 Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden. Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum Martin Kalrustad (født 24. februar 1855 i Nordlia i Østre Toten, død ca. 15. november 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen Skattumenga, arbeid som gardskar på Skattum i ungdomsåra og drift av egen gard (Øver-Kallrustad) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet.
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlige kilder (mest folketellinger) og et rikt fotomateriale. I familiealbumet til svigerdattera Ranveig Kalrudstad er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og helg. Også muntlige kilder er brukt i noen grad. På 1990-tallet var det fortsatt noen eldre folk i Nordlia som kom i hug ' n Mattin Kæillrusta. Naboen Oskar Bekkelund (1917-97) fortalte f.eks. at han hadde fått den første øksa si av bonden på Øver-Kallrustad. Les mer …
 Fabrikken Lindkon, som Lindstad bygde i 1949. Bygningen ble revet i 2015. (2013) (født 1. juni 1887 i Østre Toten, død samme sted 12. juli 1980) var fabrikkeier og kjøpmann i Østre Toten. Han dreiv trevarefabrikk, konfeksjonsfabrikk og manufakturforretning. Han ble født på Kvemsøgarden, men vokste opp på småbruket Lindstad i Skreien i Østre Toten, som sønn av Nils og Johanne Lindstad. Faren dreiv som snekker attåt bruket, mens mora var veverske. Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten. Les mer …
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.
Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania.. Les mer …
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer …
 Flyfoto tatt over Alm. Vi ser nordover, mot Gjøvik og Mjøsa. Foto: Widerøe Alm (gnr. 20/1) er en storgard i Fjellsmarka i Vestre Toten kommune, ved grensa mot Østre Toten. Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Alm har gitt navn til vegene Almshøgda og Almskogen.
Stedet er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Les mer …
 Kristian Ørud (ukjent fotograf). (født 27. februar 1878 på Skjefstad i Østre Toten, død 2. juli 1946 på Ørud) var gardbruker og politiker ( Bondepartiet). Han var ordfører i Østre Toten i perioden 1923-25 og stortingsmann fra Oppland fylke 1926-36. I hele 17 år, i tidsrommet 1921-1938, var han også fylkesformann for Oppland bondeparti. Han vokste opp på garden Ørud, som faren kjøpte i 1879. Kristian Ørud tok over eiendommen i 1904. Han hadde da gått to år på amtsskolen og tatt kurs ved landbrukshøgskolen på Ås. Ørud ble valgt til første varamann i herredsstyret i 1910, og fra 1919 til 1931 var han fast møtende representant. Les mer … | 
