Johan Olsen Gunnerød (født 17. november 1847 i Svinndal i Våler i Østfold, død 28. juli 1920 i Østre Toten) var meierist og landhandler, seinere gardbruker i Østre Toten.
Johan vokste opp på garden Gunnerød i Våler, men kom til Østre Toten på midten av 1870-tallet. Foreldrene Ole Andersen og Anne Helene Amundsdatter hadde vært leilendinger på garden Gunnerød, men i 1874 kjøpte Johan og broren, Anton, garden av eieren Jens Pedersen. Brødrene eide denne garden sammen fram til 1899, da Johan solgte sin del til Anton. På dette tidspunktet eide Johan en gard på Toten, og var godt etablert der.
Johan kom til Toten som elev ved Lensbygdens meieriskole på garden Gjerstad i Lensbygda. En av meierskene og lærerne på meieriskolen var Lina Mathilde Nilsdatter f. Riise fra Lensbygda. De giftet seg 22. september 1876 i Våler. Den første sønnen deres ble født i Våler i 1877, men de dro snart tilbake til Toten. Senere drev Johan og Lina som meierister, og var forpakter av det nystarta Olterud meieri i Skreien. 9. februar 1879, i forbindelse med dåpen til sønnen Nils i Hoff kirke, ble han i kirkeboka titulert som «Meierimester», bosatt på Olterud. Ekteparet dreiv også et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. På slutten av 1880-tallet forpakta Johan garden Grytenholm, men i 1890 ble han sjøleier, da han kjøpte eiendommen Krabysanda. Johan kjøpte Krabysanda av Mathias Brøndstad. Les mer …
 Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt. Les mer …
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.
Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania.. Les mer …
 Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery». ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Øver-Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918.
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer … | 
