husfliden i Norge
(1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.
Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):
"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet.
O. J. Skattum"
Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.
Leirdal-familien
 Det tidligere kubeitet på Skattum. Utsikt mot Mjøsa og Nes. Foto: Anna Rogstad (2018)  Edvard, Peder og Torborg Leirdal ca. 1920 (ukjent fotograf). Peder (1917-93) tok over bnr. 3 etter foreldra i 1955 og bnr. 1 i 1965. Edvard og Torborg Leirdal var sogninger, men giftet seg her i 1916 og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til Leirdal.
I 1916 hadde Anders Ormbergstøl vært i Amerika ei tid og kom tilbake for å hente sin forlovede, men han var ikke helt sikker om de skulle reise tilbake igjen eller ikke.
Så han tok seg en tur over til Gudbrandsdalen og nedover der og såg på noen eiendommer og kom så til Ringsaker. Der var det et par jostedøler som hadde kjøpt gard i den tiden.
Om det var vinterstid, så kom han sikkert over isen, for han hadde hørt om noen garder som var til salgs på Toten også. Han hadde vært innom flere garder der, men likte best Skattum. Det var ikke så høy pris, for den var dårlig vedlikeholdt og hadde blant annet to gamle trekkfulle tømmerbygninger den gangen, men låven var ganske ny.
Jordene var ikke så mye å skryte av, men det så vel ikke vestlendingene, for de var ikke vant til så store flater. For det var noen jorder på to-tre mål og så lå det noen store steinrøyser. For stein var det mye av der, men det skremte ikke sogningene.
Anders fant ut at det var bedre å bo og bygge i Amerika, så han reiste tilbake dit.
Faren til Anders, Kristen Ormbergstøl, reiste så over til Toten for å ordne med handel av garden Skattum. Kristian Ormbergstøl var nr 2 i søskenflokken, så han skulle egentlig ha garden, men søsteren Torborg og hennes forlovede Edvard Leirdal ble også med på turen.
Kristian og Edvard drev garden sammen i noen år. Kristian kjøpte garden Skattum 25. oktober 1916, for kr 8500,- fra Helge Røise.
Skjøte ble tinglyst 1. november 1916.
I 1941 fikk Edvard odelsskjøte på hjembruket i Leirdalen, så han og Torborg flyttet til garden i april 1942 og drev så til datteren og mannen tok over i 1956. Edvard, født 1896, død 1969 i Leirdalen, gift 1916 på Østre Toten med Torborg, født 1888, død 1982 i Luster. De fikk 4 barn:
- Peder, født 1917, Toten, død 1993, Nord Trøndelag. Gift 1945, Nordlia med Magnhild Olsdatter Hagaseth, født 1922, Torpa, død 2010, Lena. Peder og Magnhild tok over garden Skattum. Peder forpaktet garden fra 1942 til 1955, da fikk han skjøte på garden, bnr 3. Bnr 1 tok han over i 1965. Deres sønn forpaktet garden fra 1984 til han fikk skjøte i 1989. Peder og Magnhild har 2 barnebarn.
- Kristen, født 1922, Toten, død 2012, Lærdal. Han flyttet til Luster med foreldrene og ble gardsbruker i Leirdalen (bnr 4). Gift med Maria Andersdatter, født 1921, død 1991. Kristen og Maria har 2 sønner, 1 datter, barnebarn og oldebarn.
- Erik, født 1924, Toten. Ble igjen på Toten hos sin eldste bror, men ble syk og døde alt i 1946, ugift.
- Johanne, født 1926, Toten. Flyttet til Luster i 1943 og ble gift i 1950 med gardbruker Johannes Olsen Leirdal i Leirdalen, født 1924, død 2013. De tok over hjembruket hennes i Leirdalen (bnr. 2). Johanne og Johannes har 2 sønner, barnebarn og oldebarn.
Husmannsplasser
Kilder og litteratur
Se også
Koordinater: 60.73522° N 10.74768° Ø Les mer … |
|
|
|
|
| Kategorier for Nordlia
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
