Boka Om Husfliden i Norge ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum. Ole Skattum (født 1799 på Toten, død 1884 i Østre Toten) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok Om Husfliden i Norge.
Skattum var bonde på garden av samme navn, i Nordlia i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden Skattum var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på Grundset, omreisende handelskarer og lokale landhandlere.
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda Nordlihøgda, ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.Ole Skattum fikk i 1868 Norges Vels sølvmedalje for treskjeene sine. Les mer …
Emil Nordby. Foto: Normann (1952)
Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han.
Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.
Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:
| Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.
|
|
|
Les mer …
Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer.
Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer …
Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907).
Hans Sverre Sommerfeldt (født 19. mars 1820 i Moss, død 23. september 1907 på Gjøvik) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på Toten, og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver Hans Sommerfeldt og Olava Fredrikke f. Weidemann. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand.jur. Sin første praksis hadde han på Toten, hos sin morbror Christopher Christian Weidemann. Også Weidemann var sorenskriver, med garden Billerud som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden Bakke, et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved Kapp var på denne tida et område med mange embetsmenn. Les mer …
|